“Pluggen” og vi

Glenna blir innimellom kalt for “pluggen.” Kjært barn har mange navn, vet dere, og denne jenta her har maaaange……”pluggen, tøtta, terroristen, monster, nutta, lillemor, den lille, valpen, rampen, GULLET, VAKKER”…..Pluggen har blitt til fordi jeg ser nå at ho er skikkelig valpete i kroppen. Litt blubbete, småfeit og bare helt skjønn! Ho spiser ikke så mye, så jeg vet jo at ho ikke får for mye mat og at ho er i litt for godt i stand av den grunn. Ho er rett og slett bare en VALP!

Og ho er en norsk valp! I dag kom nemlig omregistreringspapirene fra NKK. Bedre sent enn aldri!

Og ho er rett og slett en nuddelig valp!

Som rett og slett har blitt en stor valp!

Og de fleste kjenner vel igjen disse to her?

Og disse tre?

 

SOLBU

Og resten sier seg vel sjøl, ikke sant? Det er ikke så vanskelig å skjønne at vi har vært på hytta til Hilde i helga som var. Nå er det 1 år siden sist vi møttes på Solbu, og det var like gledelig og hyggelig denne gangen, også. Det blir mindre rundering for hvert år, men til gjengjeld blir det mer av andre ting. Det ble litt tid til overs for litt spor, rally, lydighet og masse, masse sosialisering. Jentene mine og jeg synes det er gøy å være på tur sammen, og vi koser oss når vi kjører avgårde i den fine, nye bilen min med alle duppedingsene og finessene. Og det var sååå artig å hilse på Ullf og jentene hans på Bergheim, men tenk at jeg glemte å inspisere Olabu, da dere….MAKAN!

 

Hjemme igjen, og kurs!

 

I går var Dimma og jeg på kurskveld nr 3 i rally. Vi var bare to som møtte fram, men det gjorde ikke noe. Vi fikk i allefall trent masse og effektivt, og instruktøren både filmet oss og tok bilder underveis. Jeg fikk noen “aha-opplevelser” da jeg så meg sjøl i situasjonen, og det var i grunnen kjekt å se hva jeg gjør feil. Dimma var en drøm å ha med seg denne kvelden. Ho var kjempe-ivrig og vi hadde fin kontakt nesten hele tiden. Det er tydelig at Dimma liker rally!! Bare se her:

        

Foto: Carola M Pilzer Brusevold

I dag har Glenna og jeg vært på grunnkurs, kveld nr 3. Jeg føler liksom at jeg ikke helt har funnet helt ut av det med Glenna. Noen ganger har vi super-kontakt og ho elsker go’bitene ho får. Andre ganger, som i dag, er vi ikke på nett og ho synes ikke go’bitene smaker noe særlig. Vi har lissom ikke fått det ordentlig til i kveld. Vanligvis når vi går tur, er ho flink og går med slakt band, og drar egentlig veldig lite. I kveld da vi gikk tur med flere hunder og eiere, var ho helt annerledes. Ho dro i bandet, og maste veldig. Ville ikke ha go’bit, så den slutta jeg med å tilby – og belønnet henne heller med at ho fikk lov til å komme seg til den flekken eller den flekken når ho slutta å dra i bandet, og omsider etter X antall sekunder endelig søkte kontakt i form av et ørlite blikk på meg. Når jeg har fått knekt koden, håper jeg at Glenna blir like ivrig til å jobbe som Dimma. Inntil det, må jeg prøve å gjøre meg bedre kjent med Glenna. Ho er både flink og lærevillig, det er ikke det…..men vi finner ikke det rette drivet, ennå. Og så har vi vel ikke trent masse nok sammen. Så heretter skal jeg prioritere Glenna litt framover…… 

 

Ha en fortreffelig uke!

PS. Det er deilig å være gress-enke innimellom, også……