Etter en søvnløs natt og masse tenking, satte jeg Snorre inn i bilen og satte avgårde til dyrlegen kl.08 mandag morgen. Jeg hadde allerede da tatt noen runder med meg sjøl….”skal tanna trekkes eller skal den rotfylles?”…og hadde omsider bestemt meg for at jeg ville gi tanna en sjanse…Hmmm, om jeg var helt komfortabel med den avgjørelsen, var jeg neimen ikke sikker på. Det jeg imidlertid var sikker på, var at den avgjørelsen kom til å svi godt i lommeboka sånn rett før jul!!
Vi ble møtt av en smør-blid og hyggelig dyrlege-assistent da vi gikk inn døra, som noterte vår ankomst, satte på Snorre et grønt (operasjonslignende grønnfarge) kobbel og sa at nå kunnne jeg bare reise hjem….så ville jeg bli ringt etter når de var ferdige med å behandle Snorre. Ehh…hæ? sa jeg ganske så forfjamsa – dette hadde jeg jo slettes ikke ventet meg. Jeg sa til den smør-blide damen at skulle jeg nå ikke vente med å dra til Snorre hadde sovnet? Det var da ikke vanlig, skjønte jeg på den hyggelige damen, men fikk nå lov hvis jeg absolutt ville!! Har du hørt på makan!! Snorre ville uansett ikke få begynne tannbehandlingen sin før kl. 09.30, sa den smør-blide hyggelige damen – og klokka var 08.10!!!! (Jeg fikk nemlig beskjed om å komme med han da da jeg bestilte time). Her var det helt normalt å levere inn kjæledyra sine på morgenen, og så ble det gitt pre-medisinering til alle samtidig og så ble de operert/behandlet på løpende bånd deretter...nesten som å handle på Rimi! Så stod jeg der da….skal? skal ikke? skal? skal ikke? Jeg valgte å levere han ifra meg og valgte å stole på at han var i gode og trygge hender hos den smør-blide og hyggelige dyrlege-assistenten, i håp om at de kanskje ville starte den lille tann-operasjonen tidligere enn planlagt. Jeg kjørte deretter hjemover med en klump i magen, og til Dimma som jeg visste ventet ganske så utålmodig på meg. Jeg hadde fått beskjed om at Snorre muligens var ferdig til kl.12, så derfor tok vi en riktig kose-tur Dimma-mi og jeg mens vi ventet på Snorre-gutten.
Kl.10.30 ringte mobilen, og inn i øret mitt klang det så danskt og danskt. Uff, hvordan skulle nå dette gå – jeg som er så dårlig på å forstå dansk!! Jeg oppfattet i hvertfall at Snorre var ferdig og klar for henting om en snau halvtime. Det den danske dyrlegen hadde prøvd å fortelle meg på telefonen var at skaden på tanna til Snorre var ikke så alvorlig som de først trodde. Nervene så ut til å være hele, mens tanna var jo nærmest halv da…Det ble til at de reparerte tanna med å sette på forsegling, så får vi håpe det holder seg bra lenge. :-) Jeg fikk forresten med meg røntgenbildene av tennene til Snorre med meg hjem. ;o)
KL. 11 var vi hjemme igjen – deilig at det hele var over - og jeg var ikke fullt så fattig som jeg først trodde jeg skulle bli. ;o) Jeg har aldri opplevd maken før, men Snorre var jo groggy og nærmest “full” resta av kvelden. Stakkar’n orka så vidt å gå ut for å tisse…..Han lå på teppet sitt for seg sjøl, og vi lot han får være i fred så godt det lot seg gjøre med ei lita sprelsk ei rundt øra på’n. Dimma syns godt han kunne leke litt da han kom hjem, og dro med seg ei leke bort til Snorre og begynte å yppe. Da ble jeg litt små-nervøs og tenke at han kanskje ville “bite” og “ta” ho - for gutten var jo sliten og hadde nok litt vondt i munnen sin fortsatt, til tross for smertstillende. Ikke den karen, nei. Snille, gode og tålmodige Snorre-gutten til mor bare snudde seg rundt og brydde seg ikke. Jeg derimot ble litt “irritert” på lille-jenta…uten at det fikk så store konsekvenser,. da..;o)
I dag har det vært full fart på gutten igjen. Jeg har vært på jule-lunsj og spist masse god mat og nydelige desserter, som jeg egentlig ikke burde ha gjort, og hunde-tussene har vært hjemme alene i 5 timer. Her får dem gå fritt rundt i hele huset, og det går veldig greit å ha dem alene sammen. Alt var i skjønneste orden da jeg kom hjem. Flinke dem er!!
Nå har vi nettopp kommet hjem fra konferansetimen til Simon, og Snorre og Dimma fikk jo selvfølgelig være med siden de har vært alene i hele formiddag. Vel, det er ikke helt riktig, for etter konferansetimen kjørte vi like godt til kjøpesenteret og kjøpte dress til Simon, noe han trenger på skole-ballet til torsdag og til andre festlige anledninger. Og et “must” er jo å svippe innom dyrebutikken, og gjett hva jeg fant? Jeg fikk øye på noen skikkelig flotte halsbånd med stener. Lysebrune, mørkebrune og beige – og alle hadde blitt kjempe-fine rundt halsen til Snorre…helt til jeg så prisen!! Det hjelper ikke at dama bak disken sa at dem var spesialbestilte fra Tyskland, for makan til rå-pris! Mellom 800-1000 kr kosta dem, avhengig av lengde og utførelse. “Bare se, men ikke kjøpe…!” Så istedet tenkte jeg at jeg heller kunne kjøpe julekalendere til “gulla” mine, for det syns jeg jo var så koselig i fjor, men dem var jo utsolgt for lengst. Er jo litt seint ute og jeg da…Det får bli julestrømpe på julaften istedet!!
Ha en fin uke alle sammen! (Jeg har fri fram til fredag natt :-O)
10 kommentarer:
Så bra at det gikk så godt med Snorre og "tannlegen"..Er jo ikke ofte man blir positivt overrasket..ihvertfall ikke på regningsbiten!
Du får kjøpe noen fine gaver til de da, så tilgir de deg nok fordi du glemte kalenderene! har ikke kalendere vi heller!
Det gikk jo fint hos tannlegen. :-) Jeg er vant til å levere hundene her til oppstalling, som de kaller det. Men jeg har alltid vært streng på å være der til de sover. Da skal det være noe spesielt hvis jeg ikke har vært der. Jeg gjorde det noen ganger med Marco, men ikke med Charlie. Han er ikke så godt vant der ennå.
Drittdyre halsbånd. Helt utrolig at de får solgt sånt. De kan da ikke være så mye verdt. Men tror Snorre og Dimma får større glede av strømpene du kjøpte.
Jeg forstår godt at du reagerte som du gjorde Camilla. Ikke særlig stilig å føle at du leverer Snorre som en annen hyllevare liksom.... Men når det er sagt, så er det jo kjempebra at tanna var bedre enn de trodde!!! Tapre Snorre, ble ikke sinna på søstra si' heller. Han hadde NESTEN fortjent et sånt "perlekjede", men FYTTI PYTON for en pris....
Snorre, sånn som jeg kjenner ham, setter nok mye større pris på en julestrømpe:o) Der er det jo litt godis til en matglad mann:o)
Godt det gikk så greit med tanna! Nå får vi håpe at den holder gjennom juleknask og andre fristelser!
Ja det var gode nyheter om Snorre :o)
Tror ikke jeg hadde greid å gå i fra Nalle! Han hadde sikkert vært fryktelig urolig uten mamman sin, tror jeg da..Kanskje det egentlig er stikk motsatt?? Håper jeg aldri behøver å teste ut det,da.
Syns Snorre er like fin uten ett slikt halsbånd, og det syns helt sikkert Dimma også.
Så bra at det gikk så bra med tanna til Snorre!
For en pris på halsbånda. Fant et fint halsbånd til Roxie har forrige mnd. Kjempe fint helt til jeg så prisen 1499,- . Så fint var det ikke! Vi har heller ikke kalender til Roxie. Blir nok julestrømpe eller noe annet i den duren her på julaften åsså!!
Ha en fin uke videre!
Så kjekt at tanna var bedre enn forventet:o)
Den moderne effektive verden er ikke alltid like enkel å forholde seg til. Nå har jeg heldigvis ikke vært i den situasjonen, tror ikke jeg hadde synes det var kjekt å gå fra jenta mi.
Det var en utrolig pris på halsbånd, tror jeg skal gå i dyrebutikken å se om de har sånt flott dyrt her også...bare for å se altså;o)
Herlig "søsken kjærlighet mellom de 2:o)))
Å Camilla, da jeg begynte å lese innlegget dit, kjente jeg hvordan du må ha hatt det i går. Først ta stilling til hva det skulle gjøres med tanna og så ikke fikk være hos gutten din til han sovnet. Sånn var det også andre gangen Chicko skulle opr. på Oslo dk. da skulle alt gå som på samlebånd, men jeg nektet å gå fra Chicko før "likeglad" sprøyta virket.
Det posetive for dere var jo så at tanna ikke var så ødelagt,som først tenkt, håper det holder for Snorre.
Hvordan gikk det med de siste nyre - blodprøvene, var de ok ??????? eller har du ikke fått svar ennda?
Det fine dyre halsbåndet! tenker Snorre er like lykkelig uten.
Nei Dimma likte nok ikke Snorre var litt syk.
Klem og nus fra oss.
Inger: Jeg venter fortsatt svar på de siste prøvene. Skal si ventetida blir lang, ja...De lovte meg svar før jul, så det blir jo spennnende å se...
Det var fælt å gå fra Snorre, men han fulgt villig med "dama." Hadde det ikke vært for det, hadde nok jeg ogås blitt til den første sprøyta virka. Kanskje Snorre skjønte at han skulle bli kvitt vondt'en?? Jeg har aldri opplevd lignende situasjon før, for der jeg pleier å gå, gjør vi det ikke sånn. Der er trygghet viktigst, og takk og lov for det!!! Dette her var et dyrehospital - et lite dyresjukehus - for hos min vanlige dyrlege gjør de kun enkle tannbehandlinger.
Det verste er at tanna skal kontrolleres om et halvt år, og da blir det ny runde med bedøvelse. DA kommer jeg til å nekte å gå før den har virket - det er sikkert og visst!!!
Deilig at det gikk godt med den tanna. Merkelig at man bare må levere fra seg hunden og gå. Der er jeg så sta at det går jeg ikke med på. Har opplevd det en gang at de bare skulle ta med seg hunden og jeg kunne komme igjenn etter en del timer. Det var da jeg sa at det gjør jeg ikke jeg skal vere her til hunden sover. Det var vist nokk ikke vanlig.men vist jeg insisterte så kunne jeg det etter litt om og men. Alternativet for meg var å ta hunden med hjemm uten opprasjon. Det var da jeg fikk det endelige ok.Pengene mine ville de jo ha.
Halsband til 800-1000 kr går det ann? Julestrømpe er mye bedre ,med masse hundegodt i.
Legg inn en kommentar