Det har vel ikke skjedd så mye siden sist jeg kludra på bloggen. Jeg har jo hatt langfri, men denne gangen har jeg slitt litt med å få snudd døgnet. Og for å slippe og bli veldig veldig ergerlig på meg sjøl, var det bare å innse at jeg får ha bedre lykke neste gang! Dessverre går jo det utover voffsene mine, at jeg er så forferdelig døgnvill og fungerer på helt andre tidspunkt enn det som er vanlig – men vi har nå fått det til, likevel!
Nå er det tid for kurs på Glenna og meg. I forrige uke var jeg på “teori-kurs” uten hund, og i ettermiddag blir det med hund. Vi fikk i “lekse” om å finne 3 forskjellige slag gobiter til hunden, og jeg velger denne gangen å starte med det enkleste; falukorv, svenska kjøttbullar og egenlagde kylling-gobiter. Jeg håper at noe av dette frister Glenna, og frister ho til å være på nett med meg gjennom hele kurset.
Kurset vi skal gå denne gangen fokuserer nok en gang på grunnferdigheter og hverdagslydighet generellt, samt shaping av adferd - alt basert på klikkertrening. Jeg har med vilje ventet med å kurse Glenna, fordi jeg har opplevelsen av at ho ikke har vært helt klar. Ho har villet kjøre sitt eget løp, lissom, og det har ho fått innen rimelighetens grenser under veiledning av meg, selvfølgelig…hehe…Vi har jo hele tiden trent på håndtarget og enkle grunnferdigheter siden ho var valp – men selv det har ho hatt litt vanskelig for å gjøre, helt fram til nå. Nå har det løsnet, tror jeg, og plutselig er trening gøy!! Ho følger ivrig etter meg, og jeg føler nå at vi begynner å skape en god kontakt og tillit til hverandre. Det har tatt tid, men jammen er det verdt ventinga. Vi mennesker har jo ulik utvikling og modning, og det har da sannelig islandshunden, også. Det kan jeg med hånda på hjertet samtykke i, for alle mine tre er så forskjellige i måten å være på. Visse likheter er jo der, selvfølgelig, og fleste av dem er rasetypiske, mens personlighetene demmes er svært så forskjellige – og det er vel nettopp derfor jeg blir så innmari glad i dem alle sammen.
Her på Ophus våres det om kapp, og krokusen blomstrer i bedet. Jeg har ennå til gode å se blåveisen, men har til gjengjeld fått oppleve mitt første møte med årets flått. Den satt i nakken på Josefine, så nå er det vel snart på tide med både flåtthalsebånd på voffsene og drypping med Frontline på kattene. Men det betyr jo bare at sommer’n nærmer seg, så sånn sett er det jo positivt!
Dimma og jeg tok vår første sykkeltur i helga, og det var herlig å se på Dimma der ho travet lykkelig i vei ved siden av meg med tunga hengende ut av munn, etter hvert. Jeg syklet i et rolig tempo, for det er ingen vits i overdrive etter vinterens lange dvale som har satt seg både her og der på både meg og Dimma.
Gubben har virkelig fått blod på tann, og har innvilget seg kjøp av et drivhus, så nå har jeg vinduskarmene fulle av bokser med frø og små grønne spirer som gleder seg til å komme i hus. 
I morgen kommer det noen for å inspisere badet og vaskerommet i underetasjen, og deretter blir det spennende å se hva for et tilbud dem har å komme med etter hvert. Jeg gleder meg i allefall til å få et nytt vaskerom, og gutta gleder seg nok til et nytt bad! Så blir vi alle fornøyde.
Til helga skal vi feire 18-års dagen til Simon. Vi har bedt nærmeste slekta som besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn – så da blir det fullt hus her hos oss. Det blir god trening for voffsene mine, det!
Jeg venter stadig på at det skal tørke opp ute på “banen” sånn at jeg kan sette ut agility-hindrene, men fram til dess får dere alle ha en fortsatt strålende uke og helg!!
Kos dere!
