onsdag 9. november 2011

Ute på’n igjen….

…..og denne gangen var det Ingridtjernet som stod for tur. Men nå er jeg neimen ikke sikker på hvem (Ingrid?) tjern eller (Tveter?) vann jeg har vært på – men fint var det, iallefall. I strålende solskinn og himmelblått, om enn litt småkaldt, pakket vi sekken og dro avgårde – jentene og jeg. Til tross for at jeg hadde skrevet ut veibeskrivelse på google maps, var det kronglete å finne fram. Jeg tror iallefall at jeg fant fram! Smilefjes Vi parkerte på en leirete parkeringsplass, og satte kursen bortover stien inn i skogen.

08nov2011_Ingridtjern_5185

08nov2011_Ingridtjern_5201

08nov2011_Ingridtjern_5319

Det var en merkelig stemning, både litt uhyggelig og trolsk, og det spesielle lyset spilte fantasien min et puss mang en gang. Med bikkjene tjoret fast i magebelte, trodde jeg det skulle være enkelt å gå tur. Men neida, begge jentene synes det var så gøy å dra strikken i bandet helt ut, at det ble litt for mye av det gode. Det var slitsomt å få dem til å forstå at selv om vi gikk i skogen, gjaldt fortsatt regelen om å gå pent i band. Omsider roet dem seg – helt til dem fikk øye på vannet. Da var det full fart framover og førstemann uti. Enda godt jeg klarte å holde meg på beina…

08nov2011_Ingridtjern_5156

08nov2011_Ingridtjern_5192

08nov2011_Ingridtjern_5212

Det var deilig å gå der helt alene å kjenne på stillheten. Ikke en lyd var å høre, bare ett og annet plask fra jentene når de lekte i vannet. Dimma hev seg uti og svømte rundt og rundt. Glenna stod på kanten og var velkomstkomitè når Dimma kom opp fra vannet. Dem var like mye på land som i vann, og jeg tror neppe dem merket at det var kaldt i vannet…..og med Pringles som brensel, ble det mye fart og morro!

08nov2011_Ingridtjern_5225

08nov2011_Ingridtjern_5233

08nov2011_Ingridtjern_5249

Jeg glemte både tid og sted, og plutselig var sola på vei ned og det begynte å mørkne. Men FOR en anledning!!!!

08nov2011_Ingridtjern_5258 copy copy

08nov2011_Ingridtjern_5281

08nov2011_Ingridtjern_5284

08nov2011_Ingridtjern_5286

08nov2011_Ingridtjern_5207

Heldigvis hadde jeg hodelykta mi liggende i sekken, så lys ville vi få på tilbakeveien. Jeg liker ikke å si det, men jeg tror jeg begynner å bli litt prippen, for jeg følte meg slettes ikke vel der jeg ruslet bortover på stien med bare lyset fra hodelykta mi som veiviser. Rundt oss på alle kanter, var det jo blitt mørkt. Plutselig hørte vi et par smell – det hørtes ut som om det var noen som skjøt. Men jakta er vel over den nå? Redd ble jeg, i hvertfall, og jentene merket nok på meg at jeg ble usikker. Glenna holdt seg klistret inntil beinet mitt – snakk om å gå fot!!! Jeg ble sååå glad da jeg endelig fikk øye på bilen min…….

søndag 6. november 2011

Lykken er å eie en, to er dobbelt lykke - tre er ikke en for mye….

Noen ganger lurer jeg på om jeg har tatt vann over hodet, men så tar jeg meg i det. Selvfølgelig har jeg ikke det…..alt jeg har gjort er da vel gjennomtenkt og godt forberedt, ikke sant? MEN det er ikke alltid like lett å følge opp tre bikkjer som skal ha sitt, og ja, jeg kommer til kort noen ganger og det er noen ganger tøft å prioritere hvem som skal få hva. Men vet dere hva? Det ser ut som om bikkjene er fornøyde uansett hva matmor finner på…..

01nov2011_Portretter_4986 copy

Nå er jeg inne i en treningsperiode med Glenna og utstilling. Glenna liker ikke at vi tar på bakbeina hennes. Veldig merkelige greier det der, for jeg har helt fra ho var valp, prøvd å venne ho til å bli tatt på, kjent på og undersøkt. Men bakbeina – dem er fortsatt hellige for Glenna. Enkelte ganger knurrer ho faktisk når jeg tar tak i bakbeinet hennes…og trekker det til seg litt sånn småforfjamsa og ser på meg…men jeg gir meg selvfølgelig ikke så lett! Go’biter og tålmodighet er det som må til fra min side, og go’biter og tilvenning for Glennas del. Da tror dere sikkert at det er et skikkelig pes å klippe klørne hennes? Neida, det er mye enklere. Da sitter min sønn med leverpostei-boksen og fòrer på, mens jeg klipper. Så enkelt, så! (Gruer meg til han flytter for seg sjøl, jeg…hehe…) Tannvisning er heller ikke så greit. Men nå har jeg funnet oppskriften på det. Jeg setter dem på rad og rekke ved siden av hverandre; Snorre først, deretter Dimma og til slutt Glenna! En etter en får vise tenner mot at de får en belønning….og Glenna er jo som bikkjer flest; ho hermer etter de eldre!! Smart, ikke sant?

Det “å gå pent” vet jeg at Glenna kan, men det er ikke alltid ho vil når jeg vil at ho skal gjøre det. Og det kan bli en utfordring. Dette ble egentlig litt feil, jeg mener egentlig det “å gå fot.” På grunnkurset lærte jeg masse om det å få bikkja til å gå pent, og Glenna og jeg mestrer det ganske tilfredsstillende, vil jeg si. Ikke i alle sammenhenger, som når det flyr en ukjent kattepus over veien eller det kommer en stor, rød lastebil (legg merke til det siste jeg sa….lurer på om ikke det er flere (les Dimma) her som har fobi for store, røde lastebiler…hmm….) men stort sett går det bra. Smilefjes Men det å gå fot med full fokus og kontakt – det må vi fortsette å trene på, for det går i rykk og napp! Og “stå” – det har vi trent masse på. Ho må stå før ho får vær-så-god lov til å spise, ho må stå før ho får vær-så-god lov til å gå ut døra, osv. Det går glimrende hver gang, men når ho plutselig skal stå sånn helt uten videre…vel, det skjønner ikke alltid Glenna hensikten med.

Og grunnen til all denne treninga, er fordi jeg har endelig bestemt meg for å kaste inn håndklæ og melde på Glenna på utstilling i slutten av desember i Letohallen. Jeg har blitt enig med meg sjøl at denne gangen er det jeg som skal stille ho, og jeg har en del prestasjonsangst i forbindelse med dette her, kan jeg vel si….Hjeeeelp!!!! Dette må bare bli en skrekkblandet fryd til slutt, håper jeg. For jeg er nemlig litt små-nervøs for at jeg må dra innover alene – bare Glenna og meg – vi to inni den store hallen alene sammen med “ørten” andre ukjente hundegærne-entusiaster…OMG!!

Hvis jeg kan sammenligne den ene tingen mennesker og bikkjer har til felles når det gjelder oss kvinnfolk, vil jeg nå påstå at Dimma har PMS!! Ho er ikke helt seg sjøl om dagen – litt treig, giddaløs og ikke så aktiv. Ho vil helst ligge å slappe av for seg sjøl, og blir irritert på både Glenna og Snorre hvis dem er litt høylytte og masete, og går vekk fra dem. Så nå er det nok snart løpetid her på løpende bånd…Smilefjes Blir slettes ikke forundra om begge jentene mine kommer til å løpe på samme tid – bare det nå ikke blir i slutten av desember!!! Men fortsatt er iver’n etter å trene rally stor for Dimma, og jeg stor-koser meg sammen med ho – for ho er så flink! Her om dagen dro jeg opp på barneskolen like ved der jeg bor, for der er det belysning i skolegården på kvelden samt de har tegnet opp rundinger og streker i skolegården som er fine å bruke i treningen. Det var da jeg innså at jeg er nødt til å få til en mer strukturert rally-trening med Dimma. Så nå har jeg lamineringsmaskin her på hjemlån fra Nisec, og laminerer alle skiltene i klasse 1. Heretter har jeg ingen unnskyldning for ikke å trene! Håper det er noen klubber i nærheten som starter med faste rally-treninger etter hvert. Fram til dess, får jeg hive meg på sporadiske rally-treninger som dukker opp på min vei…..

Jeg får vel si litt om Snorre-gutten min, også. Han har såvidt begynt å trene rally, han også. Snorre er hakket ivrigere enn Dimma, og er så ivrig at det lett kan gå litt fort i svingene. Men jeg er utrolig heldig som har så lærevillige og ivrige bikkjer! Det merkes at Snorre at er kastrert og at han drar på åra. Pelsen hannes er ikke som før. Nå har han mye floker, og synes ikke det er noe ålreit å bli gredd. Han springer unna. Mulig flokene gjør vondt, og når jeg grer, gjør jeg vondt verre. Det er nesten så jeg har lyst til å hente fram barbermaskinen…..

Så en glad-melding for alle AG-ivrige hunde-eiere i Fredrikstad, deriblant meg sjøl. Fredrikstad og Omegn Brukshundeklubb har nylig kjøpt inn AG-utstyr og startet AG-treninger denne uka her. Dessverre jobbet jeg de dagene klubben hadde treninger, men jeg lurær nå på om ikke jeg bør ta meg en tur til neste uke. Det er morsomt når hundeklubber får det til, og for meg er jo dette midt i blinken – jeg som har etterlyst AG i nærmiljøet. Moss er litt langt unna, se…hehe..Smilefjes  

 

OKEY – ha en fin, fin uke!!

tirsdag 1. november 2011

Blanda drops….

01nov2011_Portretter_5068

Tenk at Glenna har blitt 7 måneder allerede! Ho vokser seg til å bli ei flott islandsdame, og det merkes sånn smått at det blir færre og færre valpenykker for hver dag. Men jeg kan fortsatt skimte den lille røver’n min i ny og ne, egentlig ganske ofte, når jeg tenker meg om. Ho henter fortsatt sokker fra vaskerommet og sprer dem rundt omkring i hele huset, men dem er jo fort gjort å pelle opp. Likedan dorullene som innimellom ligger i tusen biter på gulvet – det er da så lite. Den istykkertygde internettledningen til guttungen, snakker vi ikke om….Men da ho stakk av bortover veien da vi skulle på skogstur, det er alvorlig og ikke så heldig, men kjempe-flaks for oss at det ikke kom noen biler. Glenna er nemlig stokk døv for tida. Mulig det kan ha noe med at vi ikke har trent nok på innkalling? Smilefjes som rekker tunge

Grunnkurset er avsluttet, og det er nå meningen at vi skal fortsette treningen på egenhånd. Det går i rykk og napp, alt ettersom det passer. Men kontakten oss imellom styrkes for hver go’bit ho får, og Glenna viser mer og mer at ho er glad for å se oss, ho gir mer respons når vi snakker/tuller/leker med ho, og det er framskritt. Smilefjes Jeg begynner å ane at det finnes en lærevillig og ivrig islenning i Glenna. Juhuuu…

Glenna orker det utroligste, og er nå med på langturene våre. Det er sannelig ikke lett å få til å gå med dem alle tre samtidig, så nå konsentrerer jeg meg om å lære Dimma og Glenna at vi skal gå pent når vi er på tur. Dem to konkurrerer (og sloss) hele tida med hverandre; hvem som kommer først fram, …..men konsekvent som jeg er….hehe… – det er veldig kjedelig å gå ett skritt fram og to tilbake!! Smilefjes 

29okt2011_Tur med jentene_5114

Duo-kobling….ikke lett å komme først fram, da…hehe…

29okt2011_Tur med jentene_5118

Typisk jentene…..VANN!!!

Fram til Glenna kom til oss, var det ingen bikkjer i senga. Nå har vi alltid ei bikkje i senga!! Ho strekker seg lang som ho er, snorker og koser seg. Snuser litt i ansiktet mitt, for så å legge ansiktet sitt inntil mitt. Ååååå, så herlig! Jeg elsker det!! Men det sier jeg vel fram til ho begynner å røyte, eller når ho får løpetid – da blir det nok slutt på sengekosen…Forbauset smilefjes….men fram til det, så kosær vi vårs!

Skogtur med Glenna og Dimma_100811_2197                                Skogtur med Glenna og Dimma_100811_2195

Og Glenna har blitt B-hund – akkurat som dem to andre! Det har vært viktig for meg å lære Glenna at ho skal følge døgnrytmen min. Jeg har til og med overdrevet litt, for at ho skal lære seg at på soverommet skal det være ro, uansett når tid på døgnet vi ligger der. Jeg som liker å jobbe natt, må ha bikkjer som sover sammen med meg når jeg kommer hjem fra nattevakt….Smilefjes Og nå er det i boks! Så nå er det bare å få seg en nattevaktsstiling, da. Smilefjes som rekker tunge

29okt2011_Tur med jentene_5115

Det er høst i Østfold, også….Pernestangen for 2 dager siden…..

Masse rart_260911_4438

 Black Magic Women….

 Masse rart_260911_4417

Gode venner……Smilefjes

Masse rart_260911_4394

Jeg ser deg….

01nov2011_Portretter_4985

 

Ha en fin uke der ute!