Hos dyrlegen…..

Dagene har fløyet unna, og jeg har visst ikke fått fortalt dere historien om Snorres anfall her om dagen. Det var en ettemiddag som vi satt og pratet litt i stua, Rune og jeg. Snorre lå stille og rolig på gulvet og ble klødd bak øra, for det liker han veldig godt. Det var Rune som stod for kløinga denne gangen. Det så ut som om han koste seg riktig (Snorre, altså), han begynte å trampe med forlabbene i gulvet, holdt skikkelig øye-kontakt med meg….Jeg trodde jo selvfølgelig at han syns dette var deilig, men så reiste han seg opp for å gå bort til meg…mens han hele tiden hadde blikket rettet mot meg…Jeg skjønte fort at her var noe galt. Han liksom “trippet” mot meg og skalv med bakparten spent i en bue – og jeg så selvfølgelig at dette var en form for krampe-anfall. Og tankene på epilepsi ramlet fort inn i hodet mitt. Jeg snakket beroligende til han hele tiden mens jeg fikk lagt han på siden – sjekket at han pustet greit og at sirkulasjonen var ok. Det var det, heldigvis…Det varte bare en liten kort stund, men det føltes som en evighet. Da det var over, ville jeg se om Snorre kunne reise seg opp å gå. Snorre stod først helt rolig og ville ikke bevege på seg de første minuttene etter episoden, men etter 5-10 minutter var han seg selv igjen. Det var ikke tegn til noe trøtthet eller endret adferd etterpå. Og når jeg tenker etter så var han ved bevissthet hele tiden – han “ramlet” ikke ut og ble borte. Ikke var han stiv i nakke/hodeparti, ikke noe fråding…

Etter at Snorre hadde blitt seg selv etter anfallet, ringte jeg dyrlegen og beskrev hendelsen for henne. Hun kunne ikke si hva det kunne være på stående fot, men vi ble enige om Snorre fikk ta noen blodprøver for å sjekke først, og ellers skulle vi bare se ann så lenge. Jeg nevnte for henne at jeg hadde tatt flått på han, så jeg ville at hun skulle sjekke han for Borreliose med det samme….

Så er det Dimma….Ho har nå hatt oppkast og diare på 3 dagen. I natt har jeg vært ute med henne opptil flere ganger, ho spiser ikke – men er i super-form for det. Ho springer rundt på plenen, erter Snorre og er i full vigør. Ikke noe galt med allmenntilstanden hennes, nei. Sikkert noe som går - pleier vi å si på legevakta ;-)

Så i dag har vi vært hos dyrlegen, Snorre, Dimma og jeg. Snorre og Dimma skulle samtidig få den årlige vaksina sammen med den årlige helsesjekken. Førstemann ut var Dimma. Ho har ikke vært hos dyrlegen siden ho var liten valp, så ho var kjempe-nysgjerrig på alt og luktet, tittet og fulgte med. Kjeksen som dyrepleieren ga henne, brydde ho seg ikke noe om….Så var det det med avføringsprøve. Har dere fått dem rare boksene som blir brukt til det? Jeg er lite teknisk anlagt, så selvfølgelig klarte jeg å putte bæsjen feil i boksen denne gangen, også..såååå flaut….dette er andre gang jeg gjør feil.

Dimma var rolig og grei hos dyrlegen, og stod stille når ho ble undersøkt. Alt var bra, og som sagt: Det med oppkast og diare ER noe som går, i følge dyrlegen. Ho har hatt opptil flere henvendelser fra eiere med hunder med samme problematikk. Vel, da er jo ikke det noe mer å tenke på….eller..?? Bare slitsomt. Dimma veier 12, 1 kg! Akkurat passe for ei lita søt jente;-)

Så var det Snorres tur. Snorre ga villig fram forlabben til dyrlegen, og satt helt rolig mens glass etter glass fylltes opp med blodet hans. Flinke, flinke Snorre! Og undersøkelsen gikk også veldig bra. Dyrlegen kunne ikke finne noe feil på hverken reflekser eller tegn på andre ting som skulle tilsi at det er noe galt med hjernen, og alt annet virket også bra. Så nå får vi bare vente på resultatet av blodprøvene og håpe at de ikke finner noe, og at denne hendelsen med Snorre var et engangstilfelle. Snorre veier 23,1 kg - MÅ SLANKES MYE, MYE MER! Kjøpte med meg et annet slankefòr enn det jeg har brukt til nå, som kanskje virker bedre……

Og mitt oppi alt dette her, fikk jeg TANNVERK! I natt har jeg hatt så vondt, så vondt – og heldigvis for at kombinasjonen paracet og ibux hjelper. Men det er dårlig kombinasjon det der med å ha tannverk samtidig som jeg må fly ut med bikkja som skal ut å bæsje hele tida hele natta. Men jeg har vært hos tannlegen på morgenen i dag, og dessverre måtte denne tanna rotfylles, det var ikke hull men en betennelse i nerva. Lettelsen var stor da bedøvelsen endelig ble satt, og jeg kunne slappe av og puste ut. Etter 40 minutter i tannlegestolen, kunne jeg gå ut av kontoret med ei tann som ikke lenger gjorde vondt, og med ei leppe som føltes som om den hang ned på haka. Og jeg som gledet meg til kaffekoppen….Nå gjør det ikke vondt mer, heldigvis. Så i dag har jeg svidd av alt for mange gryn, ja…Tannlege og dyrlege på en og samme dag!

 

SØLVSTUFOSS

På veien innover mot fossen. Her er det mye rådyr og elg.

Her hopper laksen oppover mot Ågårdselva.

Den brua dere ser på bildet går over fossen. Litt vemmelig for meg som har høydeskrekk…

Dimma derimot var ikke redd – bare nysgjerrig. Fossen renner ned og ut i Visterflod, som igjen munner ut i Glomma.

Snorre på den andre siden. Der er det fint å grille, og kaffekoppen smaker ekstra godt ute i fin natur med fossefall.

Snorre og pappa                                                         Snorre, gogutten sjøl…

   

               Kjekt å vite….                                                   Fortsatt mye hvitveis i skogen

 

Ha en god uke alle sammen!!

Bare noen bilder i fin-været…

 

  

Blåsebukta....

Larkollen

Som jeg har nevnt tidligere, har vi camping-vogn som er plassert på Larkollen Camping som ligger i Rygge i Moss. Vi pleier å være der på sommer’n, men i fjor gjorde vi en litt ny vri og varierte mellom hytta på fjellet og vogna ved sjøen. Vet ikke helt hva som er best..det har liksom hver sin sjarm…men jeg sverger nok litt mer til saltvann…I år blir det camping-liv.:-)

Det er ikke bare bare å ha med seg to islendere på en camping-plass. Snorre elsker jo som sagt stemmen sin, og det kan være litt av en prøvelse når det flyr hunder, fugler, unger som skriker og mere til rundt øra og forann øya på han til enhver tid. Ikke lett å slappe av for en islender, nei..Ikke for matmor heller som skal prøve å holde styr på han og dele ut gobiter hver gang han fortjener det…Blir spennende å se hvordan Dimma kommer til være i år som voksen dame. I fjor som valp, gikk det jo veldig fint. Ho blei godt vant og varm i trøya ganske fort, og det så ut til at ho stor-trivdes både på land og i vann og i vogn. Sov hele natta, og reagerte minimalt på lyder utenfor.

I går dro jeg ut på “Kollen” (vi kaller camping-plassen for det) for å sjekke at alt var greit med vogna, og for å se åssen det så ut i “hagen.” Syklene stod fortsatt parkert inntil tre – de gamle syklene er det vel heller ingen som gidder å ta. Vogna var kjempe-møkkete og trenger en skikkelig skrubbe-vask. Vinterteltet så okey ut, så nå er det bare å finne en dag og ha tid og ork til å sette opp forteltet. Deretter kommer rengjøring av vogna innvendig samt sette på plass møbler og ting og tang som ellers skal være i forteltet. Kjøleskapet inne i vogna har tatt kvelden, dessverre, så nå får jeg klare meg med det lille ekstra kjøleskapet jeg har ute i forteltet.

 

Da alt med vogna var sjekket, gikk vi ned på stranda. Glemte å si det, men selvfølgelig var både og Snorre og Dimma med. Stranda kaller vi for “Blåsebukta”  - nettopp fordi det blåser mye der. Men det er verdens fineste strand når det er sol og vindstille…..Og ryddet for alt som har samlet seg på stranda i løpet av vinteren…

Og det er kjempe-koselig å se på alle de fine og mindre fine, store og små båter som tøffer forbi ute på sjøen.

Beveger vi oss bort på fjella, der alle de store, flotte og dyre hyttene ligger, der det er populært å fiske med kastestang,

kan vi se over fjorden til Horten…og ferja er ikke et sjeldent syn å se!

Og når jeg ser over dit, Horten, tenker jeg på Milli og Gry, Hanne, Thea og Bienna, Nina og Charlie – dem er faktisk ikke så veldig langt unna!! ;-)

Miiiiiii….liiiiiiiiii……Chaaaar…..liiiiie…..Bieeeee…naaaaaa……

Hvor er dere??????

Glommastien…

Glommastien går i en runde “rundt“ Glomma mellom byene Sarpsborg og Fredrikstad. Det meste av stien går langs elva og her kan man finne små “pausestasjoner” hvor man kan sitte å nyte medbrakt mat og drikke mens man ser utover elva og over på den andre siden. Kjempe-fin sykkelsti…..

Greåker, der jeg er oppvokst og hvor jeg bor nå, ligger i Sarpsborg kommune og grenser til Rolvsøy, som ligger i Fredrikstad kommune.  Rolvsøysund-bro går over Glomma og markerer skillet mellom byene/kommunene. Ser man nedover elva er det retning mot Fredrikstad, og ser man oppover….ja, der har man Visterflo som igjen munner ut i Ågårdselva. Og i Ågårdselva klekkes de berømte “Tunefluene!”, som er en pest og plage for oss spesielt rundt St.Hans. Man har prøvd ut det ene tiltaket etter det andre for å få bukt med flua, men hittils har man ikke hatt noe hell. Så rundt St.Hans er det best å dra ut i campingvogna våres som er plassert på Larkollen. Og Larkollen er jo blitt kjent gjenom TV-programmet “Camping-liv,” som gikk for noen år siden.

Mandag kveld tok jeg med meg Dimma og Snorre og rusla litt nedover Glommastien, i retning mot Fredrikstad. Her har jeg ikke gått før. På veien møtte vi ei lita valpejente som heter Loca. Ho så veldig ut som en islender – og ganske riktig – ho var nå blanding da mellom islender og kelpie(tror jeg ho sa)….men så mest ut som en lykkelig og glad islender på 9 mndr. Dimma og ho fikk springe litt løs på en parkeringsplass, og jeg kunne se på Dimma at dette var stor stas.

Ho ligner nesten litt på Vina..???

Det var utrolig mye å se på langs med Glomma. Det var båter…

det var fabrikker….

og rett og slett bare kjempe-fin utsikt.

På veien tilbake fikk jeg se masse aktivitet på den andre siden av elva  – det så faktisk ut som en brann. Det var brannbiler med blålys der, og det røyk noe veldig…..

Og selvfølgelig har jeg en veldig bade-glad dame, men etter en dukkert i Glomma…ja, da luktet det ikke mye dame lenger. Med tanke på all den forurensinga og dritten som havner i Glomma, er det kanskje ikke så rart at det faktisk lukta dritt av ho. Vannet var i allfall ikke noe godt, for ingen av hundene ville smake på det…

Og selvfølgelig må matmors foto-behov tilfredsstilles…

 

Vi møtte jo på noen hester når vi gikk ute på “bondelandet.” Dimma var helt desperat og nesten umulig å få roet. Ho bjeffa og bjeffa…Snorre derimot – han holdt helt kjeft  så lenge det var noen gobiter å “døtte” inn i munn!! Se så fint han sitter….Glem øra!!