Snorre, Dimma & Glennas blogg

onsdag 12. august 2009

Hva skjer`a…..????

Så er jeg vel litt treg når det gjelder denne blogginga, da….mens jeg leser andres innlegg med hjertens lyst…det er som å lese dagens avis for meg det, skjønner dere. Utrolig så mye det skjer hos dere andre, eller så er det bare jeg som er himla treg med å gjøre….ja, ingenting….

Vel. litt har jeg fått gjort. Stua er malt i winter-white, kontormøbler er kjøpt på IKEA, vitrineskap og skjenk er kjøpt på Skeidar……så nå er det bare å få dem hjem, montere og stable alt på sin plass….Ungdommens rom begynner å bli koselige og klare til både skole-lekser og venne-besøk for både en natt og to netter….Hagen derimot blir litt glemt….

Skogen rundt oss er full av dyr, både store og små, og er jeg heldig kan jeg skue både mygg og elg på samme dag! Men for det meste er det rådyr jeg skimter ute på jordet – sjelden mer enn hue som stikker opp der de gjemmer seg nedi blant kornet. Vakre som bare det…..

…. men best av alt er det å få syn på elgemamma med de to ungene…DET er virkelig en opplevelse jeg gjerne vil oppleve om og om igjen.

Uttafor kjøkkenvindu har jeg en liten vannpytt som er veldig populær. Bikkjene drikker heller DET vannet enn det de har i vannskåla, og fuglene simpelthen ELSKER den lille dammen av helt andre grunner, ser dere….

Vetatoppen er oppskrytt…Det sies at man kan se 5 fylker når man står på toppen…Jeg vet sannelig ikke hva jeg så…prøvde å se over fjorden der hvor Milli, Charlie og Bienna bor…..men det var sannelig ikke lett! Dessuten følte jeg at jeg ble dratt nedover hele tiden – sånn er det å ha høydeskrekk. Kjerringa måtte jo selvfølgelig klatre heeelt opp…bare for å få tatt noen skarve bilder!!

Helt opp på toppen måtte jeg klatre. Med et hjerte som dunka som fy, fikk jeg karet meg opp…Det gikk sakte…..men jeg kom meg helt opp på toppen.

Kællen sto nede og passa på 2 gale bikkjer som så gjerne ville klatre opp til ho mor.

Fram med kamera….klarer dere å kjenne igjen disse 5 fylkene???

Dette er i allefall Østfold og Fredrikstad…

Kan skimte Kongsten-hallen med utebading på sommer`n. Ligger i gamlebyen i Fredrikstad, populært kalt “østsia”

Sannesund-brua som skiller Fredrikstad og Sarpsborg midt på brua over Glomma..Her ser dere Sarsborg-siden.

Ikke helt sikker..men tror det er mot Halden og svenskegrensa..

Usikker…..

Og Dimma og Snorre fikk være med å klatre i fjell. Snorre blei dø-sliten, og ba med sine dådyr-øyer om at vi måtte hvile med jevne mellomrom. Egentlig var jeg litt redd for den karen…..

Dimma fant stadig vekk noen herrrrlige lukter som ho simpelthen bare måtte ha i pelsen,…

Lille Dimma skogsrev…

Snorre-gutten henger seg på og er med….

Dimma i velkjent stil…Typisk henne å møkke seg ned på slutten av turen…like før vi er hjemme…

Skytter-banen ligger mellom oss og skauen. Tenker det skal bli “juba-jubal” hjemme i stua når karene begynner med skyte-treninger igjen her…Tror neppe jeg har TO som ikke er skudd-redde….

Dette fikk jeg knipset sånn i bråhast. Var mest opptatt av den gule sommerfuglen, og akkurat idet jeg skulle knipse…..kom det jammen i meg en hvit sommerfugl, også!!! :-)

Dette tok jeg en natt jeg var litt seint oppe. Skikkelig fornøyd med dette bildet, jeg…

HA EN FIN, FIN UKE!!

lørdag 1. august 2009

Og sånn har vi det…….

Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om åssen vi har det her på småbruket. Det tar tid å komme i ordning (hvis jeg noengang gjør det), og fortsatt står det ting og tang i esker stuet bort i boden. Dumt at den boden vi har fått nå er så mye større enn den vi hadde før i vårt andre hus…det blir nemlig plass til så mye mer!!

Og vi mangler noen møbler…dvs. spisestue og “noe” jeg kan ha serviser og glasser o.l. i. De gamle møblene jeg hadde fra før, ble jeg nødt til å hive…det luktet gammel. sur røyk av dem – både av spisestuen og skjenken – og lukten forfulgte oss…den ble med på flyttelasset fra Greåker og hit ut på småbruket. Ikke så rart at det luktet siden både bestemora mi og faren min var stor-røykere, så arvegodset fikk seg en plass på miljøstasjonen…kanskje noen gidder å vaske og vaske og skrubbe og skrubbe….eller rett og slett male det….Det gadd ikke jeg.

Jeg har endelig fått satt i gang med å male i stua – det trengs to strøk – i winter white – for å få bort grønnskjæret. Fra før er veggene nemlig lysegrønne – egentlig en ganske grei farge – men i dette huset har jeg ingen planer om å ha grønne vegger i stua. Veggene i trapperommet får være grønne en liten stund til….det er høyt å male helt opp til taket i trapperommet for meg som ikke er mer enn 1.63 cm…og som har høydeskrekk!! Neste år….

Ellers kommer vi til å male ett og ett rom av gangen ettersom vi har tid og ork til det. Ungene har vært med oss på IKEA og valgt seg ut nye møbler, så demses rom skal være klare til skole-start. Regner med at det blir folksomt hos dem etterhvert siden vi nå bor litt avsides til. Og de kommer sikkert til å ha overnattingsgjester litt oftere, også. Det er greit det – bare dem trives her og er glade og fornøyde! Foreløpig har de bare kommet med positive tilbakmeldinger, og det er tydelig at de synes det er fint her.

Hagen er et kapittel for seg selv. Her er det plantet blomster og busker og ulike frukt-trær i skjønn forening med hverandre…..her er kirsebær- og morelltre, eple- og pæretrær….og jeg fant stikkelsbær nede ved garasjen gjemt innimellom andre busker…bringebær vokser både her og der og rundt omkring…..men ripsbusker (jeg elsker rips med vaniljesaus og sukker) finner jeg dessverre ikke, så det får jeg plante sjøl. Hagen er utrolig fin syns jeg – ikke for overdådig og overkommelig å holde ved like.

Vi er omgitt av bare jorder og skog så langt vi kan se. Hovedveien kan skimtes lenger unna, men høres desto bedre når blålysa og ule-bilene kjører forbi. Og jammen kommer isbilen hit, også – hver fredag. Gjett om jeg ble glad da jeg oppdaget det. Syns det er så koselig å kjøpe is fra isbilen, selvom isen selvfølgelig er en god del dyrere her, og bidrar gjerne til at den skal få bestå.

Selvom vi bor landlig til, har vi noen naboer så ikke for langt unna…og ALLE har hund!! Mest tisper, og det syns jeg er greit….for Snorre sin del. Han har jo fortsatt en tendens til å reagere på visse andre hannhunder, men etter å ha snakket med naboene, har jeg fått greie på at den ene hannhunden som bor her…er også kastrert!! Så her er det ingen fare for noe tull!!! Dimma går stort sett sammen med de fleste…det blir bare litt små-knurring hvis den andre hunden begynner med det først. Man er da hund!!

Agility-banen er satt opp, men den har jeg ikke vært noe flink til å bruke fram til nå. Får skjerpe meg…..vi skal jo snart begynne på videregående kurs i agility. Hjeeelp!! Dimma og jeg må trene masse…..er redd en del vi har lært fra før har gått i glemmeboka for oss begge, og trenger en liten oppfriskning……

Og litt bilder fra åssen det ser ut ute i hagen her hos oss…innebilder kommer ved en senere anledning.

Hagen forann verandaen mot sør. Epletrær.. Utsikt mot vest..Borge kirke

Utsikt fra verandaen mot driftsbygningen Kjøkkeninngangen med morgensol

Blomsterbed ved verandaen Framsiden og hovedinngangen som ligger mot vest

Litt bedre perpektiv Agility-banen på nedsiden av huset mot vest

Hundegården i ett med garasjen og agility-banen. Dere kan skimte pumpehuset i bakgrunnen ned mot jordene

Tatt fra banen og opp mot hovedhuset Fra garasjen og opp mot bakhagen. Hovehus til hø.

Innkjørsel og den lille “skogen” vår, som grenser opp mot bakhagen og tumleplassen til hundene

Jordene rundt oss – her dyrkes det korn. Jordet til venstre dyrkes det i år sukker-erter som ikke har blitt høstet…Sikkert kun for jordforbedring…

Bakhagen med hovedhus og driftsbygning Hagen inn mot verandaen.

Eiendommen er omkranset av et gammelt steingjerde. Med litt innsats kan det bli veldig fint. Veien inn til naboeiendommene mot sør – ca 4 hus.

Nærmeste nabo mot øst. På vei til postkassa fra bakhagen – jeg går til venstre forbi disse koselig røde bygningene som blir brukt til å oppbevare ved.

Hagen sett fra verandaen og mot driftsbygningen. Inniblant disse buskene står det et pæretre..

GOD HELG!!

torsdag 30. juli 2009

Ask og Embla har reist hjem….og vi savner dere allerede!!

Da er det nå en gang sånn at allting tar slutt, dessverre….og sånn er det her hos oss, også. Ask og Embla har dratt… og etterlatt seg et lite tomrom i huset, for dem begge har stjålet til seg en plass i mitt hjerte. Ask som elsker å bli koset med, kommer aldri i konflikter med noen, men hjelper gjerne lille-søster hvis hun havner i trøbbel (som da hun og Snorre “småkrangler”), og Embla med sitt lure og morsomme vesen – aldri kjedelig et øyeblikk der hvor hun er og som har verdens mest bedårende store øyne. For noen herlige hunder!!

Dimma svinser rundt her, lukter og snuser rundt på gulvene og lurer på hvor de nye vennene hennes er. Jeg ser tydelig at hun allerede nå etter bare noen få timer, savner både Ask og Embla. Snorre derimot tar det hele med ro og har flatet ut på gulvet samtidig som han gir fra seg noen høylytte snorkelyder.

Da Marianne og Kevin kom for å hente “gullungene” sine, skal jeg si det ble to som ble forferdelige glade. Ask var nok den som ble mest glad, og hoppet rett inn i buret sitt i bilen…ville nesten ikke ut av det igjen – liveredd for at de skulle dra fra han igjen..enda en gang. Ask er en skikkelig mamma-gutt, og han har nok savnet mamma’n sin mye, tror jeg. Gjensynsgleden var stor da de fikk se lille-Mira, som egentlig har blitt veldig stor, og det ble noen kjappe runder rundt på plenen helt i ekstase alle sammen. Marianne og Kevin hadde bestemt seg for å kjøre hjemover i kveld, så vi passet på å gi dem litt mat før de tok fatt på veien hjem (Marianne og Kevin, altså…Ask og Embla hadde allerede blitt foret). Marianne var mest bekymret for om jeg var blitt helt utslitt av Ask og Embla, mens jeg var mest opptatt av om jeg hadde gitt Ask og Embla riktig med mat og mosjon. “Dem har vel ikke blitt for tjukke??? Ikke for tynne???“ Tror det har gått rimelig greit..Marianne sa i allefall ikke motsatt :-)

Må jo bare fortelle: I går ville ikke Ask legge seg i buret sitt. Eller det er litt feil, han gjorde det, men hadde slettes ikke så veldig lyst til det. Og det tok litt tid før han ble rolig. Han satt en liten stund å små-boffet og faktisk ulte han et par ganger, også. Omsider ble det rolig, og vi sovnet alle sammen. På morgenen i dag var han like urolig, og jeg prøvde å lufte han for å se om det var det som var problemet. Men nei da….han måtte vel ikke på do…Jeg la han i buret igjen, og han sovnet, heldigvis. Ellers i dag har jeg ikke merket noe uvanlig på han – han har vært like glad og fornøyd som ellers. Da Marianne kom, fortalte jeg henne dette….og vi fant ut at han må ha været at de skulle komme i dag. Hun fortalte at hun hadde sendt noen tanker til Ask i går, og jammen tror jeg det funket!! Det var nok derfor han har vært så urolig, tror jeg…..

Til slutt vil jeg si TUSEN TAKK, Marianne, for at vi fikk ha Ask og Embla her hos oss og for den flotte blomsten jeg fikk av dere (egentlig er det DU som skulle fått blomst av meg...for at du lot meg få ha dine dyrebareste i nesten 2 uker) – det har vært noen utrolige flotte dager….og vi har hatt det helt ubeskrivelig koselig sammen; Ask, Embla. Snorre, Dimma, jeg og resten av familien. Dagene har gått så alt for fort, og vi håper vi snart får se dere igjen!!!

Så noen bilder……