Hei igjen…

 

I går var det tid for den andre kurskvelden vår, og Glenna og jeg gyver løs på kurset med en iver som ikke ligner grisen…hehe…Først må jeg gå litt tilbake og fortelle om den første kurskvelden vår.

Onsdag forrige uke pakket jeg Glenna og gobitene inn i bilen, og kjørte avgårde retning Moss, for det er nemlig der kurset skal være. I alt er det 8 ganger, inkludert den ene kvelden som var teori, og kurset holdes av to kjempe-flinke instruktører, Nina og Anneli….samt Barte-Marte som er hjelpeinstruktør innimellom. Dimma og jeg har gått på kurs med disse her før, og vi har bare gode erfaringer fra det kurset. Som sagt hadde jeg forberedt meg godt når det gjaldt gobiter, og kunne by Glenna på både kyllingsnadder, svenska kjøttbullar og falukorv. Heldigvis falt dem alle i god smak, og ingen ble spyttet ut på bakken, sånn som Dimma gjør…

Ja, så stod vi der da hele gjengen, og instruktør Anneli snakket om hvor viktig det var å bruke lek som belønning innimellom osv, og ville at jeg skulle hente Glenna for å se om ho kunne leke. Jeg hadde allerede på forhånd fortalt at Glenna leker IKKE med meg, bare med gutta i huset (av en eller annen grunn), og jeg må innrømme at jeg har vel ikke fokusert så veldig på det med lek som belønning heller, for jeg har jo vært overlykkelig over at Glenna faktisk spiser gobiter!! Vel, jeg hentet Glenna og tok fram den leka som ho egentlig er veeldig glad i hjemme. Glenna stod bare der og titta dumt på meg. Samme hvor morsom jeg prøvde å gjøre både meg og leka, så funket det ikke. Glenna syntes bare at matmor var veldig rar og dum!! Leke med meg skulle ho i hvert fall IKKE! Og alle skjønner vel hva som ble leksa vår til neste gang? Nemlig – å leke!!!! Resten av kurset gikk jo kjempe-bra. Kontakttrening og håndtouch har vi trena på siden Glenna var valp, så der imponerte vi i allefall litt, tror jeg.

Så i går måtte jeg og Glenna vise om vi hadde gjort leksa vår. Selvfølgelig hadde vi det, og Glenna lekte med meg som bare det og prøvde å ta tak i “knuten.” Vi viste fram en ekte drakamp med litt driv, og jeg må si meg kjempe-fornøyd med innsatsen vår! Så skulle vi lære litt om selvbeherskelse – for hunden, vel og merke – og det gikk ut på å vente på “vær-så-god” før hunden får lov til å gå ut av buret og ut av bilen. Det der har vi jo trena på i evigheter, og holder fortsatt på, og det fungerer nesten 100 % alltid. MEN Glenna fikk plutselig for seg at ho ikke ville hoppe inn i bilen igjen. Det har faktisk skjedd et par ganger de siste dagene, og jeg aner ikke hvorfor ho plutselig nekter å hoppe inn i bilen. Som regel når vi er ute og kjører, skal det jo skje noe morsomt – for som oftest skal vi på tur, og det er jo gøy!! Så da jeg stod der med en hund som nektet å hoppe inn i bilen igjen, og som satte seg nysgjerrig ned og betraktet alt som skjedde rundt ho, ble jeg en smule oppgitt. Dette har vi jo vært igjennom en gang før!! Så nå må vi trene på det igjen….sukk…Ellers er Glenna verdens beste hund å gå på kurs med! Ho lærer fort, har god kontakt med meg og ser ut som om ho synes det er gøy! Det eneste som har blitt litt mer framtredende nå, er at ho har en tendens til “å kjefte” på meg hvis det ikke skjer noe, eller når ho ikke forstår hva jeg ønsker at ho skal gjøre…Det kan jeg huske at Dimma også holdt på med, og det har vi jo klart å trene bort, så da er det bare å gjøre det samme med Glenna, håper jeg.

Da jeg kom hjem fra kurset i går, var det Dimma sin tur til å bli med. Jeg parkerte bilen på parkeringsplassen til Borge barneskole, og så ruslet Dimma og jeg sykkelstien utover mot Torsnes. Etter å ha gått et lite stykke, fant vi plutselig en liten fotballbane, med full belysning! Tenk at det finnes her på landet. Lucky me! Dimma og jeg trente litt forskjellig. Jeg blandet inn momenter fra både fresstyle, rally og agility – og Dimma var bare såååå flink. Ho jobber iherdig og ser bare så innmari lykkelig ut når vi trener. Jeg må bli mye flinkere……jeg innser det nå….

For to dager siden hadde vi full sommer, og gradestokken viste på det høyeste 22 grader i skyggen!! Det var ikke noe å lure på; det var bare å hive seg inn i bikinien og slikke sola for alt det den var verdt. Noe så deilig å kjenne sola varme både kropp og sjel, og heldigvis hadde jeg fri hele dagen! Med det flotte været vi har hatt denne uka, har det også blitt en del turer. Denne gangen klarte jeg nemlig å snu døgnet etter jobbeperioden min, og siden jeg nå har blitt A-menneske og voffsene blitt A-hunder for noen dager, har vi til og med tatt morgenturen før kl. 09!!

Nå har bikkjene fått på seg hvert sitt flåtthalsebånd, for flåtten har allerede kommet. Jeg har pellet bort flått på både Magnus, Josefine og Snorre, og selv om jeg ser at flåtthalsebånda klør for voffsene, synes jeg det fungerer bedre enn dråpene. Den flåtten er noe dritt, altså!

Ja, ja – jeg får forberede meg på tre netter igjen, men så er det påskeferie! Jeg er fortsatt i tvil om hva jeg skal gjøre; skal jeg dra på hytta eller skal jeg bli hjemme? Jeg tror været får avgjøre, og venter med å bestemme meg til jeg er ferdig med jobbinga….

I morgen fyller lille jenta mi 1 år!!!

 

Ha en fin helg!

Kurs og sånn…..

Det har vel ikke skjedd så mye siden sist jeg kludra på bloggen. Jeg har jo hatt langfri, men denne gangen har jeg slitt litt med å få snudd døgnet. Og for å slippe og bli veldig veldig ergerlig på meg sjøl, var det bare å innse at jeg får ha bedre lykke neste gang! Dessverre går jo det utover voffsene mine, at jeg er så forferdelig døgnvill og fungerer på helt andre tidspunkt enn det som er vanlig – men vi har nå fått det til, likevel!

Nå er det tid for kurs på Glenna og meg. I forrige uke var jeg på “teori-kurs” uten hund, og i ettermiddag blir det med hund. Vi fikk i “lekse” om å finne 3 forskjellige slag gobiter til hunden, og jeg velger denne gangen å starte med det enkleste; falukorv, svenska kjøttbullar og egenlagde kylling-gobiter. Jeg håper at noe av dette frister Glenna, og frister ho til å være på nett med meg gjennom hele kurset.

Kurset vi skal gå denne gangen fokuserer nok en gang på grunnferdigheter og hverdagslydighet generellt, samt shaping av adferd  - alt basert på klikkertrening. Jeg har med vilje ventet med å kurse Glenna, fordi jeg har opplevelsen av at ho ikke har vært helt klar. Ho har villet kjøre sitt eget løp, lissom, og det har ho fått innen rimelighetens grenser under veiledning av meg, selvfølgelig…hehe…Vi har jo hele tiden trent på håndtarget og enkle grunnferdigheter siden ho var valp – men selv det har ho hatt litt vanskelig for å gjøre, helt fram til nå. Nå har det løsnet, tror jeg, og plutselig er trening gøy!! Ho følger ivrig etter meg, og jeg føler nå at vi begynner å skape en god kontakt og tillit til hverandre. Det har tatt tid, men jammen er det verdt ventinga. Vi mennesker har jo ulik utvikling og modning, og det har da sannelig islandshunden, også. Det kan jeg med hånda på hjertet samtykke i, for alle mine tre er så forskjellige i måten å være på. Visse likheter er jo der, selvfølgelig, og fleste av dem er rasetypiske, mens personlighetene demmes er svært så forskjellige – og det er vel nettopp derfor jeg blir så innmari glad i dem alle sammen.

Her på Ophus våres det om kapp, og krokusen blomstrer i bedet. Jeg har ennå til gode å se blåveisen, men har til gjengjeld fått oppleve mitt første møte med årets flått. Den satt i nakken på Josefine, så nå er det vel snart på tide med både flåtthalsebånd på voffsene og drypping med Frontline på kattene. Men det betyr jo bare at sommer’n nærmer seg, så sånn sett er det jo positivt!

Dimma og jeg tok vår første sykkeltur i helga, og det var herlig å se på Dimma der ho travet lykkelig i vei ved siden av meg med tunga hengende ut av munn, etter hvert. Jeg syklet i et rolig tempo, for det er ingen vits i overdrive etter vinterens lange dvale som har satt seg både her og der på både meg og Dimma.

Gubben har virkelig fått blod på tann, og har innvilget seg kjøp av et drivhus, så nå har jeg vinduskarmene fulle av bokser med frø og små grønne spirer som gleder seg til å komme i hus. Han har til og med vært ute på et par fisketurer allerede – uten å få fisk på kroken, vel og merke….

I morgen kommer det noen for å inspisere badet og vaskerommet i underetasjen, og deretter blir det spennende å se hva for et tilbud dem har å komme med etter hvert. Jeg gleder meg i allefall til å få et nytt vaskerom, og gutta gleder seg nok til et nytt bad! Så blir vi alle fornøyde.

Til helga skal vi feire 18-års dagen til Simon. Vi har bedt nærmeste slekta som besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn – så da blir det fullt hus her hos oss. Det blir god trening for voffsene mine, det!

Jeg venter stadig på at det skal tørke opp ute på “banen” sånn at jeg kan sette ut agility-hindrene, men fram til dess får dere alle ha en fortsatt strålende uke og helg!!

 

Kos dere!

Langfri……

Da er vi hjemme igjen, og jeg er akkurat ferdig med jobbe-helga mi. 4 netter på rad er unnagjort, og nå er det bare til å glede seg til 9 dager fri!!

Som sagt som gjort – jeg dro opp på hytta etter at jeg hadde min forrige jobbeperiode. Jeg gikk av nattevakt på fredag morgen for 10 dager siden, og hadde bestemt meg for at jeg skulle kjøre rett opp på hytta uten å sove først….FOR hvis jeg hadde lagt meg til å sove, visste jeg at jeg at jeg kunne se langt etter å komme meg på hytta den fredagen. Med bilen fullastet av “dyrebar” last, kjørte jeg avgårde på morran. Turen opp tok 4 timer, og det kan jeg takke voffsene mine for – at dem sov stille og rolig i bura sine. Innerst inne visste dem nok hva som skulle skje, tror dere ikke?

Okey, så kom vi oss opp til snø’n, mens dem hjemme priset det flotte vårværet som raskt skulle vise seg å forandre seg til skikkelig dritt-vær etter hvert.

På hytta hersket det fred og ro, og voffsene mine visste å kose seg. Dem lå på rad og rekke ute i snø’n med hvert sitt tyggebein mens jeg satt på den grønne krakken min med et glass vin. Ennå hadde vi noen timer for oss sjøl før kællen ville komme. Meny’n for kvelden var allerede planlagt og forberedt, og det var bare å vente på tlf. fra min kjære om at han snart ville ankomme hytta……Det høres sikert veldig roblemantisk ut, og jeg kan forsikre dere om at det var nøyaktig det det var!!  

Mandags morgen registrerte jeg knapt at Rune dro avgårde på jobb – jeg sover så innmari godt på hytta – og våknet ikke før det var et par snuppelurer som slikket meg i fjeset og hoppet opp i senga mi…mens Snorre-gutten skrapte meg på armen med labbene sine…” På tide å stå opp!” som Vinni synger så oppfordrende i “Hver gang vi møtes..”…..

Så skulle vi ha et par dager for oss sjøl, jeg og voffsene, før vi måtte kjøre hjemover igjen…bare pga av min jobb. (Jeg har jo egentlig ikke tid til å jobbe, jeg da….)…men det er bare sånn det er når man ønsker seg litt lommepenger…hehe..og planene var klare: Vi skulle på oppdagelsesferd etter turløyper som er egnet for BARE oss!! Men det skulle ikke skje før på tirsdag. Mandagen skulle vi da sannelig bare kose oss siden sola hadde så lyst til å skinne for oss og varme oss i hytteveggen (og kællen hadde dratt…hihi...) Voffsene lekte i “bakhagen” og hadde det helt herlig – det så i allefall sånn ut – og jeg rett og slett bare koblet ut. Det er så godt for kropp og sjel innimellom…

Tirsdag formiddag kjørte vi avgårde, jeg og voffsene mine. Det var fullt av med folk på alle nabohyttene rundt oss, og det fristet ikke særlig for meg å gå rundt med tre halvgærne bikkjer i nabolaget…Vi kjørte inn på en vei der det var skiltet “Fellesbeite.” Det lå på “norskesiden.” Jeg kjørte i ca en halv time og kom fram til et sted hvor det så fint ut å parkere bilen, OG gå tur med bikkjene. Jeg fulgte skiltet der det stod sykkelsti. Makaløs til flott, altså! Jeg kunne gått der alene med bikkjene i timesvis – noe jeg forsåvidt også gjorde – for løypa gikk både oppover og nedover i fjellet der omkring. Sola skinte, og bikkjene var verdens snilleste med meg i dag. Neste gang skal jeg ha ski på beina! Meg og tre’erspannet, lissom…

 

 

Vi kjørte hjemover på onsdag kveld i forrige uke i ordentlig snøvær, og da vi kom hjem var det nesten like mye snø hjemme som på hytta. Nå er alt smelte bort, og det er vår i lufta igjen…og best av alt….det lukter vår!!

Ha en skikkelig herlig uke!

Det våres på Ophus

Ja, da har vi kommet oss hjem til våren, og her har vi til og med rukket å være i et par dager allerede. Det lukter vår i lufta, og fuglene kvitrer om kapp – det finnes ikke et snufnugg igjen på bakken.

Snorre var sånn passe glad da jentene og jeg kom hjem på tirsdag ettermiddag. Dimma var overlykkelig over å se sin bror, Glenna synes det var ålreit å se igjen den karen ho elsker å bråke med – mens jeg fikk et suss på kinnet av go’gutten, og så var hilse-seremonien over. Bikkjene fløy rett ut på gårdsplassen og fortalte at nå var gjengen samlet igjen, så det kunne høres flere mil i omkrets. Sånn er det bare…..

 

 

 

Vi kjørte fra hytta og strålende solskinnsvær med gradestokken på litt over 0 tirsdag formiddag. Snøen hadde smeltet bort på veien der jeg trodde det ville bli verst å kjøre med et sommerdekke, så det gikk ganske så greit. Jeg var ikke redd en gang! Jentene er sååå flinke når vi er på langtur. Det kom ikke et knyst i fra dem før vi hadde parkert bilen hjemme i gården. Til og med ikke da jeg måtte ta en liten avstikker inn på en skogsvei allerede 1 1/2 time etter at vi hadde kjørt fra hytta, kom det noen lyder fra dem to baki. (Jeg måtte ha en tissepause, vettu )

Jeg har rukket å jobbe en natt allerede, og skal på jobb til natta, også. Så setter vi faktisk nesa nordover igjen opp til snø’n, og jeg har planer om å bli der de dagene jeg har fri fram til jobbehelgen neste uke. Jeg synes det er deilig med vår her hjemme, men det er da sannelig deilig med snø når det våres på fjellet også.

Det her bli siste innspurten med kos og late dager før, Glenna og jeg starter på kurs. Vi begynner på nok et grunnkurs i hverdagslydighet i mars, men dette kurset har fokus på litt andre ting enn det første kurset vi gikk i fjor høst. Tenk at det er så lenge siden…og ikke kan jeg skryte av at vi har vært flinke til å trene i mellomtiden, heller…OG et par utstillinger blir det framover med Glenna. Det er vel det eneste jeg ikke synes er så innmari gøy og som jeg gruer meg bittelittegranne til, men jeg har bestemt meg for at det skal jeg gjøre likevel. Dimma og jeg skal fortsette der vi slapp i fjor med rally-lydighet, men foreløpig har jeg ingen andre planer enn at vi skal lære oss de forskjellige momentene feilfritt. Agility-banen skal jeg snart ta fram, og der skal vi more oss alle sammen; dvs. jeg og bikkjene. Jeg skal prøve å få til et agility-kurs med Glenna i løpet av våren/sommer’n/høsten, også – bare sånn at vi har det, og dermed også har mulighet til å trene i hundeklubben, hvis vi finner ut av det….sånn etter hvert….Det er greit å sette seg noen mål, men det gjenstår å se om vi får det til. Vi skal slettes ikke stresse – bare ha det gøy!! Snorre er bare med, han…Kanskje jeg får overtalt matfar til å gå på sporkurs med go’gutten???? Neida, han får vel trene både agility og rally sammen med jentene…..og meg….

 

 

Nå skal jeg sette meg ut i sola med “morgenkaffen” min, og nyte finværet sammen med mine håpefulle.

 

 

Ha en riktig så fin helg!