Som dere sikkert allerede har fått med dere, har det vært hunde treff på Frya i helga. Dette har vi gledet oss enormt til, for noe sånt har vi ALDRI vært med på før – og forventningene var stooore.
Dimma og Snorre klare for retning Frya leir i Ringebu
Endelig skulle vi få treffe andre eiere med islandshunder, og….jeg skulle endelig få treffe Tove, Barfi og Vina!! Ho Tove var akkurat så koselig som jeg trodde, og det var bare sååååå artig og endelig få hilse på Vina, min favorittdronning og Barfi. Barfi hadde løpetid, men det så ikke ut som om det plaget ho. Det var gøy å treffe Kero-dattera, og ho er like skjønn som sin far!! Vina er bare heelt nyydelig, og for en personlighet ;-) Vina og Dimma kom ikke helt overens, men det gikk da ganske så greit likevel. Ikke noe slossing, men Vina sa klart i fra at Dimma fikk nok ta det litt med ro. Tove hadde også med seg Irene, og jeg må bare få gi litt ros der….for en herlig jente, Tove!!!
Vina sjekker at Barfi holder seg rein i løpetida…
Etter at vi hadde fått innlosjert oss på rommet i menigbrakka, var det tid for grilling og sosialt samvær på kvelden. Jeg ble helt betatt av alle disse vakre islandshundene, og det er helt klart at selv om utseendet kan være ganske så forskjellig, var det en del likhetstrekk i oppførselen, ja. Jeg som trodde at jeg hadde to stykk hunder som er skikkelig “uoppdragne” når det gjelder å hilse på andre folk og hunder, oppdaget nå at det var ganske så vanlig at det ble bjeffing heeelt til de har fått hilse på hverandre. Først da ble det ro. For en lettelse….Så dermed senket jeg skuldrene, og kunne endelig slappe av. Mine to er akkurat som de andre islandshundene!! Og tro det eller ei, Snorre roet hele flokken med bjeffende islendere da han entret der vi skulle grille…Den gutten har det med å overraske!!
Denne karen her sjarmerte i allfall meg :-))) og det ser ut til at han prøver å sjarmere Vina som dere ser litt av hodet på nederst til venstre i bildet. Ellers blir Barfi nøye undersøkt av de andre…..
Marianne, Kevin og Alexander dukket opp etter hvert, og de hadde med seg Draumur, som skulle overleveres til de nye eierne - og Embla var selvfølgelig med…….men ikke Mira.
Embla, Marianne, Draumur og de nye eierne.
Kvelden forløp stort sett uproblematisk mellom hundene, og etter hvert senket roen seg og de fleste satt eller lå avslappet ved beina våre. Vi tobeinte fikk grillet og spist oss mette, og vi snakket hund, hund, hund og atter hund. Det finnes ikke noe bedre enn å snakke hund med andre som har nøyaktig de samme erfaringen som en sjøl, og at det faktisk er sånn det er å ha islandshund.
Grötta og Dimma. Litt like? Jeg må innrømme at jeg tok feil en gang under kvelden, og trodde jeg koste med Dimma.. :-)))
Som avslutning på kvelden gikk vi tur opp til fossen der de har hatt Peer Gynt–spillene. Det var flott laget med sitteplasser i tre for tilskuere m.m. Dimma hadde en intens lyst til å bade, men jeg fikk overtalt henne til å la være. Dessverre hadde jeg ikke med kamera, så ingen bilder. ;-(
jeg hadde heller ikke bestemt meg for hvilken av aktivitene jeg og Dimma skulle være med på de påfølgende dagene. Jeg hadde jo lyst til på være med på alt – bortsett fra utstillingstrening, da. Ikke noe vondt å si om utstilling, men jeg har jo gått et handlerkurs fra før da Dimma var 7 mndr. Så nå stod det mest mellom spor og agility. Agility trener jeg jo hjemme, så jeg tenkte kanskje spor…men så var det det med at Dimma får så fort teft og los på vilt. Hmmm – dette måtte jeg først sjekke, så jeg spurte Berit om det. Ho mente at det var ikke noe problem. De ville benytte kublod og belønningen kunne skiftes ut med noe annet enn elgskinnet. Vel, så da meldte jeg meg og Dimma på spor. Da vi omsider tok kvelden, var Dimma og Snorre helt utslitte av alle inntrykkene. De sovnet fort på gulvet på dynene sine, og selv om det var litt bjeffing ute i gangen i ny og ne, var det ingen reaksjon å se på disse to. Jeg har litt vanskelig for å sovne, så det tok en stund. OG – siden jeg har problem med å få sove, lå jeg og tenkte på dette. Skal jeg ikke heller ta agility???? Så slipper jeg å bekymre meg over Dimma og spor og teft og los osv. Snorre og Rune hadde bestemt seg for å gå turer og ikke være med på andre aktiviteter i det hele tatt. Lite ante vel dem at sånn skulle det IKKE bli..:-))
På hver sin dyne – utslitte og trøtte….
Lørdag våknet vi opp til, ja, iallefall ikke sol, og ruslet opp til spisesalen for å få oss frokost. Snorre og Dimma ble luftet, og ble satt i bilen så lenge. Og jeg som da hadde brukt sååå mye energi kvelden før på å bestemme meg for hvilken aktivitet jeg skulle være med på, gikk nå bort til Berit og sa at jeg hadde ombestemt meg og ville heller være med på agility-trening. Det er jeg bare veeeldig glad for at jeg gjorde, og nå skal dere høre: Rune ble med på agility-trening med Snorre!!! Og dem var såååå flinke! Nå er jeg stolt nå ;-)))
Vi måtte kjøre et lite stykke for å komme til treningsbanen, og ikke nok med det – vi klarte å kjøre feil på første turen - så nå fikk vi samtidig en liten “sightseeing” oppi fjella og i dalom. :-) Makan til flott sted!
Irene og Vina kjørte sammen med oss til agility-banen, og siden vi var litt usikre på hvordan hundene ville reagere, valgte vi å la Vina sitte på fanget til Irene i baksetet på første turen. Men da vi skulle kjøre tilbake til leiren senere, valgte jeg å la Vina sitte i buret til Dimma, og Dimma og Snorre fikk sitte i samme bur. Det fungerte utmerket, og bortsett fra litt bjeffing med en gang vi startet og stoppet bilen, var det stille på de tre firbeinte baki på resta av turen.
Så er det agility-treninga da……
Vi ble delt inn i to grupper, en gruppe for nybegynnere og en gruppe for de litt mer viderekomne. Irene og jeg valgte å stille oss på gruppa for viderekomne, men i.o.m. at de ble litt mange….lurte de på om noen kunne tenke seg å gå på nybegynner-gruppa. Ja, så gikk vi dit da, Irene og jeg med Vina og Dimma. Rune og Snorre var der fra før. Det var Hans Thollef Bergan som skulle ha treninga for nybegynnerene, og Audun Kvamme skulle ta seg av de mer erfarne. Jeg har ingenting å utsette på dette – det var bare morro, mer morro og bare enda mer morro!!!! Dimma var kjempe-flink, Vina fikk også fart på seg og Snorre bare elsket det!!!!
Hans Thollef, Snorre og Rune. I bakgrunnen kan dere se Audun Kvamme og Marianne + noen jeg ikke husker navnet på..sorry…
Denne tassen kom seg til slutt gjennom hjulet med god hjelp av gobiter og masse oppmuntring fra eier.
Irene og Vina venter på tur. Da er det rom for litt kos.
Noen flere av de som var med på agilityen..
Vi trente to økter på lørdag, bare avbrutt av lunsj i mellom, og tida gikk veldig fort. Hundene fikk prøvd seg på alle felthinderene, tunnel, pølse, hopp og hjul, og det var ikke noe å si på iveren til hverken Snorre eller Dimma. Vina var nok litt mer betenkelig….
Så var det tid for middag, og deretter var det duket for litt sosialt igjen. Etter å ha vært og trent agility hele dagen, var Snorre og Dimma såpass utslitte at de fikk lov til å slappe av i bilen i et par timer på kvelden. Middag og det sosiale foregikk for vår del, derfor uten Snorre og Dimma tilstede. Men det ble jo tidlig kvelden på de fleste av oss, for det var jo ikke bare de firbeinte som ble slitne, må dere vite. Men jeg holdt jo nesten på å glemme å fortelle at vi var jo også nødt til å ta en titt på den mye omtalte lavoen til Marianne og Kevin når vi først hadde mulighet til det! De hadde det så fint og koselig, og med fyr i ovnen i midten ble det veeldig godt og varmt!
Meg, Alexander og Marianne.
Og mens vi var på besøk i lavoen, gjett hvem som dukket opp? Jo, Ask med eiere!! Ask har blitt en sånn flott hannhund. Han har fått skikkelig tjukk pels, og det var tydelig at han har det godt med sine nye eiere.
Og ja – vi gikk natursti….og spørsmålene…eeh…kremt…men gøy var det!!
Snorre og Rune venter på at Marianne, Kevin og Embla skal bli ferdige….
En utslitt Snorre har tatt kvelden….
Søndag våknet vi til strålende sol og varme i lufta, men det gikk fort over….Etter å ha inntatt frokost og den nødvendige kaffekoppen, for iallefall meg, satte vi nok en gang avgårde til agility-banen. Nå var Dimma, Snorre og Vina blitt vant til å sitte sammen baki i hvert sitt bur, så det var denne gangen minimalt med bjeffing. Vina la seg ned og slappet av, men Dimma var nok litt snurt for at ho måtte sitte sammen med Snorre. Snorre er jo ikke akkurat liten…..så ho kom med noen få misfornøyde pip.
Denne dagen ble enda morsommere enn forrige, og nå var vi på den gruppa med de som var litt mer viderekomne i agility. Snorre og Rune valgte å gå tur i skogen istedet for å være med på agility-treninga, så da ble det litt mer ro over Dimma da Snorre ikke var tilstede. Audun satte sammen flere forskjellige baner som vi fikk prøve oss på, begynte med noen enkle for så å avslutte med en skikkelig utfordring, i allefall for meg og Dimma. Men Dimma og jeg gjorde da litt framskritt, syns jeg, og utfordringa tok vi på strak arm, om enn med feil og hadde helt sikkert blitt diska hvis det hadde vært i en konkurranse. Og alt gikk så fint helt til kameramannen stod forann oss med paraply over hodet og Snorre og Rune kom hjem fra skogstur. Dimma ble først råsint på paraplyen, og deretter ville ho absolutt bort til Snorre. Det var litt jobbig å få Dimma til å ta kontakt, men vi kom oss nå gjennom den siste banen. Og hva gjorde Dimma da ho hadde tatt siste hoppet? Jo, ho sprang rett ut av banen i retning mot bilen og Snorre!!! Det var nytteløst å prøve på innkalling der og da, så jeg lot ho få springe bort. Overlykkelig hoppet ho villig inn i buret til Snorre, og hadde såvisst ingen planer om å springe noen flere løp på agility-banen. En bestemt liten frøken? Ja, veldig…
Vina og Irene gjorde det feilfritt hver gang. Er det noe Vina kan, så er det agility. Det er bare som Tove har fortalt tidligere, at Vina syns det skal gå i hennes tempo og derfor gjør Vina aldri feil!! Men Vina fikk en utfordring denne gangen da Irene kalte ho inn og ho måtte hoppe over tre hopp på veien!!! Vina sprang som ei kule, og så raskt har jeg aldri sett Vina springe før. Det så faktisk ut som om ho syns det var gøy!! Det er flinke jenta si det. Synd ikke Tove fikk se det, og synd at jeg ikke fikk tatt bilder…..
Tusen takk til Audun Kvamme og Hans Thollef Bergan for to flotte dager på agility-banen! Og takk til Charlotte Bergan for en artig natursti, og innføring i klikkertrening for de som fikk det på aktiviseringsgruppa.
Litt flere bilder….
Som dere skjønner, har vi storkost oss på treffet i helga, og vi håper jo selvfølgelig at dette blir en tradisjon for oss med islandshunder. Jeg er ganske sikker på at det er flere enn meg som syns akkurat det samme, og hvis det blir som antydet…kan jeg allerede nå begynne å glede meg til neste år!!
