Den verste sjauen med flytting er unnagjort, men fortsatt har vi saker igjen i det gamle huset vårt på Greåker….Og nå som vi har flyttet inn på småbruket…eehh..det står fortsatt 2o esker i boden som ikke er pakket ut….frister det ikke å dra på Greåker å hente flere ting som bare blir stående både her og der.
Det har tatt laaang tid før jeg har kommet meg på nett, men nå har jeg i allefall trukket en ledning fra inntaket inn i huset og inn på mitt nye kontor. Det vil si at jeg har en lang og grå ledning liggende på gulvet som egentlig bare er i veien, men pytt,pytt – jeg har i alle fall mulighet til å komme meg på bloggen igjen!!
De første nettene på småbruket, var det ingen av oss som klarte å få sove. Dimma trippet rundt og rundt, og klarte ikke slå seg til ro. Det virket som om hun ventet på å få “dra hjem.” Snorre derimot, er vel den som tilpasset seg først og best. Han ble en annen hund!!! Han la seg til å sove over alt – både ute og inne..tok livet helt med ro. Nå kan han virkelig slappe av, for her er det jo ikke så mye å bjeffe på eller jage bort. Ingen unger som skriker i gata, ingen mopeder som kjører forbi til alle døgnets tider, ingen katter!!! – det er bare rett og slett stille og rolig…akkurat sånn som Snorre vil ha det. Og jeg kan endelig våkne til fuglekvitter……
At vi har fått større plass, både ute og inne, har vi også fått merke. Vi gikk til innkjøp av traktorklipper ganske så fort, for her er det ikke bare en liten flekk som skal klippes i ny og ne. Her er det store arealer både her og der, på framsiden og på baksiden av huset – men det er koselig å ha det sånn. Og inne er det bare deilig med stor plass. Jeg må ha hundene i bånd foreløpig, for det er så mye rådyr her. Etterhvert skal vi få gjerdet inn en flekk Snorre og Dimma kan være løse på….
Noen har hund og katt som husdyr…..vi har hunder, flaggermus og andre mus..;o) Samt edderkopper, og mange andre rare insekter som jeg aldri har sett før…Sikkert pga skogen og jordene, eller…??? Denne hadde bosatt seg på rommet til Simon.
Her er litt bilder fra de første dagene på småbruket av Snorre og Dimma.
Og endelig kom dem vi har venta på i flere dager……Nemlig Ask, Embla, Mira, Marianne og Kevin!!
Vi har vært så heldige å få ha Ask og Embla her hos oss mens Marianne og Kevin med lille Mira er på bilferie. Siden de skal sove i bilen, blir det jo litt trangt om plassen. Og siden vi har plass til å ha Ask og Embla her hos oss, skal de være her i ca 14 dager.
Ask og Embla med familie kom torsdag kveld, og vi fyra opp i grillen og serverte de sultne Kristiansand-farerne indrefilet og fløtegratinerte poteter/loff med drikke. Det var gledelig å se dem igjen….Er jo et halvt år siden vi så hverandre sist da vi var på Glenne hos Gry!!
Snorre og Dimma tok imot gjestene noe mistroisk, men tødde opp etterhvert. Ask og Embla tok oppgaven om å beskytte Mira på alvor, men det så jammen ut til at den lille lappe-damen kunne passe på seg selv, ja!
Her utforsker Ask, Embla og Mira hagen.
Mira i farta. Se så stor og vakker hun har blitt!!
Hilse-rituale..
Okey – du er helt ålright….Halvt mann du, også?
Kevin med kose-gutten Ask
Den nye gjesten må snuses på for å avgjøres om han er godkjent…..
Embla, Mira og Dimma i lek. Snorre i bakgrunnen, som vanlig....
Mira er med….
Frokost måtte jo Kevin og Marianne få i seg før de satte i vei på bilferien oppover i Norge. Rune tilberedte, og Snorre hjalp til. Embla må bare snuse og snuse…..
Og så dro Marianne, Kevin og Mira……
Og dramatikken startet med en gang…Jeg sto oppe på verandaen med Embla og Ask da Marianne og Kevin skulle kjøre. Ask, spretten som han er, hoppet opp på rekkverket for å se etter familien sin. Jeg fikk vel hjertet omtrent opp i halsen og ble drit-redd…for tenk om han datt ned derfra..det er høyt….Jeg ropte (helt sikkert hysterisk) AAASK!!!! GÅ NED!!!! Og sprang bort til han, og fikk tatt tak i han og holdt han hardt i armene mine….Hjelp, så redd jeg ble….Første innlæring på Ask og Embla, ble at det er ikke lov å hoppe opp på rekkverket med labbene….Det funker!!Puh!
Men ellers har det bare vært fryd og gammen. Embla har brukt et par dager på å slå seg helt til ro. Den første dagen og kvelden trippet hun rundt, og hadde ikke ro på seg. En leke der, litt biting i Ask eller Dimma her, og drikke myyye vann…hele tiden….Og dermed måtte ho tisse hele tiden….
Ask la seg ned på gulvet ved beina våre og ville ha kos – masse kos – hele tiden, og for han var det greit å være på ferie, så det ut som. Og kos det fikk han, selvfølgelig under skulende blikk fra Dimma. Ho var nemlig ikke helt enig i det der, men etter hvert ble det greit for henne, også. Bare ho fikk sin dose med kos etterpå. Snorre ga blanke F…..Endelig kom det noen som kunne leke med “lille-frøken-masa”, og han kunne få masse fred og ro – heeele tiden.. Zzzzzzzzz……….
Litt krangling i førsten ble det, og Embla har bestemt seg for å ikke like Snorre. Han får i hvertfall ikke lov til å kose med “reserve-matmor!” Embla knurrer og gjør noen rare sprell med beina så fort Snorre nærmer seg meg, og nå har han rett og slett gitt opp. Han kommer til meg når Embla er uoppmerksom og ikke i nærheten av meg.
Embla er aktiv!! Veeeldig aktiv!! Selv Dimma syns det kan bli for mye av det gode….og rømmer unna maset til Embla. Men det var i førsten. Nå har Embla tilpasset seg ferie-situasjonen og er betraktelig mye mer rolig. Bare ho får ha sin nye “yndlingsleke” i nærheten, er alt helt greit. For det er sikkert og visst – hennes leker er det ingen som får eller som bør prøve seg på å ta i fra henne!
Dimma vil så veldig gjerne være venn med Ask og Embla, men det var ikke Embla enig i den første dagen. Ingen andre enn Embla skulle leke med Ask. Ask derimot syns det var helt greit å leke med Dimma, og dem to ble fort perle-venner..til Emblas store fortvilelse. Nå er dem like gode venner alle sammen, og Dimma og Embla har blitt “bestiser.”
De halve mannfolka, har funnet ut at dem like godt kan være i selskap med hverandre – er jo tross alt i samme båt.
Embla elsker å følge etter meg, samme hvor jeg går – Embla er med over alt. De andre tre gidder ikke…Den første dagen ble senga (den i plastikk som dem bruker på dagen) til Ask og Embla flittig brukt.
Nå er det aldri noen som ligger i den senga…(SORRY, Marianne!!)
Alle fire ligger strødd utover stue-gulvet i ulike hvile-stillinger……Og når jeg sitter i sofaen, ligger det fire stykk islendinger under stuebordet…en oppå beina mine (Ask)…en inntil en annen (Dimma og Embla)….og en litt lenger unna..(Snorre). Er jeg ikke heldig??
Det å gå tur med 4 islendinger, er et kapittel for seg selv….men det går sånn nogenlunde. Ask og Dimma får gå sammen på venstre side, og Embla og Snorre får gå sammen på høyre side. Vel, det er ikke helt sant….Snorre går mer bak meg, og Embla springer forann….Etter første turen i skogen med dem fire sammen alene, ble jeg støl i begge armene…..hehe…og det har ikke gått over! I dag har jeg fått hjelp av Simon på turene....to til deg og to til meg….:-) Vi går i skogen en gang på formiddagen, og en gang på ettermiddagen. Det lukter rådyr og elg lang vei i skogen, og vi ser rådyr nesten på alle turene. Jeg har hittil klart å avlede sånn at jeg ikke har 4 islendinger som står og bjeffer som noen gærninger……Med litt godis i lomma, er alt mulig!
Om natta sover Ask og Embla i hvert sitt bur på eget rom. Snorre og Dimma sover inne på soverommet hos meg. Det funker greit, bortsett fra at Embla våkner veeeldig tidlig. I dag våkna ho kl.07. Det ble en rask tissetur ut, så fikk ho gå i buret sitt igjen. Ikke helt enig med meg der, da, men jeg klarte å tyne det til kl.09. Da var det nok – STÅ OPP!!!
Og vi har kjørt bil….
Ask og Embla hilser så mye til familien sin…voff-voff!!
