Glommastien og Roald Amundsens Minne…

Da har Snorre og Rune dratt på fjellet, og jammen blei det stille i stua. Så rart. Merker nesten ikke at jeg har en hund her en gang – Dimma er så fryktlig stille av seg. Savner sikkert Snorre….eller så koser ho seg i roen som har lagt seg over huset. Rune fortalte at Snorre hadde pepet og vært skikkelig misfornøyd på førsten av turen, men hadde lagt seg ned i buret etter hvert og roet seg. Og da jeg fikk første telefon om at de hadde kommet seg vel opp på hytta, ja, da satt’n (Snorre, altså) som en konge på terrassen og skuet utover gårdsplassen….uten bånd. Kan tro godgutten min koser seg likevel ;o)

I går kveld fikk vi besøk av en liten tass på 3 mndr. Den er veeldig liten, og Dimma var litt usikker først da de hilste på hverandre. Men ho viste tegn på at ho syntes det var stor stas med besøk i hvertfall, for halen gikk som en virvelvind – hele tida. Og ville også leke med den lille…så forsiktig så forsiktig. Men da ho kom med et lite bjeff fordi det var noen dumme fugler ute på gårdsplassen vår, ja, da blei den lille vettaskremt, stakkar. Dimma skjønte fort at det å bjeffe var veldig dumt, for da stakk jo leke-kompisen i fra ho……Lucy skal være her til i morra. Og litt søt er den jo, da…

Her ser dere tydelig størrelsesforkjell…..

Og siden bilen min var på fjellet, fikk jeg sønn i huset til å kjøre Dimma og meg bort til Glommastien. og denne gangen visste jeg hvor jeg skulle begynne å gå, og fant parkeringsplassen med en gang. Det første vi så da vi kom ut på stien, var et par mannfolk som stod og fisket . Sikkert siste fiskeinnspurten før sesongen er over…..men det så jo koselig ut, da.

Her er det en som har tatt båten utover….

Dimma og jeg brukte god tid og jenta mi var sååå tålmodig og ventet på meg hver gang jeg måtte til å knipse både ett og to og tre bilder. Og for at det skulle lønne seg for ho å vente på meg, fikk ho kjempe-gode svinekjøtt-biter….;o) Det er ikke så mye å si om turen, for det er jo mest å gå og titte og nyte roen som er langs med elva, og for Dimma gjelder det jo å snuse mest mulig på alt og ingenting. Ho gikk vel ikke glipp av noe….Så her kommer bare noen bilder fra turen nedover mot Roald Amundsens Minne.

Svineinfluensa? Fugleinfluensa? Ikke godt å si…..

En skal være forsiktig når en ferdes langs med Glomma. her er det ganske sterk strøm…aller verst er det lenger opp mot Sarpefossen. Spesielt farlig er Glomma ved Paddekommen, og det er dessverre flere som har mistet livet der enten på eget initiativ eller ved et uhell.

“Paddekommen” og Sannesundbrua som deler Sarpsborg og Fredrikstad.

Glommastien går under brua

Sandesund og de to blokkene som er like heter Sandesund Terrasse. Bak den firkantete blokka i bakgrunnen, ligger slakteriet. Har forresten jobbet der da jeg var yngre. :o)

Haha…jeg rusla ned til elvekanten og tenkte..yess, her kan jeg prøve å få tatt et vannbilde….det ble noen misslykkede forsøk, ja. Jeg skulle nok venta til sola hadde gått ned….men, men….jeg lærte jo litt av den erfaringen, også!

Så var jeg også litt redd for at Dimma plutselig skulle finne på at ho ville bade. Ikke så lurt, for her er det sterk strøm.

Her er det en som har foreviget sitt navn og fødselsdato.

Dimma sitter pent og venter på at matmor skal bli ferdig med å knipse. Så flink atte…

Det var et merkelig vær, både sol og skikkelig svarte skyer om hverandre. Jeg gikk nesten og ventet på at det skulle begynne å regne svære store dråper, men heldigvis så var det oppholdsvær på hele turen i dag.

Så måtte vi ut på veien litt, for å komme oss inn på Glommastien igjen. I bakgrunnen ser dere bygningene til Zinkfabrikken. De ser ut til å være under restaurering, og jammen blir det flott! Stor fin hage, også!

Tilbake på stien igjen, og nå begynner vi å nærme oss Roald Amundsens Minne – barndomshjemmet til selveste polfareren Roald Amundsen!!!!

Legg merke til hestene laaangt der oppe……

En av de mange rasteplassene langs med Glommastien. Til og med grill…..

Over en liten bekk…..

Og der fikk jeg øye på minnesteinen….

Men først måtte vi gå forbi denne fine porten….

 

Plutselig var vi framme. Der var det fyrt opp i grillen og duket for gjester som skulle på dans!

Det var skiltet ute i veien, så det skulle være lett å finne fram.

 

 

 

Dimma syntes det begynte å bli fryktelig kjedelig, og tok seg en liten snuserunde for seg sjøl….

Ser veeeldig gammelt ut….

Og siden jeg elsker gamle hus med masse utskjæringer, klarte jeg ikke å dy meg…Drømmehus….

 

Disse hører ikke til Roald Amundsens Minne, men lå litt lenger opp i veien.

Da vi omsider kom ut på hovedveien, ble vi plukket opp av ungdommen. Da var vi rimelig slitne både Dimma og jeg – og vi var skrubbsultne. Dermed ble det bestemt på turen hjem at vi skulle bestille oss pizza. Ingen var særlig lystne på å lage mat til kvelden. Som sagt så gjort. Så kom uværet….Det lynte og det tordna, og plutselig var det veeeldig nærme…..så gikk strømmen! Så satt vi der da, med masse stearinlys og pizza på bordet, og hagl ute på verandaen. Helt sant! Etter et par timer fikk vi strømmen tilbake, og dermed kunne jeg sette meg ned å skrive om turen i dag.

Takk for at du ble med på denne turen, også!