Rune har endelig skjønt at det er i 40-åra det skjer. I går blei han nemlig 40 år…så nå er det slutt på mobbinga fra han…håper jeg…Merkelig det der – at det skal være SÅ morsomt å påpeke alder’n…hmm. Lørdag fyllte vi opp stua med gjester – hadde 16 stk samtidig her!! Det gjorde faktisk ingenting, for nå har vi plass til det. Så morro, da eller…Litt lettvindt gjorde vi det. Hadde bestilt snitter fra Andersen og marsipan-kake fra Butterfly…ellers var det Rune og Simon som stod for baking av de andre kakene. Og jeg? Tja, jeg fløy jo rundt her og støvsuget opp alle hundehåra og vasket der det skulle vaskes. Helt greit….;o)
Lille Marte fra Telemark (søskenbarnet til Dimma og Snorre) var ei lita forsiktig jente. Tydeligvis ikke vant til leven (les bjeffing) og gjemte seg under bordet da Snorre fikk ett av sine “anfall.” Dimma prøvde iherdig å få med den lille frøkna på litt lek, men lyktes dessverre ikke….
Søndag, dvs. i går, tok vi turen opp på Ravneberget, igjen. Har skrevet Ravnefjell tidligere, men det var visst feil!!
Dette er nok et populært sted, og bærer preg av at det er mange følk som liker å ferdes her på “berget”
Vi hadde strålende sol og det var fortsatt såpass varmt at vi kunne gå i kortarmet genser. Den flotte hvite soppen jeg så på stien forrige dagen, hadde noen sparket til, så den lå i flere biter på marka…. Utsikten er så utrolig flott oppå toppen….
….og Snorre og Dimma nyter å springe løse rundt omkring å utforske.
Her kunne dere sett huset vårt – hadde det ikke vært for alle trærne…Til høyre midt på bildet.
Islendere liker som sagt ikke store fugler, og da det kom et lite fly brommende over oss, blei Dimma helt vill. Det var virkelig lyd i den unga dama…
Dette var farlig, ja………Se så desperat ho er….
Det blåste faktisk litt oppå utsiktstoppen – noe Snorre syns var kjempe-deilig. Med alt for mange kiloer å dra på, blei han selvfølgelig både god og varm og god og sliten. Se som han koser seg….
Dimma syns det var avkjølende å ligge i lyngen….
Snorre venter alltid på meg, flinke gutten det….
Og litt sommerlig er det heldigvis fortsatt….
På hjemveien møtte vi på et ikke så alt for søtt dyr…nei, insekt, er det vel….der det satt/sto i veien.
Snorre bare MÅTTE ha det…uuæææh….
Ha en riktig så fin uke alle sammen!
