Da er det helg, igjen - og jeg skal jobbe 3 netter framover. I denne julebordstida kan jeg ikke si at jeg gleder meg til å dra på jobb....Men, men . vi tar imot det som skulle dukke opp i de sene natte-timene - være seg det er brudd, kutt eller mer alvorlige tilstander, selvfølgelig.

Dessverre blir mine to beste venner litt forsømt når jeg jobber helger. Siden jeg sover på dagen, må jo også dem sove på dagen. Snorre er helt klart avhengig av mamma'n sin, og jeg tror ikke at han sover om natta når jeg er på jobb. Når han møter meg i døra på morgenen kl. 08.30, er han helt rødsprengt i øynene sine og ser veeeldig trøtt og sliten ut. Han er sjeleglad for å kunne gå å legge seg, og omtrent drar meg inn døra mens han biter i i jakkearmen min. Og hadde han klart - er jeg sikker på at han hadde vel dratt meg opp trappa og inn på soverommet, også. :)

Dimma er ikke fullt så glad for at ho må legge seg igjen, og prøver å finne på en hel masse ugang - alt for å få oppmerksomhet og for å få meg til å skjønne at ho har jo tross alt sovet hele natta! Men - jeg fant ut at ho gladelig ble med for å legge seg bare hun fikk ligge sammen med meg i senga. Og sånn har det blitt! Jeg som lovte meg selv dyrt og hellig at hunden, nei den skal IKKE sove i senga - den skal ligge på gulvet i sin egen seng.:)

Men før vi legger oss har vi vårt eget lille rituale som vi gjennomgår. Aller først får Snorre og Dimma selvfølgelig mat og en liten luftetur ute i hagen. Deretter henter jeg fram "NAMMIS" fra skapet. Det er tanntyggebein som jeg kjøper på Kiwi. Det er det beste dem får! Og når de ser at tyggebeina blir tatt fram, da er det å fotfølge meg opp trappa, inn på badet og inn på soverommet. Der sitter dem begge to og nistirrer på meg med logrende haler - ikke noe hopping eller annet tull, for da vet dem at det ikke blir noe "nammis" på dem - og venter. Såå nyydelige....Etter å ha fått mine to "susser", får dem lov å kose seg med "nammis'ene" sine og deretter er det natta. Sov godt!