Tenk at Glenna har blitt 7 måneder allerede! Ho vokser seg til å bli ei flott islandsdame, og det merkes sånn smått at det blir færre og færre valpenykker for hver dag. Men jeg kan fortsatt skimte den lille røver’n min i ny og ne, egentlig ganske ofte, når jeg tenker meg om. Ho henter fortsatt sokker fra vaskerommet og sprer dem rundt omkring i hele huset, men dem er jo fort gjort å pelle opp. Likedan dorullene som innimellom ligger i tusen biter på gulvet – det er da så lite. Den istykkertygde internettledningen til guttungen, snakker vi ikke om….Men da ho stakk av bortover veien da vi skulle på skogstur, det er alvorlig og ikke så heldig, men kjempe-flaks for oss at det ikke kom noen biler. Glenna er nemlig stokk døv for tida. Mulig det kan ha noe med at vi ikke har trent nok på innkalling? 
Grunnkurset er avsluttet, og det er nå meningen at vi skal fortsette treningen på egenhånd. Det går i rykk og napp, alt ettersom det passer. Men kontakten oss imellom styrkes for hver go’bit ho får, og Glenna viser mer og mer at ho er glad for å se oss, ho gir mer respons når vi snakker/tuller/leker med ho, og det er framskritt. 
Jeg begynner å ane at det finnes en lærevillig og ivrig islenning i Glenna. Juhuuu…
Glenna orker det utroligste, og er nå med på langturene våre. Det er sannelig ikke lett å få til å gå med dem alle tre samtidig, så nå konsentrerer jeg meg om å lære Dimma og Glenna at vi skal gå pent når vi er på tur. Dem to konkurrerer (og sloss) hele tida med hverandre; hvem som kommer først fram, …..men konsekvent som jeg er….hehe… – det er veldig kjedelig å gå ett skritt fram og to tilbake!!
Duo-kobling….ikke lett å komme først fram, da…hehe…
Typisk jentene…..VANN!!!
Fram til Glenna kom til oss, var det ingen bikkjer i senga. Nå har vi alltid ei bikkje i senga!! Ho strekker seg lang som ho er, snorker og koser seg. Snuser litt i ansiktet mitt, for så å legge ansiktet sitt inntil mitt. Ååååå, så herlig! Jeg elsker det!! Men det sier jeg vel fram til ho begynner å røyte, eller når ho får løpetid – da blir det nok slutt på sengekosen…
….men fram til det, så kosær vi vårs!
Og Glenna har blitt B-hund – akkurat som dem to andre! Det har vært viktig for meg å lære Glenna at ho skal følge døgnrytmen min. Jeg har til og med overdrevet litt, for at ho skal lære seg at på soverommet skal det være ro, uansett når tid på døgnet vi ligger der. Jeg som liker å jobbe natt, må ha bikkjer som sover sammen med meg når jeg kommer hjem fra nattevakt…. Og nå er det i boks! Så nå er det bare å få seg en nattevaktsstiling, da.
Det er høst i Østfold, også….Pernestangen for 2 dager siden…..
Black Magic Women….
Gode venner……
Jeg ser deg….
Ha en fin uke der ute!
