….eller fraværende stedsans, er vel mer riktig å si! På ettermiddagen i dag bestemte jeg meg for å ta med meg Glenna ut på tur alene, og bestemmelsesstedet denne gangen ligger i Halden, nemlig Elgåfossen. Elgåfossen er en del av Enningdalselva, og er Østfolds høyeste fossefall. Den måler hele 46m. 
For en stund siden kjøpte jeg ei bok som beskriver 100 forskjellige turer rundt omkring i Østfold og Bohuslän i Sverige, og det var i den jeg oppdaget Elgåfossen. Det står en knapp veibeskrivelse dit i boka, og dessuten har jeg jo GPS’n i bilen, så jeg satset på at det skulle gå rimelig greit å finne fram. NOT! Jeg kjørte jo feil, jeg, og havnet i Sverige!!
Siden denne turen stort sett ville bli på fine veier, bestemte jeg meg for å trene Glenna litt på det å gå pent i band, først og fremst. Det tok noen skarve minutter før Glenna overga seg, og gikk villig med på at det var best å gå framover uten å stramme i bandet. Utrolig kjedelig å gå ett skritt fram og to tilbake, vet dere. 
Det ble mørkt som natta mens vi var der, og tro det eller ei, vi møtte på en gjeng som fikk omvisning rundt på festningen av en staselig kar kledd i uniform. Glenna var veldig usikker på om ho skulle skremme dem, og begynte å små-boffe litt, men siden ingen av folka syntes ho var noe interessant, mista ho heldigvis fort interessen for dem, også. Puh….Men det VAR mye skummelt der for en så liten tass som ikke har vært der før. FEIL! Det har ho, men da var det dagslys og en haug med sykkel-folk overalt. Jeg hadde rent glemt at vi var og så på Grenserittet på sensommer’n, jeg…Glenna og jeg tok den ene trappa etter den andre, gjennom den ene åpningen etter den andre, og til tross for beslysningen, var det vanskelig å se hvor vi tråkka. Vi kom oss opp på toppen, og der hadde vi god utsikt over Halden “by night.” Jeg lekte meg litt med kamera, bare se her…
Fredag forrig uke hadde jeg valgt ut et annet sted fra den fine tur-boka mi. Røsnesåsen ligger i Halden, det også, og her ble det en skikkelig skogstur. Da var både Glenna og Dimma med, og målet var å se en gammel kongegrav. Den var bygd opp av en haug med steiner som faktisk var pent dandert, og på toppen var den tildekket av en megastor steinhelle. ( Glemte å ta bilde….) Jeg fulgte stien videre til jeg kunne skimte vannet mellom trærne. Her er det utsikt til fjorden med Hvalerøyene og Fredrikstad. Min stedssans som er lik null, lurer på hvor i all verden er Fredrikstad??? Denne turen må jeg visst ta om igjen, for da jeg kom hjem og tittet i boka, oppdaget jeg at jeg har gått “glipp” av flere ting, bare fordi jeg valgte “feil” skogssti. Da har vi noe å glede oss til, vet jeg.
Torsdag forrige uke var det kjempe-flott vær med en strålende gul sol som varmet. Hva er vel bedre enn å pakke bikkjer, kamera og ryggsekk i bilen for en tur til Dusa? Jeg lar bildene tale for seg.
Grunnkurset i Rally var ferdig før høstferien, så nå blir det til at Dimma og jeg trener litt på egenhånd her hjemme. At Dimma er flink, vet jeg jo, men at ho skulle synes at rally er sååå gøy, er en kjempe-positiv opplevelse. Vi trives på rally-banen, kanskje litt mer enn vi gjorde på agility-banen, og vi håper at det kan bli noen treninger på oss sammen med andre rally-entusiaster etter hvert. Først skal Glenna og jeg komme oss i mål med hverdagslydigheta, og vi skal melde oss på flere utstillinger etter hvert. Jeg lurer litt på den som er i Letohallen like før nyttår……
Vi snakkæs!
