Da er det berømte julebildet tatt og sendt til Lappevennen. Så nå er jeg med i konkurransen, dere. Dessverre ble det dårlig med snø på bildet, og Lille-frøken hadde heller ikke ro i rompa til å vente på at jeg skulle bli ferdig med fotograferingen...Det hele endte med at jeg måtte improvisere og bruke fantasien så godt det lot seg gjøre til å prøve og skape litt jule-stemning inne....
I all hast dro jeg på kjøpesenteret og handlet inn nisseluer til dem begge, og jammen fant jeg jule-kalendere, også. Vel hjemme igjen, danderte jeg nisser i alle fasonger i trappetrinna og tredde på dem hver sin lue. Snorre fikk jule-slips på seg og Dimma fikk på seg et hvitt skjerf i tillegg.
I all hast dro jeg på kjøpesenteret og handlet inn nisseluer til dem begge, og jammen fant jeg jule-kalendere, også. Vel hjemme igjen, danderte jeg nisser i alle fasonger i trappetrinna og tredde på dem hver sin lue. Snorre fikk jule-slips på seg og Dimma fikk på seg et hvitt skjerf i tillegg.
Så var det klart for fotografering. Med kamera i den ene hånda og smårett-pølser i den andre hånda, ba jeg dem instendig om å sitte pent og rolig og veente....Enkelt? Å, nei da...Dimma var redd for den store nissen og ville vekk så fort som bare det. Nisser og skjerf og lue fløy vegger i mellom, og Snorre , flink som han er, ventet tålmodig på at jeg skulle bli ferdig sånn at han kunne få dem etterlengtede smårett-pølsene han hadde så innmari lyst på.
Det ble maaange bilder, men ingen av Snorre og Dimma sammen som ble fine nok som bidrag til konkurransen, syns jeg da. Snorre derimot - han blir alltid fin på bilder! Det er mammas go'gutt, det...