Først og fremst må jeg jo fortelle at Snorre er friskmeldt – så godt det lar seg gjøre ved å spise 3 tabletter om dagen resten av sitt liv heretter!!!. Sist vi var hos dyrlegen – det begynner visst å bli en liten stund siden nå – fikk vi vite at både nyreverdiene og stoffskiftet hans var innenfor normalverdiene….og dermed kan vi vel si at Snorre er så godt som frisk igjen!! JIPPI!!!! ;o) Og jammen hadde gutten tatt av 1 kg allerede, og det uten slankefòr og ekstra med mosjon..av meg. Dere har jo hørt at han har blitt ganske så vilter og veldig flink til å aktivisere seg sjøl igjen, så dermed fiksa han det på den måten. Nå er det slutt på nyrefòr, men vi kommer nok til å fortsette med slankemat en liten periode framover. Han har jo fortsatt noen kilo for mye, som dere allerede vet. Til tross for det, er alt bra med Snorre! Han har forresten begynt å roe seg litt, og det ser ut som om alt vil bli som normalt bare stffskiftet får stabilisert seg ordentlig. Han sover igjen om dagen, og klarer å hvile..en liten stund. Får håpe at resten av loppene i blodet hans omsider forsvinner helt – jeg savner litt den rolige og behagelige, staute gutten min!! Men for all del, jeg er godt fornøyd med at Snorre føler seg bra….men trenger kanskje ikke være fullt SÅ aktiv HELE tiden…..Litt sånn som dette, kanskje?
Lille lykketrollet mitt har jo nå blitt hele 2 år, og det er utrolig så fort som tida flyr avgårde. Jeg syns lissom ikke det er så lenge siden Simon og jeg satte oss i bilen og kjørte avgårde til Dalarna i Sverige; kjempe-forventningsfulle og med mange sprudlende sommerfugler i magen: Endelig skulle vi hente hjem jenta vår – og det var ingen hvem som helst jente det, nei. I våre øyne var og er ho verdens vakreste jente med masse gode egenskaper som vi har lært oss å sette sånn stor pris på. Hvis jeg skal beskrive Dimma, vil jeg si at ho er meget omsorgsfull, glad og livelig, rar og morsom, leken og litt utålmodig, noen ganger veldig pipete, mens andre ganger veldig rolig. Ho bjeffer ikke SÅ mye, men vokter alt ho er glad i med “nebb og klør” og bruker stemmen som ho har vett til. Ho elsker youghurt, er kresen på hundemat og go’biter. Ho elsker å jobbe og er veldig lærevillig. Og får ho springe fort, ja da er Dimma verdens lykkeligste hund!!
Dimma har stor omsorg for sin matmor og bror. Hvis jeg hoster, eller bare kremter, da kommer Dimma bort til meg raskt som en virvelvind…Ho må sjekke at alt er bra med meg og at jeg puster ordentlig. Snål er ho. Ho dytter snuta si helt opp i ansiktet mitt; akkurat som om ho både kan snuse seg til og lytte etter at jeg har det bra. Jeg har også lagt merke til at ho sjekker meg om natta. Det har hendt at jeg har kjent ei lita kald snute på kinnet mitt, og noen ganger på armen min…I førsten trodde jag at jeg hadde drømt det, men da det gjentok seg stadig, skjønte jeg at det var Dimma som tok en liten “er-alt-bra-med-matmor-sjekk” om natta. Er ho ikke god? Nå om dagen er Dimma sliten, og sover mye. Ho har nemlig fått løpetid nummer 3. Ikke lett å være Dimma nå, nei. Ho er flink til å holde seg rein, og har blitt skikkelig hoven i truska si. Litt dårlig timing dette, siden vi har planer om å dra på hytta – og der er det mye folk og mange firbeinte. Det er jo tross alt vinter-ferie, og det kommer til å være en lett blanding av norsker, svensker, dansker og tyskere på hyttene rundt oss. Jeg får passe godt på jenta mi…..Snorre bryr seg fortsatt ikke – halvt mann som han er, dog en aktiv en….:-))
Snorre og Dimma viser ekte søskenkjærlighet om dagen. Det er skikkelig slossing – bare lek, heldigvis. Dimma har begynt å komme over sjokket av den nye Snorre, og elsker at Snorre tar igjen og springer etter ho. Fortsatt er han et stykke bak, men det retter seg nok etter hvert vil jeg tro.
Men når han først tar ho igjen, og det gjelder den store styrkeprøven, ja da har Snorre fortsatt overtaket, gett.
Og Dimma er som jenter flest og benytter seg av litt skitne knep…..
So sagt i dag starter vinter-ferien for ungene, og vi reiser altså på hytta så fort alle har kommet seg hjem fra både jobb og skole i dag. Kommer sikkert til å sitte i kø, men pytt,pytt….har jo ferie og ikke dårlig tid! Vi skal være på hytta fram til neste søndag, og skal bare kose oss. Vi håper på masse sol og fint ski-føre, mange late dager – bare oss og hundene.
Her hjemme kvitrer det og er skikkelig livat i eple-trærne. Jeg lot med vilje noen av eplene få henge i fred på treet i høst…og jammen kommer dem fuglene til nytte!! :-)
Ha en super-duper helg!
