For lite eller for stor?????

Å, for en herlig dag!!

Etter å ha tilbrakt tida inne de to siste dagene med å male to stk ganger – en oppe og en nede – var det jommen i meg godt å våkne til strålende sol på himmelblå himmel i dag. Etter å ha drukket morgen-kaffen og “streamet” gjennom mailer og blogginnlegg på data’n, bestemte jeg meg for at vi (Snorre, Dimma og meg sjøl) skulle ta turen opp på Ravneberget. I bakhue hadde jeg fotokonkurransen, og pakket dermed med meg kamera ned i ryggsekken sammen med diverse andre ting som go’biter, bæsjeposer og kjeks til matmor.

Da vi hadde passert skytterhuset, slapp jeg Snorre og Dimma fri….spring alt dere orker hvor dere vil, men hold dere i nærheten….

Dimma var over alle hauger på null komma niks, mens Snorra lunka ved siden av meg. Glad for selskap jeg der jeg gikk og småpratet med han, men Dimma ble ropt inn sånn til og fra. Tror ikke ho hadde brydd seg om vi forsvant – ho klarer seg fint på egenhånd. Det er jo så mye å utforske, og alt må snuses og luktes på, selv om vi har gått den samme stien opp til flere ganger nå. Her er det så behagelig å gå, for det er sjelden at vi møter på andre folk. Dermed slapper jeg litt mer av når Snorre og Dimma springer løse….Dimma har jo en tendens til å si ifra til folk at ho vil hilses på, men skjønner ikke helt at det ikke er alle som syns det er ålright at ho har et sånn et munnbruk!!

Omsider nådde vi opp på toppen; etter en halvtimes tid vel; og mens jeg dro fram kamera, go’biter og kjeks til meg sjøl sprang Dimma som en jo-jo over alt og ingen steder.

Snorre var litt mer bedagelig av seg. Ruslet litt og snuste litt her og snuste litt der, for så å komme tilbake til meg. Men for det meste satt han hos meg og passet på….tenk om han gikk glipp av noe…det måtte for all del ikke skje!!

Vi satte oss ned og bare nøt stillheta og så utover det flotte landskapet…og for en utsikt!!

Ja, også delte vi kjeksen, da…Ritz….veeeldig godt! Mens vi satt og slappet av, fløy denne over oss med hauke-øyer.

Dimma blei fort utålmodig, og da fant jeg ut at det var like greit å ta noen bilder til fotokonkurransen…

Da jeg kom hjem, ringte det plutselig i mobilen min. Det var en kollega som spurte meg om hvilket husnummer jeg bor i. Hjælp!! Jeg trodde at ho skulle komme i morra – med sine to schnausere…Vel, 5 minutter senere ble gården invadert av både kollega og hunder – elleville hunder med energi til tusen - og det blei full fart på Dimma, igjen…..Snorre syns ikke at dette var noe ålright i førsten, men tødde opp etter hvert, heldigvis. Og heldigvis hadde jeg eplekake og is jeg kunne servere til kaffen (jepp, jeg har bakt!!). Vi satte oss på verandaen og lot sola varme oss, før vi tok fatt på det vi egentlig skulle gjøre…nemlig trene med hundene..litt hverdagslydighet, og litt kontakttrening. Kjempe-nyttig! Og aller viktigst er selvfølgelig leken og det sosiale….

Nå ligger Snorre og Dimma rett ut på gulvet ved siden av meg, og jeg tror ikke at noen av dem kommer til å våkne til liv før på leeenge…..

Jepp – og her er jeg..eeeh..vi…:-)

Har jo vært ganske rolig på bloggen min i det siste, og skjønner at noen av dere lurer på hva jeg driver på med…Vel – ingenting! Hakke så mye å skrive om – det er lissom den samma gamle tralten som ellers; dvs. spise, sove og jobbe og innimellom der er det jommen litt tid til Snorre og Dimma, også. Blir noen turer i skauen, da. Har jo selvfølgelig klart å glømme igjen båndet til Dimma oppå fjellet – helt sant – oppå fjellet!! Så nå har jeg dem kobla sammen i båndet til Snorre når vi går turer. Det fungerer kjempe-bra…bortsett fra at Snorre blir litt irritert på Dimse-vimsa når ho hele tida skal løpe framover, til den sida, til den andre sida og dermed drar i båndet. Snorre vil jo gå sammen med matmor, må ho skjønne!! For i lomma til matmor ligger det go’biter – og dem vet Snorre å ha like stor kontroll på som matmor sjøl!! På lørdagskvelden får dem hver sin lørdaagsgodis, og da er det rene julekvelden i stua. Denne lørdagen fikk dem hver sin tyggering…..og dem kosa seg som bara det. 

 

Det begynner å bli guffent utte, så nå har jeg testa peisen! Jammen funker den, også!! Kjempe-kost å sitte forann peisen å varme seg når det herjer som værst utte med blåsing og regn. Kaffe-koppen i den ene hånda og boka i den andre…og Snorre på det beige teppet sitt med Dimma inntil seg…det er herlig det! Særlig nå som jeg går inn i uka med noen dager fri…..

Snorre og Dimma har “arvet” hver sin dyne etter Simon og Daniel, så nå skal jeg si det er noen som sover godt om natta, ja. Dem ligger og moier seg skikkelig i sengene sine - Snorre på ei blå dyne med teletubbier på og Dimma på ei hvit dyne prydet med Donald Duck’er. Snorre snorker fælt, spesielt etter at han fikk dyna – han og Rune ligger og snorker om kapp (ja, dere vet jo at Snorre og Dimma ligger på soverommet vårt, seff..) – mens Dimma ligger stille som ei mus.  Ho kommer bare bort og slikker litt i fjeset mitt sånn i ny og ne….bare for å sjekke at matmor ligger i senga si og samtidig stjæler ho til seg litt kos sånn midt på natta. Lille lure-jenta mi, det…

Jenta mi er alltid så glad – ho logrer med både hale og kropp og viser så tydelig at ho er “happy”….så nå har jeg begynt å kalle ho for LYKKETROLLET mitt. Det passer SÅ bra, for når jeg er sammen med Dimma blir jeg bare så utrolig glad og i godt humør! Det er lille LYKKETROLLET mitt, det…:-)

 

Og som vanlig har jeg laget en liten film-snutt – igjen……

Hjælpes meg – er’e mulig???

Det er det. Jeg har brukt flere timer..hmrf…dager på å få knotet sammen en liten film-snutt fra Bergheim og runderingskurset forrige helg. Først og fremst hadde jeg selvfølgelig alt for mange bilder og alt for mange og lange film-sekvenser å velge mellom…prøvde jo på at den ikke skulle bli så alt for lang…da blir det bare kjedelig å se på for dere andre som ikke var med kurset. Ikke enkelt, men jeg fikk nå redusert den til 9 minutter. Jeg vet….allerede det er for lenge…men den er i allefall artig å se på for Nøve, Gry, Hilde  og meg!! ;o))

Siden Gry og Nøve har gitt et nokså utfyllende referat tidligere denne uka, nøyer jeg meg med å si at de har ikke overdrivi – det var faktisk så gøy og trivelig som de har gitt uttrykk for. Vi koser oss sammen vi damer og hunder – og det er bare så herlig å snakke hund og hund og hund heele tida!! :-) Gry og Nøve imponerer stadig vekk med sine kokkekunster, gjestfrihet og at dem alltid har et smil på lur. Ikke noe gæli’ med humøret på disse to damene her i gården. Vi ler og vi ler..og så er det sjølsagt litt alvor innimellom når vi er på kurs og Hilde har noe lurt å si.

På søndag etter kurset, satte jeg meg i bilen for å kjøre til hytta vår på Støten i Sälenfjella i Sverige. 3 km fra grensa etter Østby, for dere som er kjent….Dimma sov omtrent hele veien, Jørgen holdt stort sett kjeft og det var utrolig mange fine steder å se på der jeg kjørte over Valdresfjella, Sør-Aurdal (eller var det Nord-Aurdal?? husker ikke…men Tove vet det, tipper jeg) og videre mot Hamar. I Elverum orket ikke Dimma mer – da pep og pep ho etter mat, så jeg stoppet ved Elgstua og kjøpte en pølse til oss hver. Velkomsten var overstrømmende da vi kom opp på hytta. Snorre var ellevill og fra seg av glede, og Dimma hadde nok savnet han litt, tror jeg. Hvis ho fikk tid til det, da. Det ble noen “dansende” runder rundt på gulvet, for deretter å falle i dyp, dyp søvn for Dimmas del. Ho var gjennomsliten, den lille frøkna mi.

Resta av uka i høstferien brukte vi på å gå oppi fjella. At det var så flott der oppe, visste jeg ikke, men så har vi heller ikke ruslet rundt sånn som vi har gjort denne gangen. Ble jo tatt hundrevis av bilder….meg i et nøtteskall det.

 

Kos dere med filmen (håper jeg), og Nina,Tove……legg merke til at det er 5 STOLER!!!!

 

Til slutt vil jeg takke dere alle for koselige hilsner på bursdan’ min – spesielt deg, Nøve, for de flotte ordene du skrev til meg i bloggen. Kjempe-hyggelig!!

 

Ha en fin, fin uke alle sammen!