Døm gær’ne…..

Vått og grått….

Typisk…Når endelig fridagene kommer, er det grått og trist ute. Men heldigvis lar vi oss ikke bli plaget av litt vått på bakken eller i lufta, Dimma, Snorre og jeg – men det er ikke fritt for at det er mindre fristende å bevege seg utenfor døra nå.

Jeg har endelig fått opp agility-banen..puh…det var tungt å bære de forskjellige hinderene fra driftsbygningen og ned på treningsbanen (Ja, jeg kaller den for det  - selv om det bare er en liten gressflekk bak garasjen ;-D), men med litt hjelp fra mannen i huset gikk det ganske så greit. Og i løpet av en halv time var banen på plass. Og så må jeg innrømme at hundene og jeg har IKKE prøvd den ennå, men har tenkt til å ta en liten økt i ettermiddag, kanskje…. Siden det regner ute, blir både Dimma og Snorre av en eller annen grunn mer “innehunder,” og maser ikke på meg at vi skal ut på tur. Derfor passer jeg på å gjøre litt forskjellig inne som jeg burde ha gjort for lenge siden. Nå venter jeg på at gardinene skal vaske seg ferdig, sånn at jeg endelig får hengt de opp på badet. Hysj, da – men det har tatt meg nesten 1 år å få gardiner på badet, altså!! 

Her om dagen da vi rusla oppover veien, kom det plutselig ett rådyr springende over veien rett forann Dimma, Snorre og meg, og mine to rådyr-elskere holdt jo på å gå av skaftet. Snorre fikk dobbelt med krefter, og prøvde alt han kunne å springe etter det stakkarslige rådyret. Litt lenger nede på jordet sto mamma rådyr og ventet i spenning på den forskremte ungen sin. At det kunne sees et 5 meter langt bremsespor etter skostørrelse 38 på grusveien, er nok ikke så langt fra sannheten, tror jeg. Så nå har jeg bestemt meg for at Snorre får bli pappa-gutt igjen….

Celebert besøk….

I går kom endelig den etterlengtede dagen, og Dimma og jeg ventet i stor spenning på vårt besøk. Vi hadde nemlig avtalt med Nina og Kero at vi skulle gå tur sammen på ettermiddagen, og så var vi jo veldig nysgjerrige på om dette her skulle gå bra. Jeg bestemte meg for at Snorre skulle få bli hjemme i dag, og at Dimma og jeg skulle få litt kvalitetstid sammen. Det er jammen så lenge siden sist.

Kommer dem ikke snart, da???

Like etter kl. 17 kjørte Nina inn på gårdsplassen vår, og det er ikke fritt for at jeg hadde litt sommerfugler i magen. Ut av bilen spretter det ei lita, sporty og smilende jente….. og ut av buret hopper en nygredd og hel-skjønn svart pelsdott, og Dimma og Kero hadde ingen problemer med å aksptere hverandre.

Hei, hei – må bare snuse litt på deg og rundt deg….

Nina var akkurat sånn som jeg hadde forestilt meg – en trivelig og kjempe-koselig jente. Vi fant tonen med en gang ( i allefall følte jeg det sånn) og praten gikk livlig fra første stund. Siden Nina følger litt med på bloggene, har vi jo også “felles bekjente”, så vi manglet i allefall ikke på ting å prate om.

Vi lot Dimma og Kero få leke og springe litt sammen i hagen før vi la ut på tur. Og tida bare fløy avgårde. Vel, hjemme igjen var det tid for fotosession. Og dem var jo så vakre sammen, Dimma og Kero.

Se så flotte dem er…

En veeeldig populær Nina…..

Blir så tørst atte…..

Og selv om jeg prøvde alt jeg kunne for å ta noen fine bilder da de sprang rundt på gårdsplassen, gikk det ikke så bra. Men her får dere en utydelig smakebit på at leken var god!

Plutselig dukket Snorre opp. Rune visste ikke at Kero var her (Rune lå jo og sov i stresslessen da jeg fikk besøk) og hadde derfor Snorre løs i hagen nede ved garasjen. Og da Snorre hørte stemmen min, var han ikke sen om å legge i vei bort til meg. Så da Snorre rundet hushjørnet, traff han rett på Kero. Dessverre rakk vi ikke å gripe inn før det ble et lite basketak mellom dem. Nalle og Snorre hadde jo en liten brudulje dem, også, men nå er dem jo venner….Så jeg håper at Kero og Snorre kan bli venner etter hvert!

Sjekk dem øya til Snorre…rett før det braker løs…

Nå håper jeg på at det kan bli flere turer sammen med Nina og Kero framover, for vi har hatt en super-duper dag!

Og til alle dere som skal til Kongsberg i helga, dere kommer til å treffe Nina og Kero der!

Lykke til alle sammen og GOD HELG!

Hei, igjen!

Ikke for at det skjer så mye her på Ophus, men regner med at det er flere som lurer på hvor det har blitt av oss og hva vi holder på med????

I påsken var vi hjemme. Ingen av oss hadde lyst til å dra på hytta og til snø’n. Jeg er glad i snø, men nå syns jeg det var deilig å være hjemme hvor snø’n så godt som var smeltet/regnet bort! Så istedet hadde vi en del gjester her i påsken, og det var jo kjempe-koselig. Vi inviterte naboene, som vi hadde veldig god kontakt med på Greåker og som vi fortsatt har god kontakt med, på middag med god drikke til. Balder var med, og det var Dimma veeeldig glad for! Tror jammen ho har lett for å forelske seg jeg, den jenta mi – for makan til dåring!! Snorre brydde seg ikke om Balder – han var bare en ung-fòle som var på besøk og det var ikke noe viktig besøk, heller. :-)

Ikke at dagene våre er så spennende og innholdsrike, men litt kan jeg vel kanskje klare å kludre ned….Vi nyter de fine dagene med sol og pent vær. Det er både spennende og skremmende å gå rundt i hagen for å se hva som dukker opp i blomsterbedda, og jeg simpelthen elsker å grave fram den ene vårblomsten etter den andre under “bøsset” jeg ikke var flink nok til å fjerne på høsten i fjor….Å, som jeg gleder meg til å sette mitt eget preg på denne hagen framover – bare synd at jeg ikke har grønne fingre sånn som Nina!! :o) (Koselig at du prøvde å ringe meg, Nina, og så synd at jeg jobba hele den uka, for da er jeg ikke så flink til å følge med på mobilen min…men vi tar en prat en annen gang!!)

Vi gjør ikke så mye om dagen. Egentlig har det vel vært litt for mye jobbing, kjenner jeg, og det går dessverre utover både humøret mitt og “gulla” mine. Men dem to er jo så himla forståelsesfulle, da..Både Dimma og Snorre skjønner at det ikke er noen vits i å mase på meg når jeg jobber netter – dem ligger stille og rolig sammen med meg mens jeg sover på formiddagen og venter….Herre-min-petrus så flinke dem er!!!

Men litt må jeg jo få lov til å skryte, da: Jeg har begynt å trene i trimrommet…OG jeg har begynt å JOGGE sammen med Snorre og Dimma!!! Første gangen var det litt keitete å få til ..med bånd her og bånd der…en hund som sprang på venstre siden og en hund som sprang på høyre siden og som plutselig fant ut at det var mer spennende å springe på den andre siden….Men NÅ tror jeg vi har fått det i boks! Nå springer begge to på venstre siden av meg, og snusing får pent vente til jeg sier at det er greit! Og det tar ikke mange minuttene før det er greit – blir jo sååååå sliten, da, for jeg har vel ikke jogga på mange, mange, mange år!!! Det er litt rart å tenke på….men før Snorre begynte på “lykkepillene” sine, var det han som blei mest sliten…nå er det Dimma og meg – mest meg!! Snorre kan liksom ikke få nok, han nå.

Egentlig syns jeg han er en pest og plage i positiv forstand – men til tider blir det rett og slett litt for mye av det gode!! Han slapper liksom aldri av lenger!! Så det må jeg bestemme for han. Hvis han får styre som han vil, ja, da er det bjeffing meg her og bjeffing meg der på alt som rører på seg og som lager lyder han både liker og ikke liker. Hjeeelp!! Mens Dimma, har blitt mer rolig av seg. Det ble veldig merkbart etter den siste løpetida ho hadde nå i februar/mars. Ho er den roligste av dem to nå, og liker ikke så mye mas. Ho sier selvfølgelig ikke nei takk til litt lek…bare det ikke blir for voldsomt og for lenge. Da kommer ho “tassende” bort til meg for å slappe av…..hmmm…så annerledes!!

Tja, hva mer er det å fortelle? Jo, jeg har hatt litt trening med Dimma i å overse traktorer, fly, lastebiler og sykler. Miljøtrening når det gjelder fly, kan jeg jo bare slå i fra meg i disse vulkanstøvsky-dagene…Ikke et fly å se!! Traktor derimot, dem ser vi stadig vekk ettersom bonden har startet med våronna. Og Dimma og jeg er i full gang med å trene på at traktorer er noen kjedelige og uinteressante skapninger…Vi står i veien og ser og ser og ser på traktor’n som kjører fram og tilbake, fram og tilbake ute på jordet…Gjesp….

Det går så fint så lenge ikke Snorre er med, for han hisser bare opp situasjonen. Hvis Dimma gir uttrykk for litt misnøye, ja, da kan du være sikker på at Snorre vet å følge det opp og vel så det. Han gir seg ikke med det første, og da blir Dimma “liksom” litt redd. Ho ser på meg med dem forskrekkede øynene og søker bort til fanget mitt – akkurat som om å ho søker trøst! Innerst inne er nok den jenta veldig smart! Jeg tror at ho er fullstendig klar over at det er ho som gjør Snorre så til de grenser gal med den bjeffinga si, og ho forventer nok en skikkelig reprimande på den gutten av meg….noe han selvfølgelig får, også! Så jeg har funnet ut at det er best at dem ikke er sammen når jeg skal trene på dette…

Dessverre er det sånn at det er Snorre som har litt dårlig innflytelse på lille-frøkna mi. Det er ikke hans skyld, men det er nok jeg som har vært litt for slepphendt med han da Dimma kom til oss. Nå må jeg beklageligvis gi Snorre strenge kommandoer som “ligg, sitt, bli” når det skjer noe spennende – bare for at han ikke skal gjøre situasjonen mer spennende enn det den er. Det kan f.eks. være når det ringer på døra, eller når det kommer ukjente besøkende til oss. Ligger Snorre, i ro – da bryr ikke Dimma seg så mye om det ringer på døra eller at det kommer folk på besøk til ungdommen i underetasjen. Ho gir fra seg et lite boff eller knurr, og så er ho ferdig med det….Snorre derimot som aldri har brydd seg om dette før da han var alene, blir nå helt krakilsk…Vokterinstinktet kan vel ikke bli mer på topp!!

Ellers går dagene med til å planlegge alle gjøremål framover….vi som har både hus, hytte, båt og camping-vogn…puh….det er litt for mye av det gode liv, påstår jeg da. Det skal vaskes og beises og …..

Camping-vogna har vi bestemt oss for at vi skal beholde denne someer’n, også, så får vi se hvor ofte den blir benyttet av ungdommen i huset her. Dabber interessen av, ja, da er vi nok ikke sene om å kvitte oss med den, tror jeg. Båten er bare en sånn liten sak vi har hatt for å komme oss ut på sjøen noen timer. Det er mest Rune som har brukt den når han har hatt et enormt behov for å fiske…Den er hverken stor eller fin, men bra nok til den bruken….Hytta trenger jeg vel ikke si så mye om…

Livet er herlig, ikke sant dere??? :-)))