Ask og Embla har reist hjem….og vi savner dere allerede!!

Da er det nå en gang sånn at allting tar slutt, dessverre….og sånn er det her hos oss, også. Ask og Embla har dratt… og etterlatt seg et lite tomrom i huset, for dem begge har stjålet til seg en plass i mitt hjerte. Ask som elsker å bli koset med, kommer aldri i konflikter med noen, men hjelper gjerne lille-søster hvis hun havner i trøbbel (som da hun og Snorre “småkrangler”), og Embla med sitt lure og morsomme vesen – aldri kjedelig et øyeblikk der hvor hun er og som har verdens mest bedårende store øyne. For noen herlige hunder!!

Dimma svinser rundt her, lukter og snuser rundt på gulvene og lurer på hvor de nye vennene hennes er. Jeg ser tydelig at hun allerede nå etter bare noen få timer, savner både Ask og Embla. Snorre derimot tar det hele med ro og har flatet ut på gulvet samtidig som han gir fra seg noen høylytte snorkelyder.

Da Marianne og Kevin kom for å hente “gullungene” sine, skal jeg si det ble to som ble forferdelige glade. Ask var nok den som ble mest glad, og hoppet rett inn i buret sitt i bilen…ville nesten ikke ut av det igjen – liveredd for at de skulle dra fra han igjen..enda en gang. Ask er en skikkelig mamma-gutt, og han har nok savnet mamma’n sin mye, tror jeg. Gjensynsgleden var stor da de fikk se lille-Mira, som egentlig har blitt veldig stor, og det ble noen kjappe runder rundt på plenen helt i ekstase alle sammen. Marianne og Kevin hadde bestemt seg for å kjøre hjemover i kveld, så vi passet på å gi dem litt mat før de tok fatt på veien hjem (Marianne og Kevin, altså…Ask og Embla hadde allerede blitt foret). Marianne var mest bekymret for om jeg var blitt helt utslitt av Ask og Embla, mens jeg var mest opptatt av om jeg hadde gitt Ask og Embla riktig med mat og mosjon. “Dem har vel ikke blitt for tjukke??? Ikke for tynne???“ Tror det har gått rimelig greit..Marianne sa i allefall ikke motsatt :-)

Må jo bare fortelle: I går ville ikke Ask legge seg i buret sitt. Eller det er litt feil, han gjorde det, men hadde slettes ikke så veldig lyst til det. Og det tok litt tid før han ble rolig. Han satt en liten stund å små-boffet og faktisk ulte han et par ganger, også. Omsider ble det rolig, og vi sovnet alle sammen. På morgenen i dag var han like urolig, og jeg prøvde å lufte han for å se om det var det som var problemet. Men nei da….han måtte vel ikke på do…Jeg la han i buret igjen, og han sovnet, heldigvis. Ellers i dag har jeg ikke merket noe uvanlig på han – han har vært like glad og fornøyd som ellers. Da Marianne kom, fortalte jeg henne dette….og vi fant ut at han må ha været at de skulle komme i dag. Hun fortalte at hun hadde sendt noen tanker til Ask i går, og jammen tror jeg det funket!! Det var nok derfor han har vært så urolig, tror jeg…..

Til slutt vil jeg si TUSEN TAKK, Marianne, for at vi fikk ha Ask og Embla her hos oss og for den flotte blomsten jeg fikk av dere (egentlig er det DU som skulle fått blomst av meg...for at du lot meg få ha dine dyrebareste i nesten 2 uker) – det har vært noen utrolige flotte dager….og vi har hatt det helt ubeskrivelig koselig sammen; Ask, Embla. Snorre, Dimma, jeg og resten av familien. Dagene har gått så alt for fort, og vi håper vi snart får se dere igjen!!!

Så noen bilder……

Det er sannelig ikke lett å gå tur med 4 islenninger samtidig…i bånd….

Juhuuuu……..tur i skogen er morro…selv i bånd…

Titt-tei…..cheese….

Ei lita bedårende jente….se de øynene, da….

VERDENS VAKRESTE ISLENDINGER…..

Dimma og Embla

Ask og Dimma krangler om leka…..

Ta leka mi, da….Aaaaask….Snorrreeee…….

Juuuhuuu……

Du klarer ikke ta meg igjen. så……erta-berta….

Vakre Embla..

Meg og gull-ungene…..

Snorre, Ask og Embla…heia-heia….

Dra-kamp….

3 skogs-spøkelser….

Blå-bær er godt…..nam-nam…

3 + 1 i bur…..ut på kjøre-tur….

Vispen…..en bade-plass i nærheten av der vi bor…

3 bade-ender…

Vent litt…sitt pent…må ta et bilde før vi drar hjem, vet dere….Flinke, hunder…..

4 gressende islendere….

Embla…..du lukter sååå godt….

Siste dagen…….