Og det er både slitsomt og morsomt på en gang. Og ho gjør det på en herlig god og valpete måte som det ikke nytter å irritere seg over eller å bli sint for. Vel, her snakker jeg jo for meg selv, da. Det finnes imidlertid andre individer her i huset som slettes ikke deler min oppfatning der. Magnus for eksempel, får ALDRI være i fred, og han er fortsatt like tålmodig og lar den lille terroristen få holde på. Samme hvor han prøver å gjemme seg, blir han funnet uansett.
Vi har hatt noen kjedelig dager nå. Det har regnet ned bøtter og spann, og det begrenser jo litt for hvilke aktiviteter vi kan gjøre. Onsdag var det imidlertid den store handledagen! Dimma skulle få ny seng, og hvorfor det? Jo, ganske enkelt fordi det tok lille Glenna nøyaktig et par dager å tygge i stykker senga til Dimma. Dimmas seng som jeg trodde var en Bia bed – nå vet jeg bedre. Det var nok en dårlig etterligning, siden en Bia bed varer stort sett ut et hundeliv, har jeg lest……Vel, denne gangen fikk Dimma en EKTE Bia bed fra Tam. Glenna ble med inn i dyrebutikken, og jeg så ho sugde til seg alle inntrykkene ved at ho skakket titt og ofte på hodet. Der var jo både kaniner, hamstere, muser, fugler av alle slag samt en mega-stor papegøye å se på. En papegøye som kunne prate!! Det var både skummelt og interessant på en gang. Eller, det vil si – maten til papegøya var interessant!! Noen ganger tror jeg at det ikke finnes bånn i Glenna, for ho er sulten støtt! Så fort jeg går ut på kjøkkenet, kommer ho stormende etter i full fart og setter seg ned på den lille rompa si forann kjøkkenbenken – der ho vet jeg har matskålene hennes! Her er det best å være påpasselig framover….
På veien hjem fra Tam, med bilen lastet med 3 bikkjer, Bia bed, valpefòr og diverse tyggebein for både stor og liten, ble det et lite stopp i Visterskogen. Det ligger på Greåker, og har alltid vært et av mine favorittsteder. Og kunne jeg velge, var nok det et sted som står høyt på lista mi over plasser jeg kunne tenke meg å bo. Men det var før jeg flyttet hit til Ophus. 
Det er ikke enkelt å håndtere 3 bikkjer i hvert sitt koppel samtidig. Glenna fikk så fort vi kom oss inn på stien, gå med koppelet hengende etter seg. Så ho sprang både hit og dit, og snuste på absolutt alt ho kom over. Ho fant til og med en død fugl, som ho visstnok så ut til å ha lyst til å hive nedpå. Jeg klarte heldigvis å stoppe ho før ho fikk tatt den døde fuglen i munnen sin. Ho er jo bare en valp, må ho vite! Ganske våte og sandete, bar det så inn i bilen og hjemover. Glenna sovnet momentant på dyna si. Og da er ho jo såååå nusselig!! (“ Hon är så söt när hon sover….”)De andre to syntes nok denne turen var litt i det korteste laget, så dem fikk hver sin sykkeltur da vi kom hjem. Og da ble det stille i heimen resten av kvelden.
Når det gjelder natt og senger og soving, er det fortsatt under utprøving for mine kjære firbeinte. Glenna vil helst ligge der Dimma ligger. Dimma vil helst ligge for seg sjøl, og det samme vil Snorre. Men Snorre oppdaget at Dimma hadde fått seg ny seng, og la seg plutselig i den, og da ble det fullt kaos på soverommet. Dimma legger seg nemlig ALDRI i senga til Snorre her hjemme. (Det er kun på hytta dem kan dele seng, men det er sikkert fordi det er så kaldt på gulvet). Dermed måtte de få en hjelpende hånd fra meg. Jeg fikk Snorre over i sin egen seng, Dimma fikk legge seg i sin nye seng og Glenna plasserte jeg i hennes seng ved siden av meg. Det tok to sekunder, så hørte jeg lyden av små tassende valpelabber på gulvet – i retning av Snorre. Han bare løftet så vidt på øyelokket mens Glenna passerte videre bort til Dimma. Og der la ho seg. Dimma gadd vel ikke mer, for Glenna fikk ligge. Jeg lot det hele være, og fortsatte å lese i boka mi. Senere på natta hørte jeg at Glenna kom tuslende og la seg i senga si.
Glenna våkner ikke så tidlig lenger. Takk og lov for det! Etter 14 dager med underskudd på søvn, er det nå godt å kunne sove i allefall i 7 timer i strekk uten avbrytelser. Selv om ho våkner før meg, er det sjelden at ho tisser inne på soverommet. Ho holder seg til jeg tar ho ut. Flinke jenta si det! Og om ho våkner før meg, er det ikke meg det går utover heller. Nei, det er Dimma og Snorre det går utover. Lille-Glenna søker jo bare litt varme og kos hos dem sånn på morgenen, kan dere ikke forstå det, Snorre og Dimma? Og det er da jeg våkner….enten hører jeg et knurr i fra Snorre, eller et pipe-boff fra Dimma. Da er det bare å kaste seg ut av senga og ta tak i Glenna før det går riktig ille……noe det heldigvis ennå ikke har gjort! Puh…..Glenna har jo null respekt for at de store vil sove i fred og aller helst ikke vil bli bitt i labbene eller på ørene av en liten innpåsliten valp som ikke vet bedre, stakkar….sånn på morran.
Glenna begynner endelig å reagere når vi sier navnet hennes, og nå er det ikke alltid ho får go’bit heller – det kan være annet jeg gjør som fenger hennes oppmerksomhet eller rett og slett bare litt kos. Men jeg passer på at ho får go’bit 80% av gangene vi sier navnet hennes. Jeg har også innført “BRA” og da er det go’bit uten unntak hver gang!! Og det begynner lille-frøkna å skjønne. Jeg skal så smått introdusere klikker’n for ho når tiden er inne, men vil vente til jeg ser at Glenna responderer 100% på “BRA” før jeg gjør det.
Glenna begynte sjøl med å sette seg ned før jeg åpnet utgangsdøra – ho gjorde det fordi jeg antageligvis brukte litt for lang tid på å åpne døra. Jeg snappet det opp med en gang og videreførte det til at ho skal få et “vær-så-god-signal” før ho får gå ut døra. Vi jobber fortsatt med håndtarget – den synes jeg er gull verdt! Det gjør at ho kommer inntil meg og ikke stopper en halv meter unna når vi trener på “innkalling.” Her er vi fortsatt i den første fasen, og jeg belønner all kontakt ho tar med meg med og uten berøring av hånda mi. Jeg har også innført at ho skal “touche” pekefingeren min – det gjør at jeg lettere kan føre ho hvis jeg trenger det i trenings-sammenheng senere. Spesielt i freestyle og i agility er det jo kjekt å bruke…..og kunne.
Glenna og Dimma “prater” med hverandre. Det er veldig artig å høre på. Glenna knurre-prater og Dimma pipe-prater – dem har et helt eget språk seg imellom. Og hele tiden logrer dem på halen – Dimmas hale går som en hjulvisp og Glennas til side om side over ryggen siden hennes hale er godt sirklet opp. Ellers har jeg oppdaget at Glenna begynner å få tan-tegninger på det ene bakbeinet. Nå er jeg spent på hvilken farge ho får på kinnene, om de blir tan-farget eller rett og slett krem med inslag av grått…..
God Pinse til dere alle sammen!
