Plutselig så ble jeg dritt lei…..

Hvis noen lurer på hvor det har blitt av meg..? Jeg er her, men har fått et akutt dritt lei symptom når det gjelder data. Prøver så godt jeg kan å henge med på blogger, facebook, mail…..men det er lissom litt sånn halv-hjerta. Selvfølgelig leser jeg bloggene deres, men er visst ikke så flink til å kommentere eller vise at jeg faktisk har vært innom akkurat din blogg. Bare så dere vet det…det har jeg!! Så for dere som lurer: Jeg er fraværende, men likevel fullstendig tilstede!! :-)

Løpetida til Dimma nærmer seg slutten….tror og håper jeg….for dette har vært litt av en utfordring denne gangen! Jeg har ALDRI sett Dimma oppføre seg sånn før – rene fristerinnen!! Ho har nærmest budt seg fram for Snorre HEEELE tiden. Det har ho gjort ved å legge seg på ryggen med bakbeina rett ut ….gjerne med herligheten rett ved ansiktet til Snorre…..og så har hun små-slått litt til Snorre med forlabbene akkurat som om ho vil si: Se på meg, da, er jeg ikke skjønn?? Ta meg da vel……hmmrf…

og hvis Snorre, som den mann han tror han er, har prøvd seg – da har ho frest til han og kommet med noen helt forferdelig høye og skjærende bjeff. Hjelpes meg, ikke rart Snorre blir forvirret!! :-) Det er sant, selv om Snorre er kastrert, så har han ikke glemt….Mesteparten av tida har han imidlertid syntes at Dimma har vært en illeluktende liten sex-bombe som han har mislikt og ikke villet ha noe med å gjøre….men så var det en liten periode i noen få dager som han syntes ho var innmari sexy…..og da var det litt hektisk for ho matmor!! kremt..

Og det er ikke bare Dimma som ligger på rygg med alle fire labber rett ut…..til og med Snorre har begynt med det nå!! Han overrasker stadig – han som ikke har ligget på ryggen og moiet seg siden han var valp. Og Dimma som er en ekte islender, er selvfølgelig som islendere flest, veldig nysgjerrig, særlig på det Snorre viser fram eller IKKE viser fram..hehe. Men da er det Snorre som blir irritert, ja. Så fort Dimma kommer bort med snuta si for å snuse, ja, da velter han seg over på siden så fort som fy. Ligg unna, betyr vel det, da…og Dimma tar tegninga…

Vi har også begynt å få litt vårfornemmelse her på Ophus. Med skinnende sol og 5 pluss grader, varmer det godt på verandaen der jeg sitter med kaffekoppen og et pledd over beina og bare nyter…..Fuglekvitter og lyden av snø som smelter…drypp, drypp….herlig!!…mens Snorre og Dimma leker i snøen, som jeg med vilje har latt ligge igjen på verandagulvet til disse to snøglade pelsdottene mine. Litt slossing…litt snøspising…så litt slossing igjen – knurr, knurr og boffeliboff…da er islender’ne mine i sitt ess. :-)

Det er en ting jeg virkelig lurer på….jeg er sikker på at Snorre har full kontroll på at han skal ha tre tabletter pakket inn i en osteskive hver morra. Hvis det går litt for langt ut på morra’n uten at han har fått tablettene sine, da sier’n i fra til meg. Jeg leser det på den måten han er på. Han tar forsiktig tak i armen på genser’n min med den søte munnen sin og liksom drar meg med ut på kjøkkenet. Der setter han seg ned forann hylla der hvor tablett-boksen hans står, og kikker på meg og opp på den hylla annen hver gang. Er det en som har full kontroll, eller….??? Eller har han bare innmari lyst på ost?????

Ha en fin uke alle sammen!!

En skikkelig deilig vinterferie :o)

Og det er selvfølgelig litt av grunnen til at det har vært svært så stille på meg her i Blogglandia. Vi reiste oppover til hytta helga inn i vinterferien, fullstendig klar over at det skulle snø som bare det på lørdagen etter, og kom fram ganske seint på kvelden. På veien oppover hørte vi på OL på radioen, for både Rune og jeg syns det er gøy med ski og OL. I baksetet satt det tre ungdommer (Daniel, Sandra og Simon) like glad som alltid, med propper i ørene fra hver sin IPod og hørte på musikk. Ca halvveis ligger Espa, og det er standart å stoppe der for å gå på do, kjøpe kaffe og boller til meg og Rune…ungdommen kjøper seg pølse m/brød og brus – ingen forandringer her i gården. Dimma og Snorre “holder” til vi stopper bilen, men DA er det nok. Da uler det og små-boffer baki – alt for å si at nå vil vi ut å strekke på beina, tisse litt og drikke litt. Samme prosedyre som forrige gang!

Vi kom omsider opp på hytta og gradestokken viste –15 blå ute. Først gikk jeg inn og fyrte opp i peisen, viktig å få varmen fort, vet dere, mens de andre jobbet iherdig med å bære inn all bagasje. Og det blir litt bagasje….Da det var gjort, sengene var ferdig oppredd – da skal jeg si det smakte godt med en iskald øl i fra kjøleskapet. Stort sett mer orka vi ikke den kvelden, og vi stupte inn i iskaldt sengetøy og sovna veeldig fort!

Vi har hatt et noe variert vær – litt snø, litt kaldt og veeeldig kaldt, overskyet og strålende sol – akkurat sånn som det skal være når vi er på fjellet. Rune og jeg har testet skiene stort sett hver dag, morgen som kveld, og Dimma og Snorre har stor-kost seg med å springe ved siden av eller forann. Jeg festet Dimma sammen med meg, mens Snorre fikk gå sammen far. Snorre er som sagt veldig opptatt av sin matmor, så det å gå forann meg var for Snorre en helt umulig oppgave. Gutten faktisk stoppet helt, rullet seg litt rundt i snøen mens han ventet på at matmor skulle komme opp på siden av han eller forann sånn at han hadde meg innenfor synsvidde. Snåling…..så dermed ble det til at Dimma og jeg stort sett gikk forann mens vi hørte pesinga til Snorre bak oss – han prøvde jo å ta oss igjen hele tiden. Så først siste dagen prøvde vi å feste begge to til meg, og det gikk i en forrykende fart..hjeeelp!! Begge to var meget tilfredse med å gå sammen for å dra matmor…….Det er snuppe-lurene mine det – SÅÅÅ flinke!!

Jeg har til og med stått på slalåm. Vi, Rune, Simon, Sandra og jeg, (Daniel ble igjen på hytta sammen med Snorre og Dimma, som var gør-slitne etter en skitur på 5 km!), valgte å ta kveldskjøring en dag. Og jeg som har høydeskrekk, tørte faktisk å sette meg i heisen og bli med heeelt opp på toppen. Gæær’n, jeg! Og det gikk som det gikk. Jeg klarte ikke å holde meg på beina og skle utfor…å, herregud, så redd jeg ble!…klarte til slutt å stoppe ved å bruke kanten på den ene skia…Rune sto igjen oppå toppen, ganske så nervøs han, også, men det gikk heldigvis bra! Vel på beina igjen, tok jeg av  skia og GIKK ned første delen av bakken, og tok dem ikke på før jeg skjønte at jeg kunne beherske både bakken og skia!!! Jeg tok heller ikke heisen helt opp på den toppen noe mer, heller…

   

Siden det er vinter-ferie både for svensker og norsker, var det en del folk på hyttene rundt oss, og det syns jeg var veldig kjedelig. Vi var nødt til  å feste Snorre og Dimma i hvert sitt tau bak i snøhagen, og jeg tørte ikke å slippe dem fri for alt i verden. Spesielt ikke da Dimma hadde løpetid... Dermed bestemte vi en dag at vi skulle kjøre til et sted langt fra folk og fe sånn at dem kunne få springe rundt i snø’n – uten bånd – og bare ha det kjempe-gøy! Vi fant plassen – et “snø-islagt” vann – og der fikk de utfolde seg sammen med meg og eldstemann, Daniel. Og hvor var dem andre? Jo, dem satt inne i bilen med varmeapparatet på full guffe……parkert i veikanten…..

Vi brukte sinnsykt lang tid hjem, for alle skulle jo hjem fra fjellet 'på søndag før skole-start. Hadde vi kjørt kl. 11 sånn som Rune foreslo, hadde vi sluppet all kø-kjøring…..men vi kom oss ikke avgårde før kl. 13.30…trege som alltid!

Hjemme igjen var det bare å ta fram snø-skuffa. To dager med masse snø hadde gjort sitt til at vi ikke fikk kjørt inn på innkjørsla eller kom oss fram til inngangsdøra til fots. Da er det godt å ha to store sterke gutter som kan hjelpe til, så med hver vår snø-skuffe….ja, så var det unnagjort på en halv time. Det skal sies at Rune sprang rett opp i stua forann tv’n og fikk med seg siste innspurten på 5-mila til Nordtugen!! For en herlig vinterferie vi har hatt!!

Se som de koser seg – herlig!!!

Snorre og Dimma, har dere det bra?

 

 

Først og fremst må jeg jo fortelle at Snorre er friskmeldt – så godt det lar seg gjøre ved å spise 3 tabletter om dagen resten av sitt liv heretter!!!. Sist vi var hos dyrlegen – det begynner visst å bli en liten stund siden nå – fikk vi vite at både nyreverdiene og stoffskiftet hans var innenfor normalverdiene….og dermed kan vi vel si at Snorre er så godt som frisk igjen!! JIPPI!!!! ;o) Og jammen hadde gutten tatt av 1 kg allerede, og det uten slankefòr og ekstra med mosjon..av meg. Dere har jo hørt at han har blitt ganske så vilter og veldig  flink til å aktivisere seg sjøl igjen, så dermed fiksa han det på den måten. Nå er det slutt på nyrefòr, men vi kommer nok til å fortsette med slankemat en liten periode framover. Han har jo fortsatt noen kilo for mye, som dere allerede vet. Til tross for det, er alt bra med Snorre! Han har forresten begynt å roe seg litt, og det ser ut som om alt vil bli som normalt bare stffskiftet får stabilisert seg ordentlig. Han sover igjen om dagen, og klarer å hvile..en liten stund. Får håpe at resten av loppene i blodet hans omsider forsvinner helt – jeg savner litt den rolige og behagelige, staute gutten min!! Men for all del, jeg er godt fornøyd med at Snorre føler seg bra….men trenger kanskje ikke være fullt SÅ aktiv HELE tiden…..Litt sånn som dette, kanskje?

Lille lykketrollet mitt har jo nå blitt hele 2 år, og det er utrolig så fort som tida flyr avgårde. Jeg syns lissom ikke det er så lenge siden Simon og jeg satte oss i bilen og kjørte avgårde til Dalarna i Sverige; kjempe-forventningsfulle og med mange sprudlende sommerfugler i magen: Endelig skulle vi hente hjem jenta vår – og det var ingen hvem som helst jente det, nei. I våre øyne var og er ho verdens vakreste jente med masse gode egenskaper som vi har lært oss å sette sånn stor pris på. Hvis jeg skal beskrive Dimma, vil jeg si at ho er meget omsorgsfull, glad og livelig, rar og morsom, leken og litt utålmodig, noen ganger veldig pipete, mens andre ganger veldig rolig. Ho bjeffer ikke SÅ mye, men vokter alt ho er glad i med “nebb og klør” og bruker stemmen som ho har vett til. Ho elsker youghurt, er kresen på hundemat og go’biter. Ho elsker å jobbe og er veldig lærevillig. Og får ho springe fort, ja da er Dimma verdens lykkeligste hund!!

Dimma har stor omsorg for sin matmor og bror. Hvis jeg hoster, eller bare kremter, da kommer Dimma bort til meg raskt som en virvelvind…Ho må sjekke at alt er bra med meg og at jeg puster ordentlig. Snål er ho. Ho dytter snuta si helt opp i ansiktet mitt; akkurat som om ho både kan snuse seg til og lytte etter at jeg har det bra. Jeg har også lagt merke til at ho sjekker meg om natta. Det har hendt at jeg har kjent ei lita kald snute på kinnet mitt, og noen ganger på armen min…I førsten trodde jag at jeg hadde drømt det, men da det gjentok seg stadig, skjønte jeg at det var Dimma som tok en liten “er-alt-bra-med-matmor-sjekk” om natta. Er ho ikke god? Nå om dagen er Dimma sliten, og sover mye. Ho har nemlig fått løpetid nummer 3. Ikke lett å være Dimma nå, nei. Ho er flink til å holde seg rein, og har blitt skikkelig hoven i truska si. Litt dårlig timing dette, siden vi har planer om å dra på hytta – og der er det mye folk og mange firbeinte. Det er jo tross alt vinter-ferie, og det kommer til å være en lett blanding av norsker, svensker, dansker og tyskere på hyttene rundt oss. Jeg får passe godt på jenta mi…..Snorre bryr seg fortsatt ikke – halvt mann som han er, dog en aktiv en….:-))

Snorre og Dimma viser ekte søskenkjærlighet om dagen. Det er skikkelig slossing – bare lek, heldigvis. Dimma har begynt å komme over sjokket av den nye Snorre, og elsker at Snorre tar igjen og springer etter ho. Fortsatt er han et stykke bak, men det retter seg nok etter hvert vil jeg tro.

 

Men når han først tar ho igjen, og det gjelder den store styrkeprøven, ja da har  Snorre fortsatt overtaket, gett.

Og Dimma er som jenter flest og benytter seg av litt skitne knep…..

So sagt i dag starter vinter-ferien for ungene, og vi reiser altså på hytta så fort alle har kommet seg hjem fra både jobb og skole i dag. Kommer sikkert til å sitte i kø, men pytt,pytt….har jo ferie og ikke dårlig tid! Vi skal være på hytta fram til neste søndag, og skal bare kose oss. Vi håper på masse sol og fint ski-føre, mange late dager – bare oss og hundene.

Her hjemme kvitrer det og er skikkelig livat i eple-trærne. Jeg lot med vilje noen av eplene få henge i fred på treet i høst…og jammen kommer dem fuglene til nytte!! :-)

 

Ha en super-duper helg!