Hei, igjen!

Ikke for at det skjer så mye her på Ophus, men regner med at det er flere som lurer på hvor det har blitt av oss og hva vi holder på med????

I påsken var vi hjemme. Ingen av oss hadde lyst til å dra på hytta og til snø’n. Jeg er glad i snø, men nå syns jeg det var deilig å være hjemme hvor snø’n så godt som var smeltet/regnet bort! Så istedet hadde vi en del gjester her i påsken, og det var jo kjempe-koselig. Vi inviterte naboene, som vi hadde veldig god kontakt med på Greåker og som vi fortsatt har god kontakt med, på middag med god drikke til. Balder var med, og det var Dimma veeeldig glad for! Tror jammen ho har lett for å forelske seg jeg, den jenta mi – for makan til dåring!! Snorre brydde seg ikke om Balder – han var bare en ung-fòle som var på besøk og det var ikke noe viktig besøk, heller. :-)

Ikke at dagene våre er så spennende og innholdsrike, men litt kan jeg vel kanskje klare å kludre ned….Vi nyter de fine dagene med sol og pent vær. Det er både spennende og skremmende å gå rundt i hagen for å se hva som dukker opp i blomsterbedda, og jeg simpelthen elsker å grave fram den ene vårblomsten etter den andre under “bøsset” jeg ikke var flink nok til å fjerne på høsten i fjor….Å, som jeg gleder meg til å sette mitt eget preg på denne hagen framover – bare synd at jeg ikke har grønne fingre sånn som Nina!! :o) (Koselig at du prøvde å ringe meg, Nina, og så synd at jeg jobba hele den uka, for da er jeg ikke så flink til å følge med på mobilen min…men vi tar en prat en annen gang!!)

Vi gjør ikke så mye om dagen. Egentlig har det vel vært litt for mye jobbing, kjenner jeg, og det går dessverre utover både humøret mitt og “gulla” mine. Men dem to er jo så himla forståelsesfulle, da..Både Dimma og Snorre skjønner at det ikke er noen vits i å mase på meg når jeg jobber netter – dem ligger stille og rolig sammen med meg mens jeg sover på formiddagen og venter….Herre-min-petrus så flinke dem er!!!

Men litt må jeg jo få lov til å skryte, da: Jeg har begynt å trene i trimrommet…OG jeg har begynt å JOGGE sammen med Snorre og Dimma!!! Første gangen var det litt keitete å få til ..med bånd her og bånd der…en hund som sprang på venstre siden og en hund som sprang på høyre siden og som plutselig fant ut at det var mer spennende å springe på den andre siden….Men NÅ tror jeg vi har fått det i boks! Nå springer begge to på venstre siden av meg, og snusing får pent vente til jeg sier at det er greit! Og det tar ikke mange minuttene før det er greit – blir jo sååååå sliten, da, for jeg har vel ikke jogga på mange, mange, mange år!!! Det er litt rart å tenke på….men før Snorre begynte på “lykkepillene” sine, var det han som blei mest sliten…nå er det Dimma og meg – mest meg!! Snorre kan liksom ikke få nok, han nå.

Egentlig syns jeg han er en pest og plage i positiv forstand – men til tider blir det rett og slett litt for mye av det gode!! Han slapper liksom aldri av lenger!! Så det må jeg bestemme for han. Hvis han får styre som han vil, ja, da er det bjeffing meg her og bjeffing meg der på alt som rører på seg og som lager lyder han både liker og ikke liker. Hjeeelp!! Mens Dimma, har blitt mer rolig av seg. Det ble veldig merkbart etter den siste løpetida ho hadde nå i februar/mars. Ho er den roligste av dem to nå, og liker ikke så mye mas. Ho sier selvfølgelig ikke nei takk til litt lek…bare det ikke blir for voldsomt og for lenge. Da kommer ho “tassende” bort til meg for å slappe av…..hmmm…så annerledes!!

Tja, hva mer er det å fortelle? Jo, jeg har hatt litt trening med Dimma i å overse traktorer, fly, lastebiler og sykler. Miljøtrening når det gjelder fly, kan jeg jo bare slå i fra meg i disse vulkanstøvsky-dagene…Ikke et fly å se!! Traktor derimot, dem ser vi stadig vekk ettersom bonden har startet med våronna. Og Dimma og jeg er i full gang med å trene på at traktorer er noen kjedelige og uinteressante skapninger…Vi står i veien og ser og ser og ser på traktor’n som kjører fram og tilbake, fram og tilbake ute på jordet…Gjesp….

Det går så fint så lenge ikke Snorre er med, for han hisser bare opp situasjonen. Hvis Dimma gir uttrykk for litt misnøye, ja, da kan du være sikker på at Snorre vet å følge det opp og vel så det. Han gir seg ikke med det første, og da blir Dimma “liksom” litt redd. Ho ser på meg med dem forskrekkede øynene og søker bort til fanget mitt – akkurat som om å ho søker trøst! Innerst inne er nok den jenta veldig smart! Jeg tror at ho er fullstendig klar over at det er ho som gjør Snorre så til de grenser gal med den bjeffinga si, og ho forventer nok en skikkelig reprimande på den gutten av meg….noe han selvfølgelig får, også! Så jeg har funnet ut at det er best at dem ikke er sammen når jeg skal trene på dette…

Dessverre er det sånn at det er Snorre som har litt dårlig innflytelse på lille-frøkna mi. Det er ikke hans skyld, men det er nok jeg som har vært litt for slepphendt med han da Dimma kom til oss. Nå må jeg beklageligvis gi Snorre strenge kommandoer som “ligg, sitt, bli” når det skjer noe spennende – bare for at han ikke skal gjøre situasjonen mer spennende enn det den er. Det kan f.eks. være når det ringer på døra, eller når det kommer ukjente besøkende til oss. Ligger Snorre, i ro – da bryr ikke Dimma seg så mye om det ringer på døra eller at det kommer folk på besøk til ungdommen i underetasjen. Ho gir fra seg et lite boff eller knurr, og så er ho ferdig med det….Snorre derimot som aldri har brydd seg om dette før da han var alene, blir nå helt krakilsk…Vokterinstinktet kan vel ikke bli mer på topp!!

Ellers går dagene med til å planlegge alle gjøremål framover….vi som har både hus, hytte, båt og camping-vogn…puh….det er litt for mye av det gode liv, påstår jeg da. Det skal vaskes og beises og …..

Camping-vogna har vi bestemt oss for at vi skal beholde denne someer’n, også, så får vi se hvor ofte den blir benyttet av ungdommen i huset her. Dabber interessen av, ja, da er vi nok ikke sene om å kvitte oss med den, tror jeg. Båten er bare en sånn liten sak vi har hatt for å komme oss ut på sjøen noen timer. Det er mest Rune som har brukt den når han har hatt et enormt behov for å fiske…Den er hverken stor eller fin, men bra nok til den bruken….Hytta trenger jeg vel ikke si så mye om…

Livet er herlig, ikke sant dere??? :-)))