Kveldstur i skogen..

Agility…..hmmm…

Det var ikke helt den rette dagen for Dimma og meg i dag. For det første så forsov jeg meg – typisk, ekte B-menneske som jeg er – og Dimma nektet å gjøre i fra seg før vi skulle kjøre. I bilen begynte Dimma å “mase-pipe”, og jeg med det ene beinet feil ut av senga fra før, ble selvfølgelig små-irritert og snakket litt hardt til henne om at hun nå måtte være stille. Allerede da burde jeg ha skjønt at jeg ikke skulle dratt på agility-treninga….:-(

Vel, vi kom fram sånn cirka tidsnok, og jeg skyndte meg å få ut bur, hund, leke, godbiter og vann og fortet meg inn på treningsplassen. Jeg fant et dugelig sted der jeg regnet med at Dimma ikke ville se noen PUS….men…der var det selvfølgelig en skokk med fugler! Og alle vet vel nå åssen Dimma, som er ekte islender, reagerer på fugler?? Det ble litt pes, ja…men jeg fikk omsider roet henne litt.

Vi ble delt inn i 3 grupper på 3 ulike baner og fikk beskjed av instruktøren om at vi kunne egen-trene – litt sånn fritt fram for den enkelte. Dimma og jeg hadde jo i grunnen trent ganske mye hjemme, så jeg tenkte at i dag for en gangs skyld skulle det vel gå sånn nogenlunde. Hmmrrf…! Det gikk slettes ikke bra!!

Dimma var mer opptatt av alt som var på bakken, rundt hinderene, alt som var i lufta og ute på åker’n. “Hjelp,“ tenkte jeg – “instruktøren må tro at jeg aldri trener!” Det var ikke mulig å få kontakt med jenta mi, og hun brydde seg døyten om hinderene. Jeg fristet med leverbiter, leke og brukte meg selv (nå skal vi egentlig ikke mase så veldig på en agility-bane – hunden BØR syns at det er moro av seg sjøl) – men ingenting så ut til å hjelpe noe særlig. Og selvfølgelig de få gangene Dimma og jeg fikk til noe, da så ikke instruktøren vår vei..men da Dimma vegret eller snuste i bakken o.l. og viste null interesse, da så instruktøren bort på oss. Typisk….:-( Og da hun endelig tok et hinder, var det med lunken interesse og ikke noe driv….sukk..

Da vi avsluttet i dag, sa instruktøren at vi burde evaluere oss sjøl på veien hjem i bilen; hva var det som gikk galt, hva var det jeg kunne gjort annerledes, hva var det som fungerte osv. Jeg fant ut at jeg stiller nok litt for høye krav til både meg selv og Dimma – vil så veldig gjerne få det til å fungere. Må nok jobbe mer med hvert enkelt hinder, få opp drivet på det ene hinderet før jeg setter sammen fler hinder og sist men ikke minst – korte ned øktene. Bør kanskje bare gjennomføre 2 vellykkede forsøk istedet for 4 f.eks. Forhåpentligvis vil det gi Dimma økt selvtillit og mestring..:-) Ja, meg også! :-)

Da vi kom hjem, syns jeg Dimma oppførte seg veldig merkelig – akkurat som om hun trodde at jeg var veeldig misfornøyd med henne! Hun søkte seg bort til meg hele tiden, og så på meg med litt triste øyne….det er helt sant! Uff, jeg fikk helt vondt inni meg. Jeg må bli flinkere til å ikke vise så godt hva jeg føler, og heller vise Dimma at hun er matmors beste, vakreste og flotteste jente UANSETT! Hvis jeg har grunn til å være misfornøyd med noe eller noen i dag, så er det bare meg selv og det jeg har gjort eller ikke gjort!

I mellomtiden skal jeg tenke igjennom hvordan jeg skal få dette til å fungere for Dimma meg, og planlegge treningen bedre heretter!

Men senere litt ut på kveldinga, har jeg tenkt at Dimma, Snorre og jeg skal ta oss en riktig laang og "snuselig" kosetur i skogen - og ikke noe mer trening på oss før i morgen, nei!

Ha en fortsatt god søndag!

Snuse….lukte…..smake…snuse…..lukte…..smake….snuse…..

Litt forskjellig….

Siste kvelden i april tok vi like så godt og trasket en tur i skogen – firbeinte og tobeinte. Med sekk på ryggen, inneholdende drikke og føde – og selvfølgelig hunde-godis, labbet vi avgårde sammen med to vennepar som bor like ved oss. Målet var å gå opp til gapahuken i skogen like bak barneskolen som ligger i nærheten av oss. Snorre og Dimma var elleville og kunne liksom ikke komme fort nok fram. Ikke fritt for at vi måtte drive på med litt “gå pent i bånd-trening” på veien, Dimma og jeg. :-)

Så fort vi kom oss inn på skogs-stien, slapp vi dem løse; Snorre, Dimma og Balder….dem sprang så fort, så fort – ville av glede! Herlig å se på! Balder sine ører vrengte seg og lå litt sånn hulter til bulter oppå hodet hans – dem skal jo egentlig henge rett ned – og tunga hang ut av munnen. Det var en kar som hadde mye ubrukt energi i kroppen og som virkelig fikk utløp for den nå.

Etter ca 10 minutters gange, var vi framme i gapahuken. Vi dekket på med potetsalat, spekeskinke, fårepølse, saltpølse, flatbrød, kyllingvinger, ost, salt kjeks m.m – noe for enhver smak med andre ord – og noen hadde med seg vin, mens andre foretrakk øl – småspiste litt og småpratet litt mens hundene var både høyt og lavt rundt omkring i skogen. De kom en tur bortom når de hadde lyst på noe godt, eller rett og slett bare for å sjekke…..

 

Jeg prøvde å ta noen bilder av hunder i fart, men denne gangen var jeg ikke så heldig med bildene. De fleste ble uklare. Jeg syns det er vanskelig å stille inn kamera riktig når det er skumring/kveld, så det får jeg få et lynkurs på av Marianne neste gang vi treffes.:-)

Gutta holder vakt, mens damen gjør sitt fornødne….:-)

 

 

1. mai gikk stille og rolig for seg – bare vært ute i hagen og slikket sol. Varmt har det vært, og jeg hentet fram badebassenget til hundene….ingen som ville bade, gett…Men vannet var godt nok til å slukke tørsten, da…Nå er det ikke mer vann igjen i bassenget. :-) På fredagskvelden ble det jo et “must” å se på Thomas og Harald på TV2: Duellen gikk jo ut på å være best med hund i agility!! Og Simon vartet opp med verdens beste hjemmelaget pizza. Flinke gutten min!

I dag har vi vært flinke og trent noen økter. Først trente jeg litt burtrening med dem begge – hver for seg - og etterpå tok vi noen treningsrunder på banen. Gøy at dem syns det er så morro, for det smitter! :-)

I kveld skal vi ha nok en kose-kveld, guttæne og jeg, uten kællen…Han koser seg på gutte-tur til Dublin. Vi andre derimot har bestemt at vi skal lage nachos og se på film….Det blir en avslappende kveld, med andre ord.

GOD HELG!

 

Endelig fri…….

Etter en økt på 5 netter, er det nå godt å få koblet av noen dager og bare være hjemme og kose meg i det fine været sammen med Snorre og Dimma – og resta av familien, selvfølgelig. Våknet i ettermiddag til en trykkende varme på soverommet, og skjønte at nå hadde jeg gått glipp av en fantastisk sommerdag!! På jobben er det svineinfluensaen som er i fokus. Ennå er det for nytt til at vi vet helt ordentlig hva dette dreier seg om, men vi har nå en liten beredskap i.f.t. de som har vært ute og reist i Mexico (og de andre stedene svineinfluensaen er påvist) og som har symptomer. Det er godt å komme seg bort fra jobben litt nå….

Mandag morgen da jeg kom hjem, så det sånn ut i stua. Dimma hadde gått berserk med den ene planta mi…og borte var den!! Det lå bare noen rester igjen på teppet….Håper ikke den var giftig? Ho har fått diarè, da.

I helga var vi i konfirmasjon til niesen min – dattera til søstra mi. Hun fikk Løken-bunaden i sort i gave og som hun også hadde på seg, selvfølgelig , og…..jenta fikk lett-motorsykkel av faren sin! Det sto en gjeng med gutter rundt den sykkelen og var skikkelig misunnelige…deriblant mine to..(nestsist og tredjesist). Jenta ser forsnøyd ut, hun også!

I går var vi på kurs igjen, Dimma og jeg. Rimelig sliten etter 4 netter, prøvde jeg å handle henne så godt som mulig…men det funket rett og slett ikke. Enda vi tok en liten trenings-økt på morgenen etter jobben, og da gikk det kjempe-fint og jeg tenkte at det sikkert ville gå greit på kurset, ble det rett og slett mer pes enn morro. Dimma-mi er fintfølende og hårsår…og jeg må lære meg å lese henne mye bedre! Det viste seg at da Dimma ikke helt fikk til opplegget, ble hun uvillig…Hun nektet å hoppe over hoppet som hun har gjort 100 ganger før og som hun kan veldig godt…og ble bare sittende forann hoppet og så på meg med et blikk som sa: “ Men mamma, jeg fikk det ikke til og jeg skjønner ikke hva du mener – derfor vil jeg ikke!!” Jeg valgte da å sende henne inn i buret – noe jeg visste på forhånd at hun ville få til – roset henne helt opp i skyene og avsluttet. Her må jeg på nytt starte på begynnelsen igjen med baklengskjeding….Ikke lett dette her.

Treningen går mye på å sende henne fra meg sånn at hun skal klare å ta hinder på egnehånd uten meg ved siden av, og at hun skal komme mot meg til neste hinder. Vanskelig å få til…og jeg har ikke helt klart å få opp det rette “drivet” i Dimma. Hun løper fort og hopper høyt – men det er gjerne med en heseblesende meg vid siden av. Ellers er burtrening veldig i fokus. Dimma skal springe frivillig og fort inn i buret etter å ha tatt de hinderene hun har blitt handlet gjennom…ikke alltid like lett det heller!

Og selvfølgelig var pusen der, og Dimma liker IKKE puser! Pusen var det første Dimma så da jeg åpnet bakdøra på bilen. Hun bjeffet som en gal på førsten av kurset – hun som egentlig er veldig rolig av seg – og nektet å konsentrere seg. Det var klin umulig å få fokus!! Jeg jobbet minst i 15 min. med henne før det endelig løsnet…Da hadde pusen gjemt seg for lengst!! Dessverre kom den fram med jevne mellomrom rundt omkring på banen og distraherte Dimma-mi – det var ingen heldig dag for Dimma og meg! Men jeg får ta det med et smil – bedre trening med forstyrrelse kan det vel ikke bli! Tror jeg skal få meg katt, nå…:-)

I dag har jeg tatt en trenings-økt med både Snorre og Dimma på min egen lille agility-bane i min egen lille hage. Snorre var først ute…og han simpelthen dirret av forventning. Makan til iver! Han unnagjorde alle hinderene på et blunk – vel og merke med masse feil pga iver’n – så da ble til at jeg måtte roe han ned med å trene ett og ett hinder. Og for å roe han ned enda mer, tok vi oss en liten leke-økt, også. Det er jo like viktig det som treningen. Kalkuna ble kastet både hit og dit…og Snorre hentet! Det er det beste Snorre vet!! Mens Snorre og jeg trente, hørte jeg at Dimma laget et forferdelig leven på rommet til Simon. Det var nemlig hos han jeg puttet henne, for han er så flink med henne. Men ikke i dag….ho var helt gal av lyst til å trene agility!!:-)

Dimma var kjempe-flink i dag. Jeg monterte opp bommen i dag, og la ut pølsa i tillegg til de andre hinderene. Bommen var jo "piece-of-cake" for Dimma – den har vi tatt før på kurset. Pølsa like så. Nytt i dag var vippa! Den har vi ikke på kurset….og den syns Dimma var litt “farlig!” Hun er ikke trygg på den saken der…men med hjelp går hun villig over. Jeg må bare passe på å holde den igjen sånn at den ikke dunker ned i bakken.

Kanskje ikke helt sånn det skal være da…:-)

Ikke sånn heller….:-)

Og i hvert fall ikke sånn…:-)

Jeg fant årets første flått på Dimma i går – den var bitte-liten og hadde nok ikke sittet på henne så lenge. Nå MÅ jeg se å kjøpe flåtthals-bånd til dem begge….

Godværet fortsetter….

…..her på Greåker og vi stor-koser oss ute i hagen. Det er litt av hvert å holde på med ser jeg, men foreløpig lar jeg det bero. Det er jo så deilig å nyte sola og det er så deilig å ikke gjøre noenting. Men det skal bli rensket opp her før 17. mai, altså, for på 17. mai blir det folksomt ute i gata vår. Vi er nemlig så heldige å ha barnetoget marsjerende rett utenfor porten vår, og jeg er spent på hvordan Dimma vil reagere på det i år. I fjor betraktet hun barnetoget mens jeg holdt henne i armene mine, men i år får hun se det med alle fire labber godt plantet på bakken. Snorre sitter som vanligvis laangt inne i gården våres og uler sammen med hornmusikken, og det gjør han sikkert i år med. Litt sjarmerende det, også. :-)

Det har lett for å bli mye fotografering av Dimma og Snorre i ulike stillinger på ulike plasser rundt omkring i hagen når det er fint vær.

Og jeg er såå imponert over at de er så tålmodige med meg og sitter i ro heelt til bildet er tatt – alt for en velduftende og velsmakende go’bit.

Og for at det ikke skal bli så alt for kjedelig for dem, tar vi like så godt en liten trenings-økt på agility-banen innimellom. Da sitter den ene inne i stua og har verdens høyeste inne-konsert, mens den andre tar konserten ute på banen. :-) Og gjerdet har nå fått et noe endret utseende på enkelte plasser, og det duger til å holde hundene innenfor i allefall. Takk til deg, Daniel!

I går var Dimma og jeg på hundetreff i Torsnes. Der traff vi noen av kollegene mine fra legevakta med sine hunder; to mellom-schnauzere, en bokser, en corgi og en spaniel. Det ble full fart og mye lek og morro for hundene der de sprang løse i skogen og ute på berga. Inimellom ble jeg litt nervøs for at de skulle skade seg, og måtte hente inn Dimma med jevne mellomrom. “Høne-mor”, jeg? To av hannhundene syntes at min lille-frøken var veldig atraktiv, og prøvde seg både titt og ofte…og da var “høne-mor” fort på plass og avverget alle forsøk. :-) Må skjønne at jenta mi er for lita til sånt noe tull!! Og Dimma måtte selvfølgelig bade i alle vann(søle)dammer hun fant, og detluktet IKKE godt av henne etterpå. Så Dimma fikk seg en varm dusj da vi kom hjem, og etterpå luktet det så godt av henne, atte.

Skulle så gjerne ha vist dere hvor flott det er ute i Torsnes-landet, men selvfølgelig hadde jeg glemt cf-kortet (minnebrikka) til kamera – enda jeg var veldig påpasselig med å pakke med meg et ekstra batteri – så mangel på strøm skulle det i hvertfall ikke bli! Jeg fikk filmet en liten snutt med video-kamera, da – av heller dårlig kvalitet.

Vi må ha et piggsvin i hagen som dukker fram på kveldstid. Dimma blir helt i hundre inne, snuser langs med døra i vinterhagen og lager en del urolige lyder. Vil veldig gjerne ut! Og vel ute, da springer hun fram og tilbake og gir i fra seg små, søte boff’er…og er veldig usikker på det som er under vinterhagen. Den står nemlig ikke på grunnmur, men på to store steinblokker – og derfor er det åpent rom under. Men ho tørr ikke krype under – det venter hun med til det er lyst ute, og da er det selvfølgelig ingenting å finne. :-)

GOD HELG!