Her er det liv…..

Plutselig oppdaget jeg at det er over 1 mnd siden sist jeg var her inne og skrev på bloggen…Du verden som tida flyr når en har det gøy! Påsken er vel overstått, og nå er det snart pinse! Og da er IF-treff og Frya som står i fokus!! Dimma, Snorre og jeg er stadig vekk ute på tur. Vi har lett etter “Munken!” opptil flere ganger, så det har blitt flere turer. Det var jammen ikke lett å finne, men vi fant’n til slutt, og det måtte et manfolk til for at det kunne skje….. Vi tok nemlig med oss Rune på tur, og da fant vi “Munken!” For dere som lurer, så er det ikke snakk om noen munk eller noe kloster-greier altså. “Munken” er rett og slett bare navnet på et sted med utsikt utover sjøen ute i Torsnes like ved der jeg bor. Det er laget en turløype som går langs med og rundt “Munken” – gjennom skog, over utallige svaberg, forbi den ene stranda etter den andre og forbi gamle, forlatte husmannsplasser. En fantastisk tur, spør dere meg!  

1. mai tok vi turen på Mossestevnet. Nina og Kero ble med. Vi avtalte å møtes på bensinstasjonen for å kjøre sammen til Moss. Kero som trodde at Dimma var med og satt bak i bilen, viste tydelig glede over at jeg skulle åpne bakdøra. Skuffelsen var megastor da han fikk se at det var Snorre som satt i buret og IKKE Dimma. Dimma hadde nemlig fått løpetid dagen før, så jeg valgte derfor med en viss skepsis å ta med meg Snorre i stedet. Bilturen gikk ganske greit – de to hannkjønna skulte et og annet blikk på hverandre, men så ut til å aksptere å sitte i hvert sitt bur i samme bil. Nina og jeg var vel mest fornøyd med at Snorre og Kero gikk så fint sammen på denne turen, og det overgikk all vår forventning. Nina og jeg visste at vi ville møte både Tove, Vina, Barfi, Hans-Thollef og Askur på Mossestevnet. Charlotte og Hermina fikk jeg dessverre ikke hilst på….Nina var også veldig spent på å møte dattera til Kero….og Tove. Det var innmari gøy å se far og datter møtes for første gang. Kunne tydelig se en viss slektsskap der, ja. Kero har forresten blitt pappa igjen!!

Tove og Barfi var knall-gode ute på banen, og det var en fryd å se Barfi springe og hoppe rundt på banen – ja, Tove, også! Dem er jo skikkelig flinke! Vina og Snorre var ivrige tilskuere, og en meget høymeldt heia-gjeng på sidelinja. Jeg ble vel så imponert over Askur og Hans-Thollef – der var det jammen fart!! Dessverre fikk jeg ikke sett favorittVina mi…. for vi var nødt til dra hjem før de kom seg ut på banen. Kaldt ble det, også! Tove hadde med seg telt og greier – dette har ho tydeligvis både gjort og vært med på før! Irene er det jo 1 år siden sist jeg snakket med, så det var gøy at ho var med ho mor denne gangen, også. OG – jeg fikk smake på Nøve-kaka!! Himmelsk god! Tror jeg må få den oppskrifta av deg, Nøve….

Innimellom alle fridagene mine, jobber jeg som folk flest. Jeg tar fortsatt noen vakter i hjemmesykepleien, men holder meg til det første stedet jeg var innom. Der er det både hyggelige kolleger, hyggelig brukere å besøke og ikke så alt for hektisk. Men jeg vokter meg vel for å skrive under på vikariater framover….liker godt å bestemme sjøl når jeg skal jobbe. Og det er flere her hjemme som er rimelig fornøyde med den situasjonen.  

Fredag var Dimma og jeg på langtur til Sverige, Ulricehamn. Dimma var sååå flink. Ho satt, eller sov, i buret hele veien ned, og la seg villig ned igjen i buret etter en tissepause og mens jeg var på besøk. Turen hjemover var ho også stille som ei mus. Mon tro om ho faktisk synes det var artig å kjøre bil og få være med på langtur!! Tenk at jeg kjørte fram og tilbake hetl alene med bare Dimma bak i bilen – en tur som tok ca 4 timer hver vei! Stolt av meg sjøl, jeg… Og denne turen skal dere få høre mer om senere…..

Egentlig har jeg så mye, mye mer og fortelle, men jeg tror jeg venter litt med resten…..

Istedet legger jeg ut noen…ehh…mange….bilder fra turene våre og litt her hjemmefra, for kamera er jo sjølsagt med overalt!

Josefine liker og sove under den nye leka si…den ho aldri leker med, men teppet er jo mykt, da….

Barfi og Vina er flinke og ligger i hvert sitt bur mens de venter på tur ute på AG-banen….

Tove har utstyret i orden ser dere. Her sitter ho med Snorre, Nina med Kero og Irene ved bura.

Far og datter hilser på hverandre. Vi andre følger spente med…

Dette krypet fant jeg utenfør inngangdsøra her en kveld….Makan hadde vi på hotellrommet da vi var i syden….æsj..

Nå skal vi på tur….til Munken. Diverse bilder fra lete-turene våre…

 

Med litt godvilje kan dere se at det sitter en svart/hvit pus ute på gresset og ser utover sjøen sånn midt på bildet…..

Grusveien før vi entrer skogsstien….

Brått kom vi ut på fjella og hadde sjøutsikt….

Mon tro om det ble fisk til slutt….

Det er ikke bare fisk i vannet….Nei, her er det svaner….

….og bikkjer….

Typisk Snorre…

Også typisk Snorre…

Hva skjer’a???

Dimma badenymfe…..

Snorre igjen….bare MÅ ha den…

Snorres strand….

…..og Dimmas strand…

Den gutten har mange uttrykk…

Like før uværet bryter løs….Vi sprang omtrent tilbake til bilen…

Magnus pus…

Josefisefin….

 

Vi ønsker dere alle en fin uke!

Og endelig kom våren…

I dag ble jeg vekket av Dimma som var kjempe-urolig og pipete fordi ho måtte veldig på do. Vi stod opp til et alldeles nydelig vårvær, med en stor sol på nesten skyfri himmel. Det eneste som kunne høres var alle fuglene som kvitret lystig og fortalte at nå har våren endelig kommet til Ophus.

Flagget heises – våren har kommet!

Magnus nyter vårværet…..

Snorre nyter også det flotte vårværet….

Dimma speider bort på Snorre. Viktig å følge med på hva han gjør…..

Magnus tar like så godt vårvasken med det samme…..

“Vårkåte” islendere…….

Vi gleder oss over at våren har kommet, og ser fram til enda lysere og enda varmere dager……

 

Ha en fin og vårlig dag!

Det blæs ute……

I dag har det blåst noe alldeles forferdelig her, og blomsterpotter og diverse annet stæsj som har vært stuet bort mens det har vært vinter, finner jeg plutselig liggende strødd utover på plen….Har vært ute og ryddet på plass både blomsterpotter, søppelkasser og diverse annet, og håper nå på at blåsinga skal roe seg litt før vi skal ut på kveldstur før pizza’n til Simon er ferdig.  

Så en bitte-liten musehistorie: Her en kveld satt jeg nede på kontoret og tastet litt på data’n da jeg hørte et forferdelig lurveleven oppe i stua. “Ja ja,” tenkte jeg, “det er vel bare Magnus og Josefine som leker”, og brydde meg ikke så mye mer om det. Jeg hadde nemlig verandadøra oppe, og da pleier dem å springe ut og inn mens dem leker med hverandre. Men dem ga seg ikke! Lurvelevenet fortsatte….så til slutt gikk jeg opp i stua for å se hva det var dem holdt på med. Jeg finner Josefine liggende borte ved den andre verandadøra med ei lita mus forann seg. Magnus lå litt lenger unna og så på Josefine – og musa. Musa var heldigvis død, og jeg fant blodflekker overalt på gulvet i stua. Så det jeg hadde hørt var nok at den lille musa sprang for livet… Det var slettes ikke lett å få ut den musa, for så fort jeg nærmet meg den, kom Magnus og tok den i munnen og sprang og gjemte seg; bak sofaen….Til slutt fikk jeg jaget han ut – med musa i munnen. Og der la han seg rett utenfor verandadøra på matta og bet av hodet på musa og spiste det! Resten av musekroppen lot han ligge igjen til meg….. Og hele kvelden fløy han rundt og kastet opp og hadde brekninger…..Han tåler ikke mus, da vel…..

 

PS: Jeg slettet det forrige innlegget for dere som lurer. Kommer tilbake til det ved en senere anledning.

God helg!

Til syvende og sist er det ditt valg hvordan du lever ditt liv….

Tusen tusen takk til vår alles GRY!

Det hele begynte med en mail jeg fikk fra Gry den 31.mars – på bursdagen til sønnen min som ble 17 år – og jeg “skummet” nedover mailen, som handlet om en Thomas, til jeg kom til denne setningen:

Til syvende og sist så er det ditt valg hvordan du lever  ditt liv.

Jeg bet meg merke i akkurat denne setningen, og den ville liksom ikke slippe taket; den klistret seg fast i hjernen min og kvernet rundt og rundt og rundt og rundt. Til syvende og sist er det ditt valg hvordan du lever ditt liv…. Og dermed tok jeg et valg! For å gjøre en lang historie kort:

Jeg er nå uten fast arbeid!!

Dagen derpå mailen gikk jeg rundt med sommerfugler i magen og kvalme om hverandre – så skrekkelig gruet jeg meg for å ta den telefonen jeg hadde bestemt meg for å ta. Hele formiddagen gikk med til å prøve og manne meg opp til å endelig slå dette viktige nummeret. Når det hele var vel overstått – og jeg hadde sagt opp mitt vikariat i hjemmesykepleien – kjente jeg en utrolig lettelse inni meg, og vissheten om at dette var et riktig valg for meg, ble forsterket mer og mer ettersom jeg fikk fordøyd min handling. I kveld har jeg hatt min siste vakt, og jeg omtrent danset ut døra kl. 23.30 uten å se meg tilbake……

Så vannvittig lykkelig og tilfreds!

Så takk, kjære Gry, for at du sendte meg nettopp denne mailen på nettopp denne dagen da jeg var som mest mottagelig……

Bekymre deg derfor ikke for morgendagen, for morgendagen vil bekymre seg
for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. Egentlig er dagen i dag
den morgendagen du bekymret deg  for i går.

VÅR BESTE DAG!

 

Ha en fin uke, for det skal jeg ha!!