Har jo vært ganske rolig på bloggen min i det siste, og skjønner at noen av dere lurer på hva jeg driver på med…Vel – ingenting! Hakke så mye å skrive om – det er lissom den samma gamle tralten som ellers; dvs. spise, sove og jobbe og innimellom der er det jommen litt tid til Snorre og Dimma, også. Blir noen turer i skauen, da. Har jo selvfølgelig klart å glømme igjen båndet til Dimma oppå fjellet – helt sant – oppå fjellet!! Så nå har jeg dem kobla sammen i båndet til Snorre når vi går turer. Det fungerer kjempe-bra…bortsett fra at Snorre blir litt irritert på Dimse-vimsa når ho hele tida skal løpe framover, til den sida, til den andre sida og dermed drar i båndet. Snorre vil jo gå sammen med matmor, må ho skjønne!! For i lomma til matmor ligger det go’biter – og dem vet Snorre å ha like stor kontroll på som matmor sjøl!! På lørdagskvelden får dem hver sin lørdaagsgodis, og da er det rene julekvelden i stua. Denne lørdagen fikk dem hver sin tyggering…..og dem kosa seg som bara det.
Det begynner å bli guffent utte, så nå har jeg testa peisen! Jammen funker den, også!! Kjempe-kost å sitte forann peisen å varme seg når det herjer som værst utte med blåsing og regn. Kaffe-koppen i den ene hånda og boka i den andre…og Snorre på det beige teppet sitt med Dimma inntil seg…det er herlig det! Særlig nå som jeg går inn i uka med noen dager fri…..
Snorre og Dimma har “arvet” hver sin dyne etter Simon og Daniel, så nå skal jeg si det er noen som sover godt om natta, ja. Dem ligger og moier seg skikkelig i sengene sine - Snorre på ei blå dyne med teletubbier på og Dimma på ei hvit dyne prydet med Donald Duck’er. Snorre snorker fælt, spesielt etter at han fikk dyna – han og Rune ligger og snorker om kapp (ja, dere vet jo at Snorre og Dimma ligger på soverommet vårt, seff..) – mens Dimma ligger stille som ei mus. Ho kommer bare bort og slikker litt i fjeset mitt sånn i ny og ne….bare for å sjekke at matmor ligger i senga si og samtidig stjæler ho til seg litt kos sånn midt på natta. Lille lure-jenta mi, det…
Jenta mi er alltid så glad – ho logrer med både hale og kropp og viser så tydelig at ho er “happy”….så nå har jeg begynt å kalle ho for LYKKETROLLET mitt. Det passer SÅ bra, for når jeg er sammen med Dimma blir jeg bare så utrolig glad og i godt humør! Det er lille LYKKETROLLET mitt, det…:-)
Og som vanlig har jeg laget en liten film-snutt – igjen……
