Fortsettelse følger……
tirsdag 23. november 2010
søndag 21. november 2010
Litt fra meg igjen….
Så sitter jeg her, da; i de sene nattetimer og reflekterer…..Jeg har endelig begynt å komme inn i den nye jobben min – den er faktisk ganske så ok nå – og alt går mer på skinner, føler jeg. I kveld har jeg i allefall kunnet dra hjem fra jobben uten å glemme veska mi i “kommunebilen”, jeg har husket på å gi rapport til nattevaktene på tlf. før jeg var halvveis hjemme og jeg har til og med husket på legge i fra meg alle nøklene som hører til på kontoret og som ikke skal være med meg hjem i lomma mi!! Puh, framgang det. Alt i alt tror jeg at dette kan bli et meget spennende år for meg i hjemmesykepleien. 
Neida, oppi skauen har gamle-mor en hel hærskare med katter som også trenger omsorg….og der kommer jeg inn i bildet, vet dere. All restemat etter ho gamle-mor går til kattene, og jeg passer på at de har drikke til (vet at katter ikke skal ha melk, men disse her får…) Kattene er nemlig ikke så glad i hundematen de blir fòra med…Jeg er glad for at ho gamle-mor får besøk av hjemmesykepleien 4 ganger daglig, for jeg vet at alle “hjelperne” som er der oppe, føler og gir like mye omsorg til kattene som til ho gamle-mor – akkurat som meg.
Det er veldig koselig å bli møtt av en velkomstkomitè på fire når jeg kommer hjem sent fra jobb. Kveldsvakta mi slutter vanligvis klokka 23, men så hender det at jeg må jobbe litt overtid da hvis jeg får en alarm sånn på tampen – akkurat som denne lørdagskvelden. Jeg var hjemme nærmere klokka 00, men alle dyra mine var like blide for det! Noe så herlig! Det var logrende haler, pipende snakking, strykende pelsdotter inntil beina mine og en evig kamp for å få kos av matmor. Da er det ekstra stas å komme hjem, vet jeg!!
I kveld har Dimma og Snorre vært på tur sammen med matfar. Det varmer godt når jeg vet at “gulla” mine får litt ekstra når matmor er på jobb. Magnus og Josefine blir merkbart større for hver dag som går, og har nå begynt å være ute i noen timer om dagen på egenhånd. Utrolig så mye det skal ha å si. Til og med pusene blir mer rolig etter en tur ute….
Nå er jeg utrolig heldig og skal ha fri en hel uke – fri til å gjøre akkurat det jeg vil og har lyst til! Først og fremst skal jeg bruke masse tid på Snorre og Dimma. Vi skal dra på turer med kamerasekk, kaffetermos og vann (og kanskje noe godt å bite i, også) forjåpentligvis hver dag hvis det er sånn nogenlunde ok vær. Det ligger et såvidt et lite hvitt teppe på bakken her nå, og gradestokken viser viser rundt 0 grader…..det er snø i lufta. Kommer det mer snø, blir vi glad! Er klar for vinter vi nå!!
Ha en fin søndag!
mandag 15. november 2010
fredag 12. november 2010
Usikker…..
….på om jeg egentlig liker det jeg har gjort!! Min tilværelse er nå snudd på hue, og det er stadig noe nytt som skjer hver dag som går. Ingenting er som før, og jeg savner mine forutsigbare dager bitte-litte-granne. Så…hva er det jeg har gjort???
Vel, jeg må innrømme at da Nina fortalte at ho skulle begynne i hjemmetjenesten, ble jeg nok litt inspirert til å endelig ta det skrittet sjøl – å skifte jobb. Jeg har lenge tenkt på at jeg ville ta ei lita pause fra nattejobbinga, og hadde lyst til å “lukte” på andre muligheter innen sykepleier-yrket. Som sagt som gjort! Etter litt om og men, fikk jeg da endelig permisjon fra jobben min på legevakta, og nå var jeg klar for enda en ny epoke i livet. Snodig – utrolig hvor mye som har skjedd bare på den lille stunden jeg har begynt med blogging og blitt “kjent” med dere!! Nok om det…
Jeg slengte inn den ene søknaden etter den andre i hjemmetjenesten – jeg inbildte meg nemlig at det var der jeg ville trives å jobbe – både i Sarpsborg og Fredrikstad. Drømmen var jo å få en stilling i en landlig sone med lange strekninger å kjøre mellom hvert besøk. Det eneste forbeholdet var at jeg måtte få kjøre egen bil, sånn at jeg kunne få ha med meg Snorre og Dimma på jobb. Det siste visste jeg det ville bli en liten “diskusjon” på, for begge kommunene bruker nemlig leasingbiler for å slippe unna kjøregodtgjørelse til de ansatte. Som sykepleier er det ikke vanskelig å få jobb hverken i Sarpsborg eller Fredrikstad!! Jeg ble innkalt til det ene intervjuet etter det andre – jeg måtte til og med trekke noen søknader, for det ble rett og slett alt for mange tilbud å velge mellom!!!! Luksus-problem, vet jeg. Til slutt satt jeg igjen med valget mellom to stillinger jeg sjøl syntes hørtes ålrighte ut – den ene var i Fredrikstad ca 10 min. unna meg…..den andre i Sarpsborg og ca 20 min unna. Det var ikke enkelt, men omsider valgte jeg den i Sarpsborg. Jeg fikk lov å kjøre egen bil hvis jeg ønsket det…
Nå har jeg jobbet der siden 2. november….og jeg er heeelt utslitt!! ;o) Ikke visste jeg at det var sååå slitsomt og såååå mye å gjøre. Hvor ble det av drømmen min om landeveiskjøring og lange strekninger mellom besøka???? Jeg har EN kjøring opp i skauen som tar 10 min….resta ligger like i nærheten av sonekontoret. Å, for et nederlag…Nei da – bare tuller!!! ;o) Egentlig så liker jeg meg i hjemmetjenesten, og jeg liker mest å jobbe kveld – det passer best for sånne utprega B-mennesker som meg, vet dere – for på kvelden er det et litt mer roligere tempo enn det dem har på dagtid. Men landeveiskjøringa er foreløbig fraværende. I hjemmetjenesten hvor jeg jobber nå, består av to soner – den ene sona er mest landeveiskjøring og den andre sona er det mer kortkjøring. Stillingen jeg fikk, var knyttet til den sona med kortkjøring og mest kvelder, men jeg kan visstnok etter hvert få opplæring i den andre sona og få ta vakter der. Så mitt mål er selvfølgelig å gjøre det. Den “landlige” sona grenser jo til der jeg bor.
For alle mine dyr har jo dessverre blitt litt forsømte i det siste. Jeg orker nesten ikke å se Dimma inn i øynene. Ho har et sånn et uforklarlig blikk som gjør at jeg blir veldig lei meg innvendig. I går hadde jeg ikke lyst til å dra fra noen av dyra mine da jeg ble spurt om jeg kunne ta en ekstravakt på kvelden, og samvittigheten min ble dratt mellom jobben og dyra mine!! Jeg hadde nemlig planlagt å pakke både kamerasekk, dyr og meg sjøl ut i bilen for en skikkelig lang og etterlengtet formiddagstur til “Munken” på fridagen min, for det var skikkelig knall-vær med hvitt teppe og sol!! Men det fikk vente….Hadde det ikke vært for at jeg trenger disse ekstra pengene…I dag regner det og all snø’n er borte…..sukk…
Josefine, Magnus, Snorre og Dimma har endelig akseptert hverandre og blitt gode venner. Dimma elsker pusene, og vil helst være sammen med dem heele tiden. Snorre gir mer f…..Han dilter etter meg, akkurat som Dimma, Josefine og Magnus gjør. Nå er vi ikke lenger 3 inne på do når jeg er nøden – nei, nå er vi 5 som stuer oss sammen inne på den knøtt-lille doen vår på ca 3 m2!! Jeg må være forsiktig å se meg for når jeg går hele tida, så ikke jeg ved et uhell tråkker på en pus….og det er ikke fritt for at jeg innimellom blir litt irritert på dem, ja. To blomster-potter har hittil gått i tusen biter, alle kjøkken-stolene har fått et markert kloremønster på ryggen og Josefine har enda en gang ramlet ned pipa, men da orket vi ikke å hjelpe ho. 
Både Magnus og Josefine har vært hos dyrlegen; fått hver sin vaksine og blitt chip’et og forsikra. Nå gjenstår bare kastrering og sterilisering, så er dem klare for den store vide verden!
Vakre Josefine
Vakre Magnus
Denne uka har vi hatt snekker’n på besøk for å gi oss en pris på oppsetting av gjerde. Håper det ikke blir alt for dyrt og at vi har nok penger til det – da blir det inngjerdet før vinter’n. Det skal bli en fryd for både meg og Snorre og Dimma. Vi er ganske så leie av at de må være i bånd når dem er ute. Hadde dem enda oppført seg ordentlig, kunne dem fått være løse, men det nytter jo ikke når dem får los på fly og gjerne vil hilse på alt og alle. Selv om naboene rundt her har blitt kjent med måten Snorre og Dimma er på, synes jeg ikke det er noe ålright at dem springer i full fart mot folk og fe ute på veien fordi dem vil hilse!! 
Det har blitt forferdelig mørkt ute på kveldene nå som vi har stilt klokka, og det nytter ikke å være mørkeredd hvis man skal gå tur opp i skauen her. Men har man hodelykt, er det faktisk ikke så ille. Det er alle lydene jeg inbilder meg at jeg hører, som ikke er fullt så ok. Jeg er nok ei lita pyse, tross alt. 
Torsdag forrige uke møtte Dimma og jeg Nina og Kero i lysløypa for tur. Vi har så innmari mye å prate om, Nina og jeg, at tida vanligvis bare flyr avgårde, men denne gangen synes vi at selv om vi gikk fort tok turen lenger tid enn forventet. Vi ble i allefall gode og varme, og jeg blei gør-sliten….må jeg innrømme…for jeg har ikke kondis! Det er så gøy å se at Kero har en viss (god) innflytelse på Dimma når vi rusler. Ho snuser rundt på bakken, og bryr seg ikke så mye om at vi møter folk på veien. Hadde Snorre vært med, er det ikke fritt for at det hadde nok vært en god del bjeffing, da. Greit å bryte “mønsteret” innimellom. 
Jeg har til og med malt kjøkkenet mitt og vasket det ferdig til jul……
God Helg!
torsdag 21. oktober 2010
Hunde-puse-dager…..
…er verdens herligste! Jeg har det så innmari kost med Magnus og Josefine i hus sammen Snorre, Dimma og meg. Dimma slutter aldri med å overraske meg med sine reaksjoner, som er litt sære i grunnen. Bare for å ta et eksempel: Hvis Josefine finner en liten papirlapp å leke med, kan du være sikker på at den blir Dimmas etter hvert og da får IKKE Josefine lov til å ta den tilbake, nei. Da sier Dimma klart i fra!! Så det kan bli en utfordring for både Dimma og Josefine….Josefine er nemlig like sær som Dimma. Nå som jeg har betraktet dem og blitt kjent med dem, er det merkelig hvor like hverandre dem er – Josefine og Dimma…..Magnus og Snorre. Gutta er mer tøffe og uredde samtidig som de er rause og tålmodige med hverandre altså stikk motsatt av hva jentene er, som knurrer og hveser, er skeptiske og redde for allting. Uansett har dem iallefall begynt å akseptere hverandre ganske bra og jeg ser fram i mot den dagen alle fire ligger sammen i en klynge på gulvet og sover……Magnus og Josefine er veeeldig aktive, og jeg kan finne dem på de utroligste stedene i huset fra lavt til høyt. Kjøkkenet har jeg vært nødt til å stenge av, for dem elsker å klore på kjøkkenstolene, som uheldigvis er trukket med sky. All katte- og hundemat må gjemmes hvis den ikke blir spist med en gang. Kattene elsker hundemat, og hundene elsker kattemat! Snorre har endelig sluttet å bry seg med at de mjauer, for at dem kan mjaue er sikkert og visst! Magnus er mest høylytt, og han hater å bli stengt inn i buret sitt, noe jeg må gjøre når det tar helt av!! Begge pusene er skikkelig selskapssjuke, og nå har jeg ikke bare to firbeinte som følger etter meg inn på do lenger – jeg har fire pelsdotter som følger etter meg!!! Og på kveldene har jeg to malende små pusekatter på magen, mens Dimma ligger på gulvet ved siden av meg. Snorre ligger på puta si ved peisen hvor det er godt og varmt. Og når jeg først nevner peisen, kom jeg til å tenke på noe som skjedde andre dagen etter at Magnus og Josefine blei hentet hjem til oss. De fikk lov å gjøre seg kjent med huset, og alt skulle nøye undersøkes. Det tok bare ett sekund, så manglet jeg en pus – Josefine var borte! Jeg lette og lette, på kjøkkenet, i stua, i gangen, på badet – ingen pus. Plutselig hørte jeg en pus som mjauet, men var ikke kar om å finne ut hvor lyden kom i fra. Omsider fikk vi se lille-pusen gjennom lufte-rillene i peisen, helt nede ved gulvet. Ho hadde såvisst ramlet ned åpningen som er mellom pipa og peisinnsatsen. Det var ingen fyr på peisen…..heldigvis. Etter 1 times iherdig jobbing, fikk vi, eller Daniel, endelig Josefine opp i tryggheta igjen. Nå ligger det hønsenetting over åpningen….;o)
Hverken Dimma eller Snorre er noe særlig hypne på å gå i fra pusene – de synes det er helt greit at det ikke blir tur. Jeg må nesten lokke Dimma ut for å gå tur, men når vi først er ute, er pusene fort glemt.
Pga elgjakta har vi holdt oss vekk i fra skauen her hjemme, og holdt oss mest på grusveien. Kjedelig, men det er tross alt bedre å være forsiktig. Her om dagen da vi gikk tur i skumringen, hørte jeg et par skudd og bjeffing….så da var det nok en elg som måtte bøte med livet.
Her om dagen tok vi turen til Storedal i Skjeberg.Jjeg har faktisk aldri vært der før, enda det ligger like i nærheten. Jeg har funnet ut litt om anlegget på nettet….
Forhistorien
Kjenner man litt til historien som knytter seg til området, er det lettere å forstå ideen bak kulturanlegget som er reist på Storedal. Mange arkeologiske funn viser tidlig bosetning.
I umiddelbar nærhet finnes også helleristninger, et skriftspråk som kan leses like godt med fingrene som med øynene. 
Ifølge Snorre ble Kong Magnus den Blinde født på gården Storedal i 1117. Hans mor var Borghild, datter på gården, og hans far Sigurd Jorsalfar. Magnus ble konge 13 år gammel, men måtte utkjempe flere slag mot arvinger som gjorde krav på kongetronen.
Han ble tatt til fange i Bergen i 1135 av Harald Gille, som lot ham blinde og mishandle. Kong Magnus den Blinde falt i slaget ved holmen Grå, ca 3 mil fra Storedal i 1139.
Kong Magnus den Blinde
Erling Stordahl, som selv ble synshemmet 13 år gammel,
overtok gården Storedal etter sin far i 1957. Han ønsket å gjøre noe mer ut av området enn bare jordbruk. Planen var først å reise et monument over Magnus den Blinde. Etterhvert formet imidlertid kunstnere, naturvidenskapsfolk og hagearkitekt et kulturanlegg for opplevelse av natur og kunst - for alle mennesker - men spesielt lagt til rette for synshemmede.
Anlegget ble åpnet av H.K.H.Kronprins Harald 12.august 1970.
Lydskulpturen
Lydskulpturen "Ode til lyset" som rager 19,5 m over det flate kulturlandskapet, symboliserer armer som strekker seg mot lyset. Fra 28 høyttalere høres komponisten Arne Nordheims stereofoniske "musikkbeskrivelse" av skulpturen. Skulpturen med sine blanke og svarte kontraster og et klangbilde som veksler mellom mørke og lyse klanger, symboliserer kampen mellom lys og mørke, godt og ondt i menneskesinnet. "Det går alltid en vei fra mørke til lys", er det optimistiske budskapet. Billedhuggeren Arnold Haukeland har laget skulpturen.
Det er to forhold som påvirker de uttalige kombinasjonsmuligheter:
Klokka: Musikkbitene får ikke lov til å gjenta seg før det har gått en viss tid. Dagslyset: Målinger av lyset utenfor blir kontinuerlig sendt til datamaskinen som bruker disse til å legge begrensninger på lydkombinasjonene. Enkelt sagt gir mer lys mer aktivitet. Dersom det er mørkt, er skulpturen helt stille. På og rundt selve skulpturen er det 28 høyttalere. Fire av dem ligger i store basskasser på vollen, mens de resterende 24 er fordelt opp langs spiret og i den store kransen. Dataprogrammet styrer fordelingen av lyd over alle disse høyttalerne. 
Noen sekvenser bygger seg opp fra toppen av skulpturen og nedover, noen sirkler rundt kransen, andre ligger rolig på bassene osv. På denne måten hører man skulpturens form med lyd og klanger.
Dette gjør at "Ode til lys" er helt unik i verden, da skulpturen ble laget hadde man ikke teknikken som skulle til for å få lyset og klokken til å styre musikken, og også det at lyden klatrer opp og ned skulpturen var en stor utfordring å få til.
Sansehagen
Hagen er en sansehage utformet slik at både blinde og seende kan bruke alle sine sanser når de går rundt i anlegget, og spesielt i hagen. Her kan man høre lydskulpturen "Ode til Lys", lukte og føle plantene og, for de seende, se alle regnbuens farger blandt blomster, busker, roser og nyttevekster.
I dag er det populært å anlegge sansehager, spesielt ved eldresenter og andre institusjoner. Erling Stordahl fikk anlagt en sanse hage allerede i 1970, han var selv meget glad i duftroser og passet alltid på å være på Storedal når syrinene blomstret.
Hagen er formet som en stor plante, der gangstien er stilken.
Åpne brusteinslagte rom på hver side av gangstien er bladene. De blir mindre og mindre dess lenger inn i hagen man går.
Hvert blad- eller planterom inneholder forskjellige busker og planter.
Disse er:
Rom 2: Skulpturrom med busker
Rom 3: Stauderom
Rom 4: Nyttevekster og urter
Rom 5: Roserom
Rom 6: Stauderom
Rom 7: Helleristningsutstilling
Plantene har navneetiketter både i vanlig skrift og blindeskrift.
To steinringer øverst i hagen er laget som graveringer fra eldre jernalder. Steinene er hentet fra en 4.000 år gammel steinalder grav.
Stiene er brosteinslagte. Foran inngangen til hvert rom er det lagt felter med runde elvesteiner, slik at de synshemmede kan kjenne at man står foran inngangen til et planterom.
Anlegget ble tegnet av professor Egil Gabrielsen ved Norges Landbrukshøgskole.
Helleristningsutstilling
Sommeren 2004 ble en helleristningsutstilling øverst i studiehagen åpnet.
Den inneholder ca. 30 helleristningsmotiver som er reprodusert på 7 store steinheller.
Motivene stammer fra siste del av bronsealderen (900-500 f.Kr.) og er kopier av helleristninger fra nærområdet. Den største helleristningen i Norge er Bjørnstadskipet (4,5 m), og en kopi av skipet danner gulvet i utstillingsrommet.
Informasjonene og beskrivelsene av helleristningene er både i vanlig skrift og blindeskrift.
Dette er en permanent utstilling finansiert av Helse og Rehabilitering, Norsk Kulturråd og Østfold fylkeskommune.
Amfiteateret
I amfiteateret spilles "Fra mørke til lys",
et drama skrevet av Erling Stordahl.
Dette er et historisk hørespill med moderne overtone, der Magnus den
Blindes skjebne sammenlignes med funksjonshemmedes situasjon idag.
Stordahl leser selv epilogen, der han forteller hvordan han opplevde blindheten som ung gutt.
Dramaet spilles fra et 4 kanalers lydanlegg, som gir en særegen stereoeffekt mellom steinmurer og store eiker i friluftsamfiteatret.
Hørespillet varer ca. 1 time.
Jeg har laget en film fra turen vår på Storedal :o)
Hade’a….!
Abonner på:
Innlegg (Atom)