Nyrefòr og løpetid……

Dagene flyr avsted. Dimma har løpetid, jeg pakker og pakker så det står esker overalt og vi har fått svar på blodprøvene til Snorre. Jeg begynner med det siste først. Kreatinin-verdien til Snorre er fortsatt for høy, og så var det en annen verdi som var for høy (husker ikke navnet på den). Det betyr at Snorre nå slipper å spise slankefòr på en stund – og gjett om HAN er forsnøyd med det – og skal nå gå på et diettfòr som visstnok skal være bedre for nyrene hans. Først i 3 mndr., deretter en ny blodprøve, så igjen nye 3 mndr. med dietten, og så en siste blodprøve. Hvis verdiene er bra på begge blodprøvene; dvs. at de er innenfor rammeverdiene, blir han erklært friskmeldt og kan igjen begynne med vanlig fòr. Jeg sier ikke mer om det her, men de fleste her inne vet vel hva det betyr når nyreverdiene er for høye. Jeg krysser fingrene og håper på det beste!!!!

Dimma lurer fælt på hva som skjer med kroppen sin……Ho slikker seg i ett sett og ser forundret på meg innimellom……Egentlig syns jeg litt synd på ho – det ser slettes ikke behagelig ut å gå med en “rose” så stor som en “klementin.” Men jeg har også tatt “Dimsevimsa” på fersken; jeg har sett at ho erter opp Snorre og gjør seg til…og han stakkar, vet jo ikke hva han skal gjøre!! Snuser litt på ho bak, men syns nok ikke at ho er spesielt delikat akkurat nå om dagen. Balder, nabo-hunden, syns ho er veeeldig spennende, og kommer stadig på besøk uten lov av foreldra sine….Dimma er dessverre uheldig og blør mye, men veldig flink til å holde seg rein. Takk og lov for det!

Her om dagen tok jeg med Dimma på en liten saue-safari, for å se hvordan ho reagerer på sau. Ikke noe i veien med anlegget der i gården. Ho bjeffet og bjeffet, og hadde ho fått til, hadde ho nok hoppet over gjerdet inn til sauene og sikkert prøvd å gjete dem. Husker at Snorre brydde seg ikke noe om sauen da han var like gammel som det Dimma er nå. I dag har jeg en stor fornemmelse for at han vil bjeffe på dem uansett.

Det blir ikke så mye tid til trening om dagen. Vi er pliktoppfyllende og møter opp på lydighetskurset vi begynte på for 14 dager siden, men dessverre mangler jeg litt av “gløden.” Syns dette kurset er treigt, og det er på en måte lite nytt de kommer med. Jeg prøvde å sjekke på forhånd om dette kunne være noe for meg og Dimma og informerte om hva vi hadde fra før av kurs..”Jo da – dette burde være midt i blinken for dere” fikk jeg til svar – det er det ikke!!! Med forhåndsbetaling er det ikke så enkelt å bare kutte det ut heller…..

Det nærmer seg ferie for både den ene og den andre, og da er det tid for en liten sommerfest med jobben. Denne gangen var vi invitert ut til en kollega i Torsnes (fredag forrige uke), og vi ble servert ferske reker og hvitvin (eller drikke hadde vel hver enkelt med seg). Det var dekket på til langbord, og vi satt lunt og godt inne under tak på en meget forseggjort uteplass – MED PEIS!!!

Hagen var et kapittel for seg selv, og det var tydelig at hage-arbeid blir prioritert og godt likt der i gården. Det ble tid for både allsang, og lag-konkurranse. Alt i alt en vellykket og fin fest!

Ha en fin uke alle sammen!

MIN HEMMELIGHET ER…..

 

….IKKE  en ny valp….

 

….IKKE venter jeg barn……

….en drøm går i oppfyllelse…..

 

VI HAR KJØPT OSS ET SMÅBRUK!

Eiendommen ligger faktisk ikke så langt unna her vi bor nå, og er på hele 6 mål tomt. Det er jo en drøm for meg med to bikkjer å få så stor tomleplass, og særlig da den ene bikkja ELSKER å høre sin egen stemme! Huset er vel kanskje i en litt annerledes stil enn det jeg ønsker meg (på landet skal det være bondehus i bondestil), men noen ganger tar man et valg som kanskje ikke helt stemmer overens med det man i utgangspunktet hadde tenkt seg. Huset er i allefall dobbelt så stort som det vi har nå, og jeg likER det veldig godt innredningsmessig. Hagen er jo et kapittel for seg sjøl….Den er kjempe-stor med store plenarealer (skrekk og gru – må ha traktorklipper eller anlegge blomstereng), og plenty med plass til både agility-bane, drivhus og mye, mye mer….Vi får oss en stor dobbeltgarasje, som også inneholder et lite hunderom med luke ut til en inngjerdet hundegård med hundehus. Damen som selger til oss driver nemlig et lite oppdrett av dvergdachser, og hun ville la dette bli igjen til meg. Ikke at mine to kommer til å bli forvist i en hundegård for seg selv, men jeg kan kanskje ha kaniner der??? Mange muligheter. I tillegg befinner det seg en bedriftsbygning på eiendommen, og så fort jeg så den, ble jeg selvfølgelig i fyr og flamme og begynte med planlegging med en gang. Tenk så kjekt å ha agility-banen der på vinter’n..;O)

Men best av alt er jo selvfølgelig at det ligger landlig til med fjell og skog med masse turstier som nærmeste nabo. Å, som jeg gleder meg til å utforske både skog og fjell sammen med Dimma og Snorre…..

Vi flytter 1 juli 2009 – så nå får jeg en hektisk periode framover.

Her får dere se litt flere bilder (stjålet fra prospektet)…

Bakhagen med morgensol…her kommer jeg nok til å kose meg med mange kaffekopper etter hvert…Driftsbygningen ser dere til venstre på bildet.

Hus og dobbeltgarasje

Utsikten fra stuevinduene og verandaen med ettermiddagsol.

ER DET IKKE FLOTT?

 

Dette er ingen hemmelighet…..

…men Dimma har fått sin andre løpetid. Jenta er helt som vanlig – nesten – bare litt mer kosete! Snorre bryr seg ikke noe om “damen” – også som vanlig. (hehe) “Nabo-gutten” Balder har allerede snust opp frøkna, og kom sprettende inn i hagen her på ettermiddagen da Dimma stod ute – i bånd. Men han så ut til å ta det med fatning da pappa’n kom for å hente han bort fra lille-frøken…..Egentlig tror jeg han er litt for ung ennå til å skjønne at Dimma har løpetid og at det betyr……

 

 

Ha en fin uke alle sammen!

Oppdatering….

Som dere kanskje har fått med dere, har jo Snorre tatt noen blodprøver hos dyrlegen pga et “anfall” han hadde for noen uker siden. Svaret fikk jeg på tirsdag, og der var det en prøve dyrlegen ikke var helt fornøyd med. Dermed ville hun at jeg skulle komme ned på nytt for en ny blodprøve, og da skulle jeg også ta med en urinprøve. Urinprøven ble levert i en boks med “Mors beste sjokoboller.” 

Jeg har vært hos dyrlegen med Snorre i dag. Prøven det er snakk om, er verdien på kreatinin – den var forhøyet i blodet. Snorres verdi lå på 127, mens det ideelle er å ligge mellom 60-110. Kreatinin skilles ut i nyrene. Desto høyerer verdi i blodet, desto mindre kapasitet ser det ut til at nyrene har for å filtrere blodet. Det betyr nyreskade, i verste fall. Nå var det ikke snakk om så forferdelig forhøyet verdi her på Snorre, men vi tar en ny sjekk for sikkerhets skyld. Urinprøva var normal, heldigvis, og ingen tegn på svikt i nyrene der. Ellers har han heller ingen andre symptomer på tegn på nyresvikt. Vi ble også enige om å teste stoffskiftet hans med det samme, siden det er så himla vanskelig å få han ned i vekt.        Ja, den gutten min er jammen kostbar!!

Og Snorre er et pøbel-frø…..!! I forrige uke stjal han kylling-bein fra en helstekt kylling – riktignok rensket for alt kjøtt – men det brydde ikke han seg noe om, nei. Hjelp, tenkte jeg, har jo hørt at stekte bein fra dyr som begynner på F ikke er bra. Gode råd er gode å få……Jeg gikk til innkjøp av 5 bokser asparges, og serverte Snorre dette, som selvfølgelig var i sitt ess – et riktig festmåltid for gutten det der!! Heldigvis fikk det ingen konsekvenser, og gutten “dreit” som vanlig.

Dimma og jeg har begynt på videregående kurs i lydighet. Kjekt å bli litt “drilla” på øvelser under masse forstyrrelser, og det er det i masser der vi trener. Unger som går til og fra musikk-øvelsen – det blir mye lyd og mye ungeskrik og lek og masse annet rart som skjer – biler som kjører fram og tilbake for bringing og henting. En av dem hadde høl i eksos-potta, og det hørtes jo rimlig godt på plassen det. Men Dimma tok det så fint, så. Dimma som er nysgjerrigheta selv, strever noe forferdelig på å holde kontakten og fokus på det vi holder på med. Og hun strever med å beherske seg, så det blir litt kaos innimellom. Pytt, pytt! Innkallingen derimot går så det suser. Dimma springer jo så veldig fort så når hun kommer fram til meg, klarer hun ikke å stoppe. Dermed nærmest spoler hun på asfalten tilbake til meg for å sette seg “på plass.” Har fått litt kommentarer på farta hennes, ja. :-)

Ellers har jeg hemmelighet som jeg snart skal fortelle dere, men det må bli en gang til neste uke!!

God helg alle sammen!

Hos dyrlegen…..

Dagene har fløyet unna, og jeg har visst ikke fått fortalt dere historien om Snorres anfall her om dagen. Det var en ettemiddag som vi satt og pratet litt i stua, Rune og jeg. Snorre lå stille og rolig på gulvet og ble klødd bak øra, for det liker han veldig godt. Det var Rune som stod for kløinga denne gangen. Det så ut som om han koste seg riktig (Snorre, altså), han begynte å trampe med forlabbene i gulvet, holdt skikkelig øye-kontakt med meg….Jeg trodde jo selvfølgelig at han syns dette var deilig, men så reiste han seg opp for å gå bort til meg…mens han hele tiden hadde blikket rettet mot meg…Jeg skjønte fort at her var noe galt. Han liksom “trippet” mot meg og skalv med bakparten spent i en bue – og jeg så selvfølgelig at dette var en form for krampe-anfall. Og tankene på epilepsi ramlet fort inn i hodet mitt. Jeg snakket beroligende til han hele tiden mens jeg fikk lagt han på siden – sjekket at han pustet greit og at sirkulasjonen var ok. Det var det, heldigvis…Det varte bare en liten kort stund, men det føltes som en evighet. Da det var over, ville jeg se om Snorre kunne reise seg opp å gå. Snorre stod først helt rolig og ville ikke bevege på seg de første minuttene etter episoden, men etter 5-10 minutter var han seg selv igjen. Det var ikke tegn til noe trøtthet eller endret adferd etterpå. Og når jeg tenker etter så var han ved bevissthet hele tiden – han “ramlet” ikke ut og ble borte. Ikke var han stiv i nakke/hodeparti, ikke noe fråding…

Etter at Snorre hadde blitt seg selv etter anfallet, ringte jeg dyrlegen og beskrev hendelsen for henne. Hun kunne ikke si hva det kunne være på stående fot, men vi ble enige om Snorre fikk ta noen blodprøver for å sjekke først, og ellers skulle vi bare se ann så lenge. Jeg nevnte for henne at jeg hadde tatt flått på han, så jeg ville at hun skulle sjekke han for Borreliose med det samme….

Så er det Dimma….Ho har nå hatt oppkast og diare på 3 dagen. I natt har jeg vært ute med henne opptil flere ganger, ho spiser ikke – men er i super-form for det. Ho springer rundt på plenen, erter Snorre og er i full vigør. Ikke noe galt med allmenntilstanden hennes, nei. Sikkert noe som går - pleier vi å si på legevakta ;-)

Så i dag har vi vært hos dyrlegen, Snorre, Dimma og jeg. Snorre og Dimma skulle samtidig få den årlige vaksina sammen med den årlige helsesjekken. Førstemann ut var Dimma. Ho har ikke vært hos dyrlegen siden ho var liten valp, så ho var kjempe-nysgjerrig på alt og luktet, tittet og fulgte med. Kjeksen som dyrepleieren ga henne, brydde ho seg ikke noe om….Så var det det med avføringsprøve. Har dere fått dem rare boksene som blir brukt til det? Jeg er lite teknisk anlagt, så selvfølgelig klarte jeg å putte bæsjen feil i boksen denne gangen, også..såååå flaut….dette er andre gang jeg gjør feil.

Dimma var rolig og grei hos dyrlegen, og stod stille når ho ble undersøkt. Alt var bra, og som sagt: Det med oppkast og diare ER noe som går, i følge dyrlegen. Ho har hatt opptil flere henvendelser fra eiere med hunder med samme problematikk. Vel, da er jo ikke det noe mer å tenke på….eller..?? Bare slitsomt. Dimma veier 12, 1 kg! Akkurat passe for ei lita søt jente;-)

Så var det Snorres tur. Snorre ga villig fram forlabben til dyrlegen, og satt helt rolig mens glass etter glass fylltes opp med blodet hans. Flinke, flinke Snorre! Og undersøkelsen gikk også veldig bra. Dyrlegen kunne ikke finne noe feil på hverken reflekser eller tegn på andre ting som skulle tilsi at det er noe galt med hjernen, og alt annet virket også bra. Så nå får vi bare vente på resultatet av blodprøvene og håpe at de ikke finner noe, og at denne hendelsen med Snorre var et engangstilfelle. Snorre veier 23,1 kg - MÅ SLANKES MYE, MYE MER! Kjøpte med meg et annet slankefòr enn det jeg har brukt til nå, som kanskje virker bedre……

Og mitt oppi alt dette her, fikk jeg TANNVERK! I natt har jeg hatt så vondt, så vondt – og heldigvis for at kombinasjonen paracet og ibux hjelper. Men det er dårlig kombinasjon det der med å ha tannverk samtidig som jeg må fly ut med bikkja som skal ut å bæsje hele tida hele natta. Men jeg har vært hos tannlegen på morgenen i dag, og dessverre måtte denne tanna rotfylles, det var ikke hull men en betennelse i nerva. Lettelsen var stor da bedøvelsen endelig ble satt, og jeg kunne slappe av og puste ut. Etter 40 minutter i tannlegestolen, kunne jeg gå ut av kontoret med ei tann som ikke lenger gjorde vondt, og med ei leppe som føltes som om den hang ned på haka. Og jeg som gledet meg til kaffekoppen….Nå gjør det ikke vondt mer, heldigvis. Så i dag har jeg svidd av alt for mange gryn, ja…Tannlege og dyrlege på en og samme dag!

 

SØLVSTUFOSS

På veien innover mot fossen. Her er det mye rådyr og elg.

Her hopper laksen oppover mot Ågårdselva.

Den brua dere ser på bildet går over fossen. Litt vemmelig for meg som har høydeskrekk…

Dimma derimot var ikke redd – bare nysgjerrig. Fossen renner ned og ut i Visterflod, som igjen munner ut i Glomma.

Snorre på den andre siden. Der er det fint å grille, og kaffekoppen smaker ekstra godt ute i fin natur med fossefall.

Snorre og pappa                                                         Snorre, gogutten sjøl…

   

               Kjekt å vite….                                                   Fortsatt mye hvitveis i skogen

 

Ha en god uke alle sammen!!