Litt fra oss igjen….

I dag har vi vært hos dyrlegen. Snorre skulle til kontroll; ta blodprøve. Allerede etter noen få sekunder skjønte dyrlegen at her kom jeg med en helt annen gutt enn ho var kjent med fra før. Det var ikke noe stillesitting på rompa eller legge seg ned for å slappe av mens vi venter på tur her i gården. Nei, her var det om å gjøre å snuse på alt og undersøke alle lukter – gjerne alle rom og i det hele tatt! Ikke tilstedeværelse av et sørgmodig blikk som sa at det er synd på meg lenger. Hvis blikk kan utfordre, ja, så har Snorre et sånt blikk nå! Snorre som vanligvis aldri hopper opp på folk, demonstrerte overfor oss at dette er ingen sak lenger. Viljen er der, om enn vekta kanskje stopper hoppinga litt…Med et våkent og livlig blikk, nærmest smilte Snorre til både dyrlegen og assistenten der han travet rundt på venterommet. Å, for en herlig gutt jeg har fått!!

Blodprøven gikk som en drøm – som det alltid har gjort. Det er bare dyrlege Jannicke som får gjøre det på Snorre..uten sedasjon….han sitter der og nesten rekker fram labben villig og av egen fri vlije. Tror jammen gutten er litt betatt av dyrlegen sin, jeg!!!!

Nå venter vi spent på svarene fra blodprøven. Håper nyreverdiene kryper nedover mot normalen og at vi kanskje kan redusere dosen med en tablett når det gjelder “lykkepillene” til Snorre. Hehe – kan jo nesten kalle dem for det – gutten er jo lykkelig blitt!!

Holdt jo nesten på å glemme å si: Snorre har gått ned 1 kg!!! Er så fornøyd…..

I helga som gikk, hadde vi bestemt oss for å dra på hytta. Vi kom seint fram på fredagskvelden, og sultne som ulver satte vi i gang med å lage litt mat. Idyllen skulle snart briste…..det var når Sandra, kjæresten til Daniel, skulle gå på do. Obs…kloakken hadde frøset!!!! Og ja, det var min skyld – jeg hadde glemt å stenge vannet….men varmekablene stod fortsatt på, heldigvis. Det ble en meget kort hytte-tur, så allerede lørdag morgen var vi på vei hjem igjen.

Rune og broren hans kjørte oppover til hytta igjen på mandag – med flere meter lang varmekabel bak i bilen som dem planla å dytte ned i kloakk-røret for å varme opp isklumpen som hadde satt seg fast. Heldigvis var det ikke så gæli som vi først trodde. Da de kom opp, prøvde de først å helle litt vann i do’n – det slidret unna – og da var det bare å prøve å slå ned! Og vips så forsvant isklumpen ut i intet. JIPPI – da blir det vinterferie på hytta likavel!! Jeg planlegger laaang ferie i år – hele 14 dager skal jeg være på hytta. 1 uke alene sammen med Dimma og Snorre før resten av “bulkegjengen” kommer. Ungdommen blir heldigvis med, og det syns jeg er innmari koselig at de vil!!

Og Snorre som nesten aldri sover lenger……SOVER NÅ!!!