SNORRE, DIMMA OG JEG ØNSKER ALLE VÅRE BLOGGEVENNER EN RIKTIG

GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!

Gran Canaria, Playa del Ingles

Gran Canaria, Playa del Ingles

Da er ferien over, og vi tenker tilbake på en utrolig morsom og hyggelig - og litt varmere - ferie denne gangen, min sønn og jeg. Vi reiste fra Rygge flyplass da det var noen få blå ute, og til tross for en del "rare" lyder i fly før vi tok av, (tror det var noe med av-ising av hjula eller noe sånn, håper jeg da..) kunne jeg gå av flyet på Gran Canaria uten å være helt "shaky."


Dette er tatt fra vindu på fly. Ikke visste jeg før etterpå at det ikke var lov....

Hotellet var helt greit, og det var til og med oppvarmet basseng der - det trengtes for det var IKKE SÅÅÅ varmt der nede. Ikke for at vi var der hele ferien, men greit for ungdommene å dyppe seg, da. JEG syns det var alt for kaldt - 20 grader i vannet...

På grunn av ustabilt vær (skyet, lettskyet og noen ganger sol), ble dagene tatt på sparket. Enten ble det strandtur i noen få timers sol og masse blåst, eller det ble å gå rundt å titte eller shopping til stooor glede for fjorrtis-jentene. Og jeg var flink og badet i Atlanterhavet.

MEG

Statue? Nei......sikkert varmt etter hvert.

Inngangspartiet på hotellet vårt; hotell Tamaragua

Glad i dyr som jeg er, var det ekstra koselig å oppdage "gjesten" på balkongen vår første dagen.

Siste kvelden gikk vi på en meget eksklusiv og dyr restaurant for siste kvelden skulle vi virkelig kose oss, og det var det vel verdt pga kjempe-god service og mye "showing" på kelner'ne - noe fjortisene selvfølgelig syns var gør-morro. Her er vi samlet hele gjengen.

Vi kom hjem til kuldegrader og antydning til hvitt på bakken. Jeg håpet på masse snø, men nei....Selvfølgelig hadde jeg gitt klar beskjed til kællen om at Dimma måtte hentes hjem før oss, og at hun måtte være med i bilen. Da jeg åpnet bildøra bak og fikk se Lille-frøken sitte i buret sitt, vet jeg sannelig ikke hvem som var mest glad! Noe så herlig å se den lille logrende, glade kroppen og sånn en lita og søt tunge som slikket meg over hele ansiktet - i nesa, i munn...det gjorde slettes ingenting! Dessverre var det ikke plass til Snorre pga kofferter, så jeg kunne nesten ikke komme meg fort nok hjem til "stompen" min. Stakkar - han holdt jo på å gå ut av sitt gode skinn av glede da han fikk se meg, Simon og Dimma - ho hadde jo også vært borte nesten like lenge som oss tobeinte. Sååå godt å se han igjen og sååå deilig og bare begrave ansiktet mitt inn i pelsen hans og bare lukte...For det er helt sant - det lukter sååå godt av Snorre!

BORTE BRA; MEN HJEMME BEST!

Dimma har vært hos farmor og kost seg hele uka. Ho har fått 5 turer om dagen, og farmor har blitt kjempe-glad i Dimma. Syns ho var skikkelig fin jente - stille og rolig, kjempe-kosete og morsom Farmor hadde IKKE lyst til å levere ho tilbake, så på søndag fikk vi besøk av hunde-passer'n. Dimma var dyypt savnet av farmor! Løpetida går på siste rest, så nå håper jeg snart at "rosa" til Dimma får normal størrelse igjen. Snorre var litt FOR ivrig de siste dagene før ferien, og jeg som trodde at han ikke ville bry seg nå som han er halvt mann. Jeg tok feil! Hormonene er vel ikke helt stabilisert ,da vel. Jeg velger å tro det.

Snorre har nok kost seg veldig den uka han har hatt ferie fra Lille-frøken-masa. Tenk så godt for han å kunne ligge i fred å sove uten at Dimma kommer bort og biter litt i labbene hans for å erte'n til å leke. Men gjensynsgleden var likavel stor da han så Dimma, så det stikker nok ikke så dypt den masinga.

Vi hadde jo en del luker på julekalender'n til Dimma som skulle åpnes, så da var det fest på kjøkkenet! Snorre fikk litt han også, enda store-bror hadde vært riktig så flink og åpnet lukene dag for dag sammen med Snorre mens vi var bortreist. Snorre har for det meste ligget og sovet hos store-bror og omtrent ikke bjeffet....Merkelig - så fort vi kom hjem, var det å ta fram litt beskytterinstinkt med en gang! Fint at noen passer på oss, sa jeg til Simon da...hehe.

Helga gjorde vi absolutt ingenting. Ingen av hundene ville ut av døra, for det var jo dritt-vær utte. Passet meg utmerket. Nå er det juleforberedelser som står for tur. Først litt pynting i huset, og deretter blir det jule-gave-stri. Puh! Har bestemt meg for at jeg skal være heeelt ferdig til helga siden jeg skal jobbe, men sånn sier jeg jo hver gang....Har slutta å tro på det nå!

Julebilde

Da er det berømte julebildet tatt og sendt til Lappevennen. Så nå er jeg med i konkurransen, dere. Dessverre ble det dårlig med snø på bildet, og Lille-frøken hadde heller ikke ro i rompa til å vente på at jeg skulle bli ferdig med fotograferingen...Det hele endte med at jeg måtte improvisere og bruke fantasien så godt det lot seg gjøre til å prøve og skape litt jule-stemning inne....

I all hast dro jeg på kjøpesenteret og handlet inn nisseluer til dem begge, og jammen fant jeg jule-kalendere, også. Vel hjemme igjen, danderte jeg nisser i alle fasonger i trappetrinna og tredde på dem hver sin lue. Snorre fikk jule-slips på seg og Dimma fikk på seg et hvitt skjerf i tillegg.

Så var det klart for fotografering. Med kamera i den ene hånda og smårett-pølser i den andre hånda, ba jeg dem instendig om å sitte pent og rolig og veente....Enkelt? Å, nei da...Dimma var redd for den store nissen og ville vekk så fort som bare det. Nisser og skjerf og lue fløy vegger i mellom, og Snorre , flink som han er, ventet tålmodig på at jeg skulle bli ferdig sånn at han kunne få dem etterlengtede smårett-pølsene han hadde så innmari lyst på.




Det ble maaange bilder, men ingen av Snorre og Dimma sammen som ble fine nok som bidrag til konkurransen, syns jeg da. Snorre derimot - han blir alltid fin på bilder! Det er mammas go'gutt, det...

Da er jeg i Syden-modus! Bare TRE dager igjen, så setter jeg meg på fly nedover mot varmere strøk. Playa del Ingles er målet for 1 uke - og vi håper på pent vær, Simon (min fjortis) og jeg....Denne gangen er det bare Simon og jeg som reiser, men vi reiser selvfølgelig ikke helt alene. Det hadde ikke gått, for jeg har IKKE stedsans!! Vi reiser sammen med min mor, min søster og hennes to fjortiser . Den eldste sønnen og kællen min blir hjemme....De kunne dessverre ikke ta seg fri fra skole og jobb, men Simon og jeg skal nok få det trivelig likavel.:)

Snorre og Dimma følger etter meg hvor enn jeg går, og ser forundret på at jeg henter fram det ene sommerplagget etter det andre, forkaster noen og vasker det som blir til overs..Her skal ingenting bli overlatt til tilfeldigheter. Tror dem skjønner at matmor er "gira." Da kofferten ble henta fram, da var det nok: Lille-frøken holdt på gå ut av sitt gode skinn - noe sååå stort og skummelt har ho aldri sett før - og ho reiste bust og bjeffa som en gal! Men ho roet seg fort når ho skjønte at matmor slettes ikke var redd for den skumle tingen.

Det var jo ikke helt med i planlegginga at Dimma skulle få løpetida si akkurat nå som jeg skal reise bort, og det er ikke helt enkelt å reise fra henne nå, kjenner jeg. Men jeg har alliert meg med svigermor som gladelig har lyst til å ha Dimma hos seg, og da kan jeg slappe litt mer av. For nå vet jeg at Dimma blir passet godt på, og slipper å være så mye alene da både sønn og far i huset er borte mesteparten av dagen. Snorre er så heldig at han skal få være med pappa på jobb!

I går snødde det her på Greåker. "Yes," tenkte jeg - "nå kan jeg endelig få tatt det julebildet!" Men akk - snø'n forsvant like fort som den kom. Det snør ute nå også, i skrivende stund, men jeg har ikke helt den stor forhåpningen om at snø'n blir liggende...

Nå er det full fart i stua. Det bjeffer i alle ender, og nå skal dere høre hvorfor: Det er EN ting Snorre aldri har kunnet fordra når det gjelder lyder, og det er BJELLA PÅ ISBILEN! Når isbilen kommer ute i veien og plinger i bjella den har på taket, da får han helt spader og det er klin umulig å roe han. Sånn har han vært helt fra han var valp...En annen ting han ikke kan fordra, er når det uler i sirena på politibilen, sykebilen eller brannbilen, noe det gjør titt og ofte på riksvei 109 like i nærheten her vi bor. Da setter han seg ned og "UUULER" i kor med sirena, og han gir seg ikke før sirena så vidt er hørbar. Kom ikke her og si at ikke islender'n kan synge!!

I går overvar jeg en litt koselig hendelse mellom Snorre og Lille-frøken. Nå som ho har løpetid, er det ikke fritt for at ho ønsker seg mer oppmerksomhet av Snorre enn det han gir ho - og ho ønsker kos av han! Riktig så hyggelig var det å se at dem lå inntil hverandre, Snorre slikket Dimma litt i øret og vasket ho litt ansiktet. Og hadde det ikke vært for at jeg vet bedre, ville jeg påstått at dem faktisk "susset", også. :)