Jepp – og her er jeg..eeeh..vi…:-)

Har jo vært ganske rolig på bloggen min i det siste, og skjønner at noen av dere lurer på hva jeg driver på med…Vel – ingenting! Hakke så mye å skrive om – det er lissom den samma gamle tralten som ellers; dvs. spise, sove og jobbe og innimellom der er det jommen litt tid til Snorre og Dimma, også. Blir noen turer i skauen, da. Har jo selvfølgelig klart å glømme igjen båndet til Dimma oppå fjellet – helt sant – oppå fjellet!! Så nå har jeg dem kobla sammen i båndet til Snorre når vi går turer. Det fungerer kjempe-bra…bortsett fra at Snorre blir litt irritert på Dimse-vimsa når ho hele tida skal løpe framover, til den sida, til den andre sida og dermed drar i båndet. Snorre vil jo gå sammen med matmor, må ho skjønne!! For i lomma til matmor ligger det go’biter – og dem vet Snorre å ha like stor kontroll på som matmor sjøl!! På lørdagskvelden får dem hver sin lørdaagsgodis, og da er det rene julekvelden i stua. Denne lørdagen fikk dem hver sin tyggering…..og dem kosa seg som bara det. 

 

Det begynner å bli guffent utte, så nå har jeg testa peisen! Jammen funker den, også!! Kjempe-kost å sitte forann peisen å varme seg når det herjer som værst utte med blåsing og regn. Kaffe-koppen i den ene hånda og boka i den andre…og Snorre på det beige teppet sitt med Dimma inntil seg…det er herlig det! Særlig nå som jeg går inn i uka med noen dager fri…..

Snorre og Dimma har “arvet” hver sin dyne etter Simon og Daniel, så nå skal jeg si det er noen som sover godt om natta, ja. Dem ligger og moier seg skikkelig i sengene sine - Snorre på ei blå dyne med teletubbier på og Dimma på ei hvit dyne prydet med Donald Duck’er. Snorre snorker fælt, spesielt etter at han fikk dyna – han og Rune ligger og snorker om kapp (ja, dere vet jo at Snorre og Dimma ligger på soverommet vårt, seff..) – mens Dimma ligger stille som ei mus.  Ho kommer bare bort og slikker litt i fjeset mitt sånn i ny og ne….bare for å sjekke at matmor ligger i senga si og samtidig stjæler ho til seg litt kos sånn midt på natta. Lille lure-jenta mi, det…

Jenta mi er alltid så glad – ho logrer med både hale og kropp og viser så tydelig at ho er “happy”….så nå har jeg begynt å kalle ho for LYKKETROLLET mitt. Det passer SÅ bra, for når jeg er sammen med Dimma blir jeg bare så utrolig glad og i godt humør! Det er lille LYKKETROLLET mitt, det…:-)

 

Og som vanlig har jeg laget en liten film-snutt – igjen……

Hjælpes meg – er’e mulig???

Det er det. Jeg har brukt flere timer..hmrf…dager på å få knotet sammen en liten film-snutt fra Bergheim og runderingskurset forrige helg. Først og fremst hadde jeg selvfølgelig alt for mange bilder og alt for mange og lange film-sekvenser å velge mellom…prøvde jo på at den ikke skulle bli så alt for lang…da blir det bare kjedelig å se på for dere andre som ikke var med kurset. Ikke enkelt, men jeg fikk nå redusert den til 9 minutter. Jeg vet….allerede det er for lenge…men den er i allefall artig å se på for Nøve, Gry, Hilde  og meg!! ;o))

Siden Gry og Nøve har gitt et nokså utfyllende referat tidligere denne uka, nøyer jeg meg med å si at de har ikke overdrivi – det var faktisk så gøy og trivelig som de har gitt uttrykk for. Vi koser oss sammen vi damer og hunder – og det er bare så herlig å snakke hund og hund og hund heele tida!! :-) Gry og Nøve imponerer stadig vekk med sine kokkekunster, gjestfrihet og at dem alltid har et smil på lur. Ikke noe gæli’ med humøret på disse to damene her i gården. Vi ler og vi ler..og så er det sjølsagt litt alvor innimellom når vi er på kurs og Hilde har noe lurt å si.

På søndag etter kurset, satte jeg meg i bilen for å kjøre til hytta vår på Støten i Sälenfjella i Sverige. 3 km fra grensa etter Østby, for dere som er kjent….Dimma sov omtrent hele veien, Jørgen holdt stort sett kjeft og det var utrolig mange fine steder å se på der jeg kjørte over Valdresfjella, Sør-Aurdal (eller var det Nord-Aurdal?? husker ikke…men Tove vet det, tipper jeg) og videre mot Hamar. I Elverum orket ikke Dimma mer – da pep og pep ho etter mat, så jeg stoppet ved Elgstua og kjøpte en pølse til oss hver. Velkomsten var overstrømmende da vi kom opp på hytta. Snorre var ellevill og fra seg av glede, og Dimma hadde nok savnet han litt, tror jeg. Hvis ho fikk tid til det, da. Det ble noen “dansende” runder rundt på gulvet, for deretter å falle i dyp, dyp søvn for Dimmas del. Ho var gjennomsliten, den lille frøkna mi.

Resta av uka i høstferien brukte vi på å gå oppi fjella. At det var så flott der oppe, visste jeg ikke, men så har vi heller ikke ruslet rundt sånn som vi har gjort denne gangen. Ble jo tatt hundrevis av bilder….meg i et nøtteskall det.

 

Kos dere med filmen (håper jeg), og Nina,Tove……legg merke til at det er 5 STOLER!!!!

 

Til slutt vil jeg takke dere alle for koselige hilsner på bursdan’ min – spesielt deg, Nøve, for de flotte ordene du skrev til meg i bloggen. Kjempe-hyggelig!!

 

Ha en fin, fin uke alle sammen!

Snorre-gutten…

….blir bedre i øret sitt for hver dag som går. Fortsatt er det sårt og kommer litt puss – men det er utrolig hva noen øredråper kan kurere og få til. Skal fortsette i 1 uke til, så får det være bra, håper jeg. Han har slutta å klø seg, heldigvis. Formen hans er det ikke noe å si på. Han har faktisk begynt å bli litt leken…???;-) Må være trylle-dråper han får….Ellers er han veldig kosete om dagen….og det er jo trivelig det!!

Dimma og jeg forsøker å få til noe fornuftig innimellom, dvs. trene litt på det apport-greiene…men det er ikke enkelt. Jeg var kjempe-motivert i førsten og syns dette her var kjempe-skøy….også “dabba” det liksom helt av….Men jeg regner med at motivasjonen stiger igjen når jeg vel er på Bergheim og skal ta fatt på siste del av runderings-kurset sammen med Gry, Milli, Nøve og Nalle..og Hilde. Gleder meg til å treffe igjen alle sammen. Snorre skal ikke være med – han blir med Rune på hytta vår i Støten. Så nå skal jeg testes igjen på å kjøre langt på egenhånd. Denne gangen har jeg med meg “Jørgen,” for  ho “ LIv” tok kvelden sånn helt plutselig, gett….;-)) Både gruer meg og gleder meg…til å kjøre sjøl, altså…

Egentlig hadde jeg ikke noe å skrive om – det skjer jo absolutt ingenting…..:-))) Legger ut noen bilder fra forrige gang vi var på Bergheim. Disse tre kommer nok til å stor-kose seg sammen igjen. Tror Dimma savner noen å leke med. Snorre er jo ikke akkurat den første ho tyr til når ho vil leke, for å si det sånn. Han kjefter på ho med en gang så fort ho å prøver seg på bitte-litte-granne mas…Ja, det er jo det han syns ho gjør – bare maser….Så noen dager fra hverandre blir sikkert godt for dem begge to. :-)

 

VI SNAKKÆS….!  :-)))

Det skjer ikke så mye hos oss….

….og enda så bare flyr dagene avgårde. Det hjelper jo på at vi har verdens flotteste høst-vær her i Østfold, så hagen får nå en (siste?) skjau i fin-været. Kællen er på rype-jakt, så det faller mye kjøring på meg med unger som skal på skole, til kjæresten what ever….Kjedelig….men det er jo sånn det måtte bli når vi flytta til et sted med dårligere bussforbindelser…

Snorre har fått et slags eksem, tror jeg, i det ene øret, så jeg ringte til dyrlegen for å få noen gode råd – andre enn å rense med lunkent vann – men tenkte jeg det ikke…..Ingen råd å få, men en time for sjekk skulle jeg vel alltids få….kunne jo hende at han hadde fått ørebetennelse??? Var jo ikke ute etter time,jeg….men, men…så da blir det dyrlege-besøk på meg og Snorre senere i dag.

Her kommer en liten oppsummering siden sist… Må bare skryte litt…Musikken som jeg har lagt til, spilles av Skjeberg Storband m/vokalist Erik Andrè Hvidsten. Jeg er med og spiller tenor-sax..:-)))

Da har vi vært hos dyrlegen. Snorre har både antydning til litt sopp og bakteriell infeksjon i øret sitt. Så nå skal øret dryppes to ganger om dagen med fucidin øredråper i hele 14 dager – men på 5. dagen skal vi også begynne med ørerens i tillegg en gang om dagen. Den gutten min er da uheldig og da…. Snorre var som vanlig snill og samarbeidsvillig hos dyrlegen – ikke så rart siden ho både renset og klødde han i øret samtidig – og Snorre har fått dagens “ros” meget velfortjent. Litt kjipt at han hadde gått opp 0,5 kg etter at han nå har brukt nyrefòret i 3 mndr…..men heldigvis at det ikke var mer…..bare ser sånn ut. Og som han slapp pelsen hos dyrlegen!! Helt sikkert litt stressa og hadde sikkert forrige besøk friskt i minne eller det før der eller det før der….Uff, føler at jeg har vært hos dyrlegen en gang for mye nå, gett…:-( Og da hun spurte om når han sist ble badet fordi hun så litt flass i pelsen…da hadde jeg lyst til å grave meg ned….Bada vel før sommer`n en gang hjemme…ellers plaska litt i søledammer når vi har vært på tur…Og da hun så noen svarte prikker i pelsen hans og lurte på om han kunne ha hudinfeksjon i tillegg…ja, da ble jeg flau!!! Gutten har jo rulla seg rundt på bakken oppå marker, oppå insekter liggende i grusen, i jorda, på plen….Eeehh…prøvde å pynte litt på det at jeg hadde den store gre-dagen i går (jeg gjorde det..gredde dem begge) men det føltes bare heelt feil. Ja, ja…..Det årnær sæ!!:-)))

Velkommen etter….

Rune har endelig skjønt at det er i 40-åra det skjer. I går blei han nemlig 40 år…så nå er det slutt på mobbinga fra han…håper jeg…Merkelig det der – at det skal være SÅ morsomt å påpeke alder’n…hmm. Lørdag fyllte vi opp stua med gjester – hadde 16 stk samtidig her!! Det gjorde faktisk ingenting, for nå har vi plass til det. Så morro, da eller…Litt lettvindt gjorde vi det. Hadde bestilt snitter fra Andersen og marsipan-kake fra Butterfly…ellers var det Rune og Simon som stod for baking av de andre kakene. Og jeg? Tja, jeg fløy jo rundt her og støvsuget opp alle hundehåra og vasket der det skulle vaskes. Helt greit….;o)

Lille Marte fra Telemark (søskenbarnet til Dimma og Snorre) var ei lita forsiktig jente. Tydeligvis ikke vant til leven (les bjeffing) og gjemte seg under bordet da Snorre fikk ett av sine “anfall.” Dimma prøvde iherdig å få med den lille frøkna på litt lek, men lyktes dessverre ikke….

Søndag, dvs. i går, tok vi turen opp på Ravneberget, igjen. Har skrevet Ravnefjell tidligere, men det var visst feil!!

Dette er nok et populært sted, og bærer preg av at det er mange følk som liker å ferdes her på “berget”

 

Vi hadde strålende sol og det var fortsatt såpass varmt at vi kunne gå i kortarmet genser. Den flotte hvite soppen jeg så på stien forrige dagen, hadde noen sparket til, så den lå i flere biter på marka…. Utsikten er så utrolig flott oppå toppen….

….og Snorre og Dimma nyter å springe løse rundt omkring å utforske.

 

Her kunne dere sett huset vårt – hadde det ikke vært for alle trærne…Til høyre midt på bildet.

Islendere liker som sagt ikke store fugler, og da det kom et lite fly brommende over oss, blei Dimma helt vill. Det var virkelig lyd i den unga dama…

Dette var farlig, ja………Se så desperat ho er….

Det blåste faktisk litt oppå utsiktstoppen – noe Snorre syns var kjempe-deilig. Med alt for mange kiloer å dra på, blei han selvfølgelig både god og varm og god og sliten. Se som han koser seg….

Dimma syns det var avkjølende å ligge i lyngen….

Snorre venter alltid på meg, flinke gutten det….

Og litt sommerlig er det heldigvis fortsatt….

På hjemveien møtte vi på et ikke så alt for søtt dyr…nei, insekt, er det vel….der det satt/sto i veien.

Snorre bare MÅTTE ha det…uuæææh….

Vis fullstendig album

 

Ha en riktig så fin uke alle sammen!