torsdag 31. desember 2009

Godt Nytt År

IMG_1694

 

Vi feirer dagen her på Ophus stille og rolig – Rune, Simon, Snorre, Dimma og jeg. Vi håper at det ikke blir så mange raketter her når klokka slår tolv slag, sånn at vi alle kan gå inn i det nye året med ro i sinnet.

Vi ønsler alle våre nye (blogge)  venner et riktig Godt Nytt År, og ser fram til å treffe flere av dere i året som kommer, og også bli bedre kjent med dere vi allerede har truffet.

Klemmer fra

Snorre, Dimma og Camilla.

 

onsdag 30. desember 2009

Fredelige romjuls-dager…..

IMG_1388

Vi nyter dagene med snø og sol og blå kalde, men det gjør ikke noe at det er så kaldt ute. Det er ikke ofte vi har skikkelig vinter i jule-høytiden her i Østfold. Stort sett har ikke snøen kommet før langt ut i januar eller februar – knapt nok det – og milde vintere er noe vi har friskt i minne, vi østfoldinger. Men i år er det annerledes – alt er forresten annerledes denne jula.

IMG_1380 

Litt rart å feire jula i et nytt hus på et nytt sted så landlig…stille og rolig. Å, som vi nyter det. Det er nesten som å være på hytta nå. Vi går turer i skogen, lite trafikk og masse rikt dyreliv. Fuglene kvitrer der de sitter i juleneka, musene er et eller annet sted langt ned i bakken langt under snø’n, i følge Dimma og rådyra er der ( sier Dimma) selv om dem er et sjelden syn nå.

IMG_1382

Julaften feiret vi her hos oss selv om jeg dro avgårde på jobb på natta. Rune fikk være kokken – eller han er alltid kokken. Jeg er en meget miserabel husmor – ikke liker jeg å gjøre reint og ikke liker jeg å lage mat!! 1.juledag var vi bedt til svigermor. Der var også broren til Rune med familie. Dimma fikk leke litt med lille Eirik og Mathilde, mens Snorre var mest opptatt av å følge med farmor ute på kjøkkenet – der all den gode maten var!! I går hadde jeg mamma og søstra mi med unger til middag, og da er det jammen praktisk å ha et stort spise-bord. Så at vi har brukt tid på å være sammen med familien i år, er sikkert og visst. Dessverre har “basseluskene” kommet hit til oss, også. Både Rune og Daniel snørrer, hoster og er i dårlig form. Simon og jeg krysser fingrene for at vi skal holde oss friske.

IMG_4382

Som dere vet, ønsket jeg meg hodelykt til jul, og av min snille Simon-sønn fikk jeg nettopp det. Jeg ble så ufattelig glad for den, og den har vært i flittig bruk allerede. Tenk at jeg nå kan rusle opp i skauen på kvelden med hundene uten å bekymre meg for mørket. Det hjelper jo at snøen lyser opp i tillegg – og månen, også. I går ruslet vi seint, tror klokka var nærmere halv elleve. Det var en veldig fornøyelig tur. Ingen av hundene boffet en eneste gang, men gikk rolig sammen med meg. Dimma har blitt flinkere til å gå i flexi-båndet nå – ho har sluttet med å dra så veldig.

IMG_1142

Snorre som alltid har gått stille og rolig ved siden av meg uten noe tull, har derimot begynt å “jage” litt framover. Han vil så gjerne gå fortere og vil springe!!! Det har ikke vært hverdagskost på den karen, nei. Han blir sannelig ikke sliten lenger, heller. Kanskje han er i god fysisk form likevel….;o) Og plutselig legger han seg ned og ruller seg rundt i snø’n eller aker seg bortover med trynet ned i bakken. Det ser nesten ut som om han har det gøy!

IMG_1340

IMG_1347

IMG_1158

Det er i grunnen lenge siden Snorre har sprunget rundt og lekt med Dimma – det gjør han nå. Han springer og springer og lekesloss med både Dimma og bamsen Kalle. I dag da vi var ute i hagen, ble han så ivrig at Dimma fikk litt vondt. Ho pep litt og krøp sammen bort til meg - satte seg bak meg. Ville ikke leke med Snorre mer. Han prøvde å be om unnskyldning ved å slikke ho i munnvikene, men Dimma var rett og slett så fornærmet at unnskyldningen ble slettes ikke godtatt. Det var så rart å se på. Men det ordnet seg etterhvert, og leken var i full gang på ny. Dimma  bet etter labbene til Snorre, og Snorre prøvde å legge ho i bakken. Herlig – jeg elsker at de leker sammen igjen!!

IMG_1065

Dimma har vært litt skeptisk til folk som vi får på besøk her. Det er ikke noe problem å dra på besøk med Dimma. Da bjeffer ho aldri, er bare lykkelig over å treffe andre folk. Men i går overrasket Dimma meg veldig. Da mamma og søstra mi kom, ringte de på..selvfølgelig….det betyr full bjeffing på dem begge. Jeg satte Dimma pent på kjøkkenet, og der fikk ho bli. Fikk ikke lov til å springe bjeffende ned trappa for å hilse velkommen. Dimma var veldig misfornøyd med det, men aksepterte det til nød. Og til slutt slutta ho å bjeffe..bare satt og tittet på meg og ventet på klarsignal til å få gå. Da “tantungene” mine kom opp trappa, fikk ho lov til å hilse. Det gjorde susen. Resta av kvelden var Dimma fornøyd og bjeffet ikke eller var skeptisk til noe som helst. Snorre pleier som regel og bare bjeffe litt, og gir seg når vi snakker til han. Når han har hilst, er alt greit. Bare lykkelig over at det har kommet besøk.

Snorre har fått på seg skjerm igjen.  Han har fått et sår på albuen sin – jeg kaller det “liggesår.” Da vet dere sikkert åssen type sår det er. Han har blitt så tørr i huden der at jeg smører han med aloe vera-salve, og for at han ikke skal slikke den bort med en gang – derfor skjermen. Dimma liker jo ikke den skjermen – ho er rett og slett liveredd for den skjermen!! Det vet Snorre å utnytte. Derfor får han ofte vilja si inne nå…..Det er bare å gå mot Dimma med skjermen rundt hue, så stikker ho som om det brenner bak i rompa på ho. Ikke fritt for at vi har ledd litt av dem, ja…

IMG_1389

Nå er det snart hjemmelaget pizza på menyen her. Simon er i full gang på kjøkkenet, og det lukter helt himmelsk her. Litt deilig å spise noe annet enn julemat. Og mens jeg venter, koser jeg meg med et glass rødvin og data’n. Har nemlig noen bilder og filmer jeg skal importere…..

IMG_1398

 

Ha en fin dag i dag!

mandag 28. desember 2009

Nå har vi det som plommen i egget….

Nissen har vært her og dratt igjen…..Da Dimma fikk se alle julegavene under juletreet, var det spesielt EN gave Dimma forelsket seg i. Den hadde rødt julepapir og luktet helt fortreffelig, ifølge Dimma.

IMG_1054

Dermed tok ho på seg den store oppgaven med å passe på akkurat DEN julepresangen, og ho tok oppgava si meget alvorlig, må jeg få tillegge. Ingen, og da mener jeg ingen, fikk lov til å nærme seg julepresangen med det røde julepapiret på og som luktet så godt. Ho knurret og snurret litt rundt seg sjøl da Snorre eller en av ungene eller en av oss voksne nærmet oss juletreet…..Jeg måtte simpelthen ta ho ut av situasjonen slik at det ikke skulle gå helt gæær’nt. Det hjalp, og Dimma kunne slappe av litt før vi startet utdelingen av presanger. Da ho hadde fått pakket opp yndlingspakka si, var voktinga over for denne gangen. Jeg må innrømme at jeg ble litt sjarmert av denne oppførsla hennes - enda jeg vet at den egentlig er en “uting.”

Tida flyr så alt for fort, og nå er det allerede romjul og vi nærmer oss den dagen Snorre hater mest hvert år – nemlig nyttårsaften. Pga tidligere erfaringer med denne dagen, har jeg nå investert i D.A.P. Jeg har kjøpt både halsebånd og sånn greie til å sette i stikk-kontakta. Da får jeg se om disse feromonene gir noen beroligende virkning på Snorre (og Dimma) i år. Håper det…han blir så innmari stressa, den gutten, min, og har det ordentlig fælt når det hyler og spraker som værst med fyrverkeri på himmelen.

Ellers har jeg fått en skikkelig “ung-fole” her i huset.  (Det er IKKE Rune for den som trodde det..hehe). Etter at Snorre startet på tabletter for det lave stoffskiftet, har han blitt så aktiv og full av energi til tusen at han tar helt knekken på meg.

IMG_1069

For det første, han er lys våken på morran og vil ut med en gang….for å springe og leke med lille-søster, han sover nesten ALDRI lenger og han blir IKKE sliten når vi er på tur! Jeg har retten og sletten fått meg en ny hund! Tenk for en forandring, og tenk så dårlig han egentlig har vært. Gutten min har ikke vært bedagelig sånn som jeg har trodd – han har bare ikke orket!!!! Fy skam…..Så nå gleder vi oss til å ta fatt på et nytt år, hvor gutten min sikkert kommer til å rase ned den ene kiloen etter den andre på kort tid ( og det skal forhåpentligvis matmor, også).

Vi har fått så masse deilig snø at vi må være ute mye og lenge av gangen. Snorre og Dimma ELSKER snø’n og det er så herlig å se på sånn som dem ruller seg rundt, graver seg langt ned under snø’n og hopper av glede bortover! Og pelsen demses blir jo så fin – litt klumper her og der, men når det er tørka opp ser dem jo ut som “fluffy’er.”

IMG_1139

IMG_1163

IMG_1199

IMG_1256

IMG_1301

Kort og godt – vi stor-koser oss her på Ophus og gleder oss over dagene som jeg har fri og vi kan være sammen alle sammen!

Ha noen fine romjulsdager dere, også!!!

IMG_1087

torsdag 17. desember 2009

Siste nytt fra “østsida…”

Jula nærmer seg med stormskritt, men vi tar det hele med fullstendig ro her på Ophus. Har lenge tenkt at jeg skulle finne på et navn på småbruket…men har til gode å komme på noen velegna forslag. Ophus er navnet på stedet her. Det er skikkelig kaldt ute, og det har kommet bitte-litte-granne snø. Akkurat nå ser det ut som om snø’n har blåst bort, da…men jeg har tro på værvarslet som sier at jeg skal våkne opp til hvit julaften!!

I dag gikk vi en tidlig tur i skauen…vel, for meg var det tidlig da siden klokka bare var halv ni på morran. Dimma var veldig pipete, så jeg skjønte at ho hadde masse ubrukt energi på lager – og da tenkte jeg at det var greit at turen i skauen kunne bli en god del tidligere i dag enn vanlig. Siden jeg allerede hadde drukket et par kopper med kaffe og sett litt på Go’morgen Norge, var det egentlig ingen hindring….

Vel oppi skauen og ingen fare for å treffe på ukjente folk, slapp jeg dem fri – begge to. Dimma sprang og sprang som et olja lyn bortover, nedover, oppover….puh, for en ivrig sjel. ;o) Snorre var ikke så verst han, heller – og det gledet meg til tusen at han var minst like ivrig som lillesøster til å springe. Det er ingen fare for at han skal sette etter “noe” og bli borte for meg – verre er det med lille-nutta. Ho forsvant selvfølgelig…bjeffende…hjelp! Men det tok ikke rare stunden så var ho på plass igjen – dog med stående pels og fortsatt med masse lyd. Da tørte jeg ikke ha ho fri lenger – det var sikkert et eller annet dyr ho satte etter.

IMG_4267

Så spennende med is på vannet – bare MÅ testes!

IMG_4276

Suvernir? Snorre elsker pinner, jo større desto bedre!

IMG_4269

Oppå Vetatoppen. Ser dere “tårnet” i bakgrunnen – jeg klatra opp der i sommer. Redd som en tørkel for høyder som jeg er…det tok lang tid, for å si det sånn!

IMG_4359

Portrett av Dimma

IMG_4365

Portrett av Snorre

IMG_4372 

Alltid tid til ei lita pause…Ser du noe, Snorre?

IMG_4374

To skautroll…

Nå ligger dem her og sover som steiner begge to, så nå står jeg fritt til å holde på uavbrutt inne med siste rest av julerengjøring og pynting….men det er jo så mye koseligere å sette seg ned forann data’n…..;o)))

Til søndag skal Daniel’s 18-års dag feires sammen med familien, så da blir det også bytting av julegaver, og da er det best at jeg er ferdig med innkjøpa, for å si det sånn. Tar en tur ut i butikkene i kveld, Rune og jeg, siden det er langåpent til kl. 22, og da er det forhåpentligvis litt mindre med folk, også!

Jeg har omsider fått de siste svara på blodprøvene til Snorre, og jeg vet ikke helt om jeg skal være glad eller lei meg! Det var to verdier på nyreprøvene som var forhøyet sist gang – den ene var nå normal, men den andre var fortsatt forhøyet. Gutten min skal derfor fortsette med nyrefòr en stund til. MEN  - dere har sikkert fått med dere at Snorre og jeg har slitt med vekta hans over lengre tid, og samme hvor mye vi har prøvd, har resultatet alltid vært like bedrøvelig. Derfor ville jeg at han skulle testes for lavt stoffskifte ( det var i sommer da han tok blodprøve ) Jeg hørte aldri noe, og regnet med at alt var bra. Det var det IKKE!! Prøven var ikke blitt sendt i sommer (skjedd en misforståelse, i følge dyrlegen), så derfor ble det testet nå. Snorre HAR lavt soffskifte, stakkar….Han ligger så lavt at det ikke er rart at gutten min har vært “bedagelig” og heller ikke oppnådd noen som helst vektreduksjon! Nå har vi startet med noen tabletter som skal stabilisere stoffskiftet hans, og allerede nå har jeg merka forandring på gutten. Han har blitt mer aktiv og mere “med.” Faktisk syns jeg at han har blitt gladere, også…hvis dere skjønner hva jeg mener…;O)

Nei, får gjøre litt igjen, vel……;o)

tirsdag 15. desember 2009

“Den største gaven man kan ha, er å gjøre andre glad!”

Og i går gjaldt dette meg – det var jeg som ble glad!! Og det på grunn av en enkelt telefonsamtale…For å ta det hele fra begynnelsen:

Dere husker sikkert at Snorre var hos dyrlegen forrige uke for å reparere en tann? Den dagen ble det oppdaget en “kul” i underkjeven til Snorre. Det ble tatt biopsi, og svaret på den prøven skulle jeg få før jul. I verste fall kunne dette være en “ondartet” kul. Hele verden min raste sammen der og da. Skulle dette ingen ende ta?

Men i går ble jeg glad!! Den danske dyrlegen ringte meg på formiddagen og sa at de hadde fått resultatet på biopsien – og kulen var GODARTET!! Ingen grunn til bekymring. Jeg ble så glad, så glad…at hadde jeg hatt dyrlegen forann meg, hadde jeg nok kastet meg i armene hans fra meg av lettelse og glede :-) Jeg sa til han at det var den beste “julegaven” jeg kunne få! Han humret litt inn i røret, og visste nok nøyaktig hva jeg mente!!

Nå venter jeg bare på nyreprøvene….

Så over til noe helt annet. Det var enda en i familien i går som ble super-glad og ..sukk..omsider trådd over i de voksnes rekker.

HIPP-HURRA for DANIEL som har blitt 18 år og klarte oppkjøringa i går! Nå har gutten endelig fått "lønn" for strevet....;o))Se så stolt og fornøyd han er :-)

IMG_0779

tirsdag 8. desember 2009

Og sånn gikk det hos dyrlegen….

Etter en søvnløs natt og masse tenking, satte jeg Snorre inn i bilen og satte avgårde til dyrlegen kl.08 mandag morgen. Jeg hadde allerede da tatt noen runder med meg sjøl….”skal tanna trekkes eller skal den rotfylles?”…og hadde omsider bestemt meg for at jeg ville gi tanna en sjanse…Hmmm, om jeg var helt komfortabel med den avgjørelsen, var jeg neimen ikke sikker på. Det jeg imidlertid var sikker på, var at den avgjørelsen kom til å svi godt i lommeboka sånn rett før jul!!

Vi ble møtt av en smør-blid og hyggelig dyrlege-assistent da vi gikk inn døra, som noterte vår ankomst, satte på  Snorre et grønt (operasjonslignende grønnfarge) kobbel og sa at nå kunnne jeg bare reise hjem….så ville jeg bli ringt etter når de var ferdige med å behandle Snorre. Ehh…hæ? sa jeg ganske så forfjamsa – dette hadde jeg jo slettes ikke ventet meg. Jeg sa til den smør-blide damen at skulle jeg nå ikke vente med å dra til Snorre hadde sovnet? Det var da ikke vanlig, skjønte jeg på den hyggelige damen, men fikk nå lov hvis jeg absolutt ville!! Har du hørt på makan!! Snorre ville uansett ikke få begynne tannbehandlingen sin før kl. 09.30, sa den smør-blide hyggelige damen – og klokka var 08.10!!!! (Jeg fikk nemlig beskjed om å komme med han da da jeg bestilte time). Her var det helt normalt å levere inn kjæledyra sine på morgenen, og så ble det gitt pre-medisinering til alle samtidig og så ble de operert/behandlet på løpende bånd deretter...nesten som å handle på Rimi! Så stod jeg der da….skal? skal ikke? skal? skal ikke? Jeg valgte å levere han ifra meg og valgte å stole på at han var i gode og trygge hender hos den smør-blide og hyggelige dyrlege-assistenten, i håp om at de kanskje ville starte den lille tann-operasjonen tidligere enn planlagt. Jeg kjørte deretter hjemover med en klump i magen, og til Dimma som jeg visste ventet ganske så utålmodig på meg. Jeg hadde fått beskjed om at Snorre muligens var ferdig til kl.12, så derfor tok vi en riktig kose-tur Dimma-mi og jeg mens vi ventet på Snorre-gutten.

Kl.10.30 ringte mobilen, og inn i øret mitt klang det så danskt og danskt. Uff, hvordan skulle nå dette gå – jeg som er så dårlig på å forstå dansk!! Jeg oppfattet i hvertfall at Snorre var ferdig og klar for henting om en snau halvtime. Det den danske dyrlegen hadde prøvd å fortelle meg på telefonen var at skaden på tanna til Snorre var ikke så alvorlig som de først trodde. Nervene så ut til å være hele, mens tanna var jo nærmest halv da…Det ble til at de reparerte tanna med å sette på forsegling, så får vi håpe det holder seg bra lenge. :-) Jeg fikk forresten med meg røntgenbildene av tennene til Snorre med meg hjem. ;o)

KL. 11 var vi hjemme igjen – deilig at det hele var over - og jeg var ikke fullt så fattig som jeg først trodde jeg skulle bli. ;o) Jeg har aldri opplevd maken før, men Snorre var jo groggy og nærmest “full” resta av kvelden. Stakkar’n orka så vidt å gå ut for å tisse…..Han lå på teppet sitt for seg sjøl, og vi lot han får være i fred så godt det lot seg gjøre med ei lita sprelsk ei rundt øra på’n. Dimma syns godt han kunne leke litt da han kom hjem, og dro med seg ei leke bort til Snorre og begynte å yppe. Da ble jeg litt små-nervøs og tenke at han kanskje ville “bite” og “ta” ho - for gutten var jo sliten og hadde nok litt vondt i munnen sin fortsatt, til tross for smertstillende. Ikke den karen, nei. Snille, gode og tålmodige Snorre-gutten til mor bare snudde seg rundt og brydde seg ikke. Jeg derimot ble litt “irritert” på lille-jenta…uten at det fikk så store konsekvenser,. da..;o)

I dag har det vært full fart på gutten igjen. Jeg har vært på jule-lunsj og spist masse god mat og nydelige desserter, som jeg egentlig ikke burde ha gjort, og hunde-tussene har vært hjemme alene i 5 timer. Her får dem gå fritt rundt i hele huset, og det går veldig greit å ha dem alene sammen. Alt var i skjønneste orden da jeg kom hjem. Flinke dem er!!

IMG_0517

Nå har vi nettopp kommet hjem fra konferansetimen til Simon, og Snorre og Dimma fikk jo selvfølgelig være med siden de har vært alene i hele formiddag. Vel, det er ikke helt riktig, for etter konferansetimen kjørte vi like godt til kjøpesenteret og kjøpte dress til Simon, noe han trenger på skole-ballet til torsdag og til andre festlige anledninger. Og et “must” er jo å svippe innom dyrebutikken, og gjett hva jeg fant? Jeg fikk øye på noen skikkelig flotte halsbånd med stener. Lysebrune, mørkebrune og beige – og alle hadde blitt kjempe-fine rundt halsen til Snorre…helt til jeg så prisen!! Det hjelper ikke at dama bak disken sa at dem var spesialbestilte fra Tyskland, for makan til rå-pris! Mellom 800-1000 kr kosta dem, avhengig av lengde og utførelse. “Bare se, men ikke kjøpe…!”  Så istedet tenkte jeg at jeg heller kunne kjøpe julekalendere til “gulla” mine, for det syns jeg jo var så koselig i fjor, men dem var jo utsolgt for lengst. Er jo litt seint ute og jeg da…Det får bli julestrømpe på julaften istedet!!

IMG_4221

Ha en fin uke alle sammen! (Jeg har fri fram til fredag natt :-O)

torsdag 3. desember 2009

Vi har blå dager ute…..

IMG_0576

Endelig har det blitt kuldegrader ute, nærmere – 6 grader, og jeg trodde aldri at jeg skulle bli så glad for det! Men det er bare så koselig å se frostrimet legge seg som et hvitt teppe rundt oss ute, og det er fornøyelig å slippe regnet for en periode. :-)

IMG_0520

I går tørte jeg å gå opp i den mørkeste skauen, med lommelykta i den ene hånda og Snorre i den andre, bega vi oss inn i mørket. Heldigvis var det en stor fullmåne som lyste opp for oss noen steder. Og der jeg gikk med skyggene våre dansende bak oss og med Snorre ved siden av meg, så rolig og avslappet, følte jeg meg ganske så trygg. Snorre har på et eller annet tidspunkt slutta med å bjeffe på alt og ingenting oppi skauen, og da vi hørte at det raslet inni blant trærne…da bare stoppet han opp og så på meg…sikkert for å sjekke om jeg var redd, og da jeg lot som ingenting….da brydde vel ikke han seg om den lyden heller! Må innrømme at innerst inne var jeg nok ikke så høy i hatten likavel, for det kunne jo hende at det var en elg som stod der å lukta på oss!!! Dimma var rå-fornærma for at jeg hadde gått avgårde uten ho – derfor gikk jeg en liten tur med ho etterpå. Ho trenger å miljøtrene litt på biler og trafikk, så derfor gikk jeg ned på hovedveien og satte meg ned i grøfta med Dimma ved siden av meg, og bare så på alle bilene som suste forbi. Litt medisterkake gjør underverker, og lille-frøken satt så pent ved siden av og tilbød både det ene og det andre. Sitte bamse, danse rundt, rulle rundt, gi labb, ligg o.l. Ho var kjempe-søt der ho prøvde å dåre til seg go’biter – med biler, lastebiler, traktorer susende rundt øra våres. ;-) Flinke jenta mi, det.

Vi var hos dyrlegen i går formiddag, også. Snorre fikk tatt blodprøva, og han satt så rolig som bare det og lot dyrlegen gjøre seg ferdig uten at han leet på seg en cm. Han er utrolig flink, syns jeg. Samtidig fikk jeg dyrlegen til å tømme analkjertlene hans, for jeg har sett at han har begynt å slikke seg litt bak ved halefestet. Så nå er vel det problemet ute av verden for denne gangen. Har jo friskt i minne fra i våres da det satte seg betennelse i den ene kjertelen hans….

MEN – det som IKKE var så bra er jo at han har klart å ødelegge den ene jekselen sin. Det må ha skjedd på mandag eller tirsdag . Han har bitt av en del av tanna, og det ser ut til at skaden berører nerva. Foreløpig ser det ikke ut til at han har vondt, heldigvis.Så nå er det tannbehandling neste…og der røyk julegavene for i år!! :-( Men Snorre ER viktigst, så sånn er det med den saken. Gruer meg til at han skal legges i narkose igjen – og jeg skal være glad når hele denne operasjonen er over.

Men til helga skal vi bare kose oss……:-))))

IMG_0649

fredag 27. november 2009

Så er det julebord igjen…..

Og som alltid når det nærmer seg jul, er det tid for julebord! Denne gangen skal vi bare gå ut å spise, vi på legevakta (uten respektive), og jeg har som vanlig uten å tenke meg helt om, bestilt meg tre-retters middag. Jeg skal jammen kose meg, tenkte jeg da, men ved nærmere ettertanke lurer jeg egentlig på om jeg orker all den maten…..Så er det klær da….Samme leksa hvert år: Roter langt inne i skapet for å finne noe som kanskje passer i år...Etter å ha prøvd det ene antrekket etter det andre, og blitt ganske så lei, ender jeg opp med de samme klærna som jeg hadde på meg i fjor, året før og året før der….”Yndlingsantrekket” mitt, som jeg går igjen i fra år til år!! Så får jeg bare håpe at ingen har så god hukommelse eller har så god iaktagelsesevne at de legger merke til at jeg ikke har noe nytt i år, heller. Ingen vits i å kjøpe nytt når moten ikke er tilpasset meg!! :-)

Og ikke nok med det…..Jeg skal på julebord i morgen, også – da er det med jobben til Rune. De har alltid med seg sine respektive, og det blir alltid morro!! Vi skal først spise middag, og deretter gå på “ The show must go on” med Åge Sten Nilsen ( i Wig Wam og han har gått i klassen min på videregående!!!) som skal synge Queen-låter. Musikk-glad som jeg er, blir det sikkert en kjempe-opplevelse. :-) Så denne helga kommer til å bli slitsom for meg, som er så bedagelig av meg til vanlig…..men jeg ser positivt på det: Jeg har fri neste helg!!!

Dagene bare flyr avsted, og jeg har fått gjort en god del som ikke har med hund å gjøre, til en forandring. Jeg har fått raket ute, så nå er det meste av råtne blader og epler borte fra plenen…og fått rydda litt ute osv. Og det er når jeg holder på med sånne aktiviteter at jeg skjønner hvor elendig form jeg har….Da kvelden kom, følte jeg meg helt mørbanka og dumpet rett ned i sofaen og ble der til jeg gikk og la meg – og jeg la meg tidlig!!!

Nabo-dama fortalte at Jenny er drektig og skal ha valper den 14. desember. Så spennende, da!!! Det er forresten på samme dag som Daniel fyller 18 år….Tenk det!! Førstemann som blir myndig, men fortsatt mammas lille gutt, selvfølgelig. :-)

Så litt om Snorre og Dimma. Det nærmer seg dagen for at vi skal til dyrlegen igjen for å ta ny blodprøve av Snorre. Jeg krysser fingrene for at nyreverdiene hans denne gangen er normale….Snorre er og blir mammas lille-kose-gutt. Han elsker å ligge på fanget mitt i sofaen og bare kose….og det er koselig det, bortsett fra at det blir forferdelig varmt i lengden, det blir tungt og jeg får hele kroppen full av Snorre-pels ( på klærna, vel og merke) - ja, inni munn, også. Det er utrolig hva hunde-gær’ne damer i sin beste alder godtar fra pels-dottene sine, ja…..Dimma er ikke noe glad i å ligge på fanget å kose. Ho kan sitte litt på fanget, men vil som oftest ganske fort ned på gulvet. Der rigger ho seg til oppå baby-teppet. :-)

Og Dimma er den fødte muse-jeger’n. Så fort ho kommer ut, spretter ho rundt omkring og snuser etter musene. Det er ingen hemmelighet at vi har mus her. Jeg har ligget mang en natt og hørt på romsteringa og smålydene til musene fra loftet…..Først trodde jeg at det var parabolen som lagde lyder i vinden, men det var nok ikke riktig, nei.. Så nå har vi 17 musefeller oppå loftet, og vi har fått tatt 4 muser. Nå er det lenge siden jeg har hørt noe romstering fra loftet, så jeg håper at vi har fått tatt dem som klarte å lure seg inn…..Og hvis ikke, ja, da vurderer jeg sterkt å tilføre familien et par puse-katter!!!

Ha en super-flott helg!

Årets første snø-bilder….

IMG_4211

IMG_4204

…som allerede er borte….

fredag 13. november 2009

IMG_4201

“Kose-stompen” og “Lille-nutta”

ønsker dere alle der ute en riktig

GOD HELG og LYKKE TIL

paa utstillinga i Kongsberg til dere som skal dit!!

IMG_4195

 

IMG_4194

 

 

søndag 8. november 2009

Fikk bare så lyst til å vise dere….

I går arrangerte Fredrikstad Kino kinodag, dvs at de ville vise filmer hele døgnet på lørdag, og Simon lurte derfor på om jeg ville kjøre han til sentrum lørdag morgen kl.08.30 – noe jeg selvfølgelig gjorde. Bare bitte-litte-granne trøtte kjørte Simon og jeg avgårde med Dimma og Snorre innlosjert i hvert sitt bur bak i bilen. Dem er alltid med matmor, vettu…..:-)

Etter å ha satt av Simon i sentrum, bestemte jeg meg for at jeg skulle dra ut på Bevø Camping. Det ligger ved sjøen knappe 10 min unna hjemmefra. Jeg har aldri vært der før, og har hørt en eller annen gang at det ikke er camping der på vinter’n. Vognene sto riktignok på plassene sine, men ingen folk å se. Siden jeg aldri hadde vært der før, turte jeg ikke å slippe Dimma og Snorre helt fri – så de fikk springe rundt sammenkoblet uten at jeg holdt i båndet.

Å, det var så stille og fredelig der…..og så vakkert…..

DSC00116 

Dimma ville så veldig gjerne rett ut i vannet, og med Snorre på slep ble det sånn. Snorre likte det ikke, men ble dratt med av lille Dimse-vimsa. Bare se her….

 

DSC00121            DSC00123

DSC00124 

DSC00127

 

Det eneste som ødela’ idyllen, var alle campingvognene…..

 

DSC00129

 

Vel, hjemme igjen hadde resta av familien endelig stått opp, og planen var at vi skulle dra ned i huset på Greåker for å gjøre en liten innsats igjen…..vi skal nemlig pusse opp litt før vi setter det til salgs. Og Snorre måtte jo selvfølgelig hjelpe til han, også….

DSC00142

Snorre slo seg ganske så fort til ro…..ja, det gjorde vel Dimma med. Kanskje dem husket igjen “barndoms-hjemmet?”

DSC00149 

I dag har jeg rydda litt i noen esker som har stått i kjeller’n på Greåker i 15 år….Dem inneholdt en haug med barneklær….Å, hjelp – det var så rart å se igjen dem bitte-små klærna som ungene en gang har hatt på seg…for alt for mange år siden….Det var ikke lett å kvitte seg med det, så det ble en halvfull eske nå….:-) Ungene og Rune rister oppgitt på hodet av meg: “ Hva skal du med dem klærna?” Og jeg svarer gang på gang…” Tenk om de kommer til nytte når det en gang kommer barnebarn..” Den samme visa om og om igjen, dessverre….Og noe av det kommer jo til nytte, da – til mine to “andre” barn. Jeg fant jo en haug med barnetepper som jeg kan bruke i bura Dimma og Snorre, jeg fant håndklær med hetter! på som er kjekke å tørke hundene med etter bading – og jeg fant flere dynetrekk. Så nå kan jeg bytte på det når Donald Duck’ene og Teletubbiene er på vask….hehe

Til slutt en liten film-snutt fra da jeg har lagt meg og Snorre “spør” alt han kan for å komme opp i senga til meg. Beklager dårlig kvalitet – det er filmet med mobilen….

DSC00088

Ha fortsatt en kjempe-kos søndag!

torsdag 5. november 2009

Fryd og gammen i 1 time….

I går kveld var Dimma ei ordentlig mase-frøken. Ho pep og pep og flakset fram og tilbake på gulvet – gjorde nærmest alt for å få oppmerksomhet. Ei skikkelig mase-kråke, var ho. Til slutt orka jeg ikke mer, og tenkte at ho kunne få gå ut litt – bindt fast i langlina som var festa rundt eketreet, vel og merke – og jeg håpet dermed at det ville bli litt fred og ro i heimen. Snorre gadd ikke å gå ut – han ville heller kose seg inne forann peisen han

Da jeg åpna døra for å slippe ut Dimma, oppdaget jeg at det snødde!!! Det dalte ned masse fine snø-korn, og Dimma ble ellevill av glede. Ho elsker snø!! Ho spratt rundt ute og prøvde å fange alle snø-korna, for så å komme tilbake til meg for å si: “ Nå får du se å pelle deg ut, matmor! Det er tid for å leke…med meg!!” Puh!      Jeg holdt jo på med å male resta av veggen på rommet til Simon, som jeg egentlig skulle ha gjort for fleeere uker siden og som jeg egentlig burde ha vært ferdig med….  Vel, jeg fant ut at det var like greit å pelle seg ut og ta med de firbeinte på en liten snusetur istedet – i “mørten.” Ja, for det er virkelig mørkt her på kveldene siden det ikke finnes gate-lys annet enn på hovedveien – og den ligger jo noen meter unna oss, for å si det sånn. Utstyrt med reflekser i alle fasonger, gikk vi omsider  avgårde. Dette ville Snorre være med på, selvfølgelig. Det ble en tur rett ned veien vår og til hovedveien, vi snudde og gikk så tilbake igjen. Tok vel ikke mer enn ca en halvtimes tid, men det holdt. Frøkna blei omsider fornøyd, og slo seg til ro – og jeg kunne fortsette å male på rommet til guttongen. ;-)

IMG_4166 IMG_4164