SNORRE, DIMMA OG JEG ØNSKER ALLE VÅRE BLOGGEVENNER EN RIKTIG

GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!

Gran Canaria, Playa del Ingles

Gran Canaria, Playa del Ingles

Da er ferien over, og vi tenker tilbake på en utrolig morsom og hyggelig - og litt varmere - ferie denne gangen, min sønn og jeg. Vi reiste fra Rygge flyplass da det var noen få blå ute, og til tross for en del "rare" lyder i fly før vi tok av, (tror det var noe med av-ising av hjula eller noe sånn, håper jeg da..) kunne jeg gå av flyet på Gran Canaria uten å være helt "shaky."


Dette er tatt fra vindu på fly. Ikke visste jeg før etterpå at det ikke var lov....

Hotellet var helt greit, og det var til og med oppvarmet basseng der - det trengtes for det var IKKE SÅÅÅ varmt der nede. Ikke for at vi var der hele ferien, men greit for ungdommene å dyppe seg, da. JEG syns det var alt for kaldt - 20 grader i vannet...

På grunn av ustabilt vær (skyet, lettskyet og noen ganger sol), ble dagene tatt på sparket. Enten ble det strandtur i noen få timers sol og masse blåst, eller det ble å gå rundt å titte eller shopping til stooor glede for fjorrtis-jentene. Og jeg var flink og badet i Atlanterhavet.

MEG

Statue? Nei......sikkert varmt etter hvert.

Inngangspartiet på hotellet vårt; hotell Tamaragua

Glad i dyr som jeg er, var det ekstra koselig å oppdage "gjesten" på balkongen vår første dagen.

Siste kvelden gikk vi på en meget eksklusiv og dyr restaurant for siste kvelden skulle vi virkelig kose oss, og det var det vel verdt pga kjempe-god service og mye "showing" på kelner'ne - noe fjortisene selvfølgelig syns var gør-morro. Her er vi samlet hele gjengen.

Vi kom hjem til kuldegrader og antydning til hvitt på bakken. Jeg håpet på masse snø, men nei....Selvfølgelig hadde jeg gitt klar beskjed til kællen om at Dimma måtte hentes hjem før oss, og at hun måtte være med i bilen. Da jeg åpnet bildøra bak og fikk se Lille-frøken sitte i buret sitt, vet jeg sannelig ikke hvem som var mest glad! Noe så herlig å se den lille logrende, glade kroppen og sånn en lita og søt tunge som slikket meg over hele ansiktet - i nesa, i munn...det gjorde slettes ingenting! Dessverre var det ikke plass til Snorre pga kofferter, så jeg kunne nesten ikke komme meg fort nok hjem til "stompen" min. Stakkar - han holdt jo på å gå ut av sitt gode skinn av glede da han fikk se meg, Simon og Dimma - ho hadde jo også vært borte nesten like lenge som oss tobeinte. Sååå godt å se han igjen og sååå deilig og bare begrave ansiktet mitt inn i pelsen hans og bare lukte...For det er helt sant - det lukter sååå godt av Snorre!

BORTE BRA; MEN HJEMME BEST!

Dimma har vært hos farmor og kost seg hele uka. Ho har fått 5 turer om dagen, og farmor har blitt kjempe-glad i Dimma. Syns ho var skikkelig fin jente - stille og rolig, kjempe-kosete og morsom Farmor hadde IKKE lyst til å levere ho tilbake, så på søndag fikk vi besøk av hunde-passer'n. Dimma var dyypt savnet av farmor! Løpetida går på siste rest, så nå håper jeg snart at "rosa" til Dimma får normal størrelse igjen. Snorre var litt FOR ivrig de siste dagene før ferien, og jeg som trodde at han ikke ville bry seg nå som han er halvt mann. Jeg tok feil! Hormonene er vel ikke helt stabilisert ,da vel. Jeg velger å tro det.

Snorre har nok kost seg veldig den uka han har hatt ferie fra Lille-frøken-masa. Tenk så godt for han å kunne ligge i fred å sove uten at Dimma kommer bort og biter litt i labbene hans for å erte'n til å leke. Men gjensynsgleden var likavel stor da han så Dimma, så det stikker nok ikke så dypt den masinga.

Vi hadde jo en del luker på julekalender'n til Dimma som skulle åpnes, så da var det fest på kjøkkenet! Snorre fikk litt han også, enda store-bror hadde vært riktig så flink og åpnet lukene dag for dag sammen med Snorre mens vi var bortreist. Snorre har for det meste ligget og sovet hos store-bror og omtrent ikke bjeffet....Merkelig - så fort vi kom hjem, var det å ta fram litt beskytterinstinkt med en gang! Fint at noen passer på oss, sa jeg til Simon da...hehe.

Helga gjorde vi absolutt ingenting. Ingen av hundene ville ut av døra, for det var jo dritt-vær utte. Passet meg utmerket. Nå er det juleforberedelser som står for tur. Først litt pynting i huset, og deretter blir det jule-gave-stri. Puh! Har bestemt meg for at jeg skal være heeelt ferdig til helga siden jeg skal jobbe, men sånn sier jeg jo hver gang....Har slutta å tro på det nå!

Julebilde

Da er det berømte julebildet tatt og sendt til Lappevennen. Så nå er jeg med i konkurransen, dere. Dessverre ble det dårlig med snø på bildet, og Lille-frøken hadde heller ikke ro i rompa til å vente på at jeg skulle bli ferdig med fotograferingen...Det hele endte med at jeg måtte improvisere og bruke fantasien så godt det lot seg gjøre til å prøve og skape litt jule-stemning inne....

I all hast dro jeg på kjøpesenteret og handlet inn nisseluer til dem begge, og jammen fant jeg jule-kalendere, også. Vel hjemme igjen, danderte jeg nisser i alle fasonger i trappetrinna og tredde på dem hver sin lue. Snorre fikk jule-slips på seg og Dimma fikk på seg et hvitt skjerf i tillegg.

Så var det klart for fotografering. Med kamera i den ene hånda og smårett-pølser i den andre hånda, ba jeg dem instendig om å sitte pent og rolig og veente....Enkelt? Å, nei da...Dimma var redd for den store nissen og ville vekk så fort som bare det. Nisser og skjerf og lue fløy vegger i mellom, og Snorre , flink som han er, ventet tålmodig på at jeg skulle bli ferdig sånn at han kunne få dem etterlengtede smårett-pølsene han hadde så innmari lyst på.




Det ble maaange bilder, men ingen av Snorre og Dimma sammen som ble fine nok som bidrag til konkurransen, syns jeg da. Snorre derimot - han blir alltid fin på bilder! Det er mammas go'gutt, det...

Da er jeg i Syden-modus! Bare TRE dager igjen, så setter jeg meg på fly nedover mot varmere strøk. Playa del Ingles er målet for 1 uke - og vi håper på pent vær, Simon (min fjortis) og jeg....Denne gangen er det bare Simon og jeg som reiser, men vi reiser selvfølgelig ikke helt alene. Det hadde ikke gått, for jeg har IKKE stedsans!! Vi reiser sammen med min mor, min søster og hennes to fjortiser . Den eldste sønnen og kællen min blir hjemme....De kunne dessverre ikke ta seg fri fra skole og jobb, men Simon og jeg skal nok få det trivelig likavel.:)

Snorre og Dimma følger etter meg hvor enn jeg går, og ser forundret på at jeg henter fram det ene sommerplagget etter det andre, forkaster noen og vasker det som blir til overs..Her skal ingenting bli overlatt til tilfeldigheter. Tror dem skjønner at matmor er "gira." Da kofferten ble henta fram, da var det nok: Lille-frøken holdt på gå ut av sitt gode skinn - noe sååå stort og skummelt har ho aldri sett før - og ho reiste bust og bjeffa som en gal! Men ho roet seg fort når ho skjønte at matmor slettes ikke var redd for den skumle tingen.

Det var jo ikke helt med i planlegginga at Dimma skulle få løpetida si akkurat nå som jeg skal reise bort, og det er ikke helt enkelt å reise fra henne nå, kjenner jeg. Men jeg har alliert meg med svigermor som gladelig har lyst til å ha Dimma hos seg, og da kan jeg slappe litt mer av. For nå vet jeg at Dimma blir passet godt på, og slipper å være så mye alene da både sønn og far i huset er borte mesteparten av dagen. Snorre er så heldig at han skal få være med pappa på jobb!

I går snødde det her på Greåker. "Yes," tenkte jeg - "nå kan jeg endelig få tatt det julebildet!" Men akk - snø'n forsvant like fort som den kom. Det snør ute nå også, i skrivende stund, men jeg har ikke helt den stor forhåpningen om at snø'n blir liggende...

Nå er det full fart i stua. Det bjeffer i alle ender, og nå skal dere høre hvorfor: Det er EN ting Snorre aldri har kunnet fordra når det gjelder lyder, og det er BJELLA PÅ ISBILEN! Når isbilen kommer ute i veien og plinger i bjella den har på taket, da får han helt spader og det er klin umulig å roe han. Sånn har han vært helt fra han var valp...En annen ting han ikke kan fordra, er når det uler i sirena på politibilen, sykebilen eller brannbilen, noe det gjør titt og ofte på riksvei 109 like i nærheten her vi bor. Da setter han seg ned og "UUULER" i kor med sirena, og han gir seg ikke før sirena så vidt er hørbar. Kom ikke her og si at ikke islender'n kan synge!!

I går overvar jeg en litt koselig hendelse mellom Snorre og Lille-frøken. Nå som ho har løpetid, er det ikke fritt for at ho ønsker seg mer oppmerksomhet av Snorre enn det han gir ho - og ho ønsker kos av han! Riktig så hyggelig var det å se at dem lå inntil hverandre, Snorre slikket Dimma litt i øret og vasket ho litt ansiktet. Og hadde det ikke vært for at jeg vet bedre, ville jeg påstått at dem faktisk "susset", også. :)

Da er det helg, igjen - og jeg skal jobbe 3 netter framover. I denne julebordstida kan jeg ikke si at jeg gleder meg til å dra på jobb....Men, men . vi tar imot det som skulle dukke opp i de sene natte-timene - være seg det er brudd, kutt eller mer alvorlige tilstander, selvfølgelig.

Dessverre blir mine to beste venner litt forsømt når jeg jobber helger. Siden jeg sover på dagen, må jo også dem sove på dagen. Snorre er helt klart avhengig av mamma'n sin, og jeg tror ikke at han sover om natta når jeg er på jobb. Når han møter meg i døra på morgenen kl. 08.30, er han helt rødsprengt i øynene sine og ser veeeldig trøtt og sliten ut. Han er sjeleglad for å kunne gå å legge seg, og omtrent drar meg inn døra mens han biter i i jakkearmen min. Og hadde han klart - er jeg sikker på at han hadde vel dratt meg opp trappa og inn på soverommet, også. :)

Dimma er ikke fullt så glad for at ho må legge seg igjen, og prøver å finne på en hel masse ugang - alt for å få oppmerksomhet og for å få meg til å skjønne at ho har jo tross alt sovet hele natta! Men - jeg fant ut at ho gladelig ble med for å legge seg bare hun fikk ligge sammen med meg i senga. Og sånn har det blitt! Jeg som lovte meg selv dyrt og hellig at hunden, nei den skal IKKE sove i senga - den skal ligge på gulvet i sin egen seng.:)

Men før vi legger oss har vi vårt eget lille rituale som vi gjennomgår. Aller først får Snorre og Dimma selvfølgelig mat og en liten luftetur ute i hagen. Deretter henter jeg fram "NAMMIS" fra skapet. Det er tanntyggebein som jeg kjøper på Kiwi. Det er det beste dem får! Og når de ser at tyggebeina blir tatt fram, da er det å fotfølge meg opp trappa, inn på badet og inn på soverommet. Der sitter dem begge to og nistirrer på meg med logrende haler - ikke noe hopping eller annet tull, for da vet dem at det ikke blir noe "nammis" på dem - og venter. Såå nyydelige....Etter å ha fått mine to "susser", får dem lov å kose seg med "nammis'ene" sine og deretter er det natta. Sov godt!

Se så godt dem sover - begge to!

Da har vi vært på trening, Snorre Dimma og jeg. Kjørte til Svinndal, ca 30 min unna, for å kunne trene sammen med Anneli med Marte og Anniken med Scott, Minni og Pønky. Anneli var instruktør på lydighetskurset vi gikk på nå sist, og Anniken var deltaker på kurset slik som jeg. Var veldig spent på om jeg ville finne fram, og tasta inn Svinndal på GPS'en. (Har nemlig verdens dårligste stedssans...) Det gikk rimelig greit. Svinndal er jo ikke så stort, heldigvis!!!!

Tok først ut Dimma for å trene litt utgangsstiling, dekk, stå og bli i posisjon på de to siste. Utgangsstillingen til Dimma er sånn passe. Lille-frøken har en tendens til å sitte litt skjevt og litt langt i fra meg...Mulig det har noe med plasseringen av hånda mi med godbiter å gjøre...Prøver å tenke på at hun skal få godbit fra venstre hånd, men fikler litt med godbiten og båndet. Og når jeg også prøver med klikker'n - ja, da blir det enda mer fikling! Ellers får jeg henne til å gå ganske så bra ved siden av meg i full konsentrasjon - i hvertfall klarer vi nå ca 10 skritt. JIPPI!
Dekk og bli, stå og bli må vi fortsatt øve masse på.

Tok et par innkallinger, også. Den første var så der, men den andre var jeg super-fornøyd med. Lille-frøken kom som et olja lyn mot meg da jeg kalte ho inn! Da var jeg stolt, se!:) Enda ho har løpetid og ikke alltid heelt samarveidsvillig.

Så fikk Lille-frøken ei pause, og det var nå Snorre sin tur. Med en klump i magen tok jeg han med bort til de andre. Jeg var jo sååå sikker på at han kom til å bli helt rebelsk når han så de andre hundene. "Kommer sikkert til å bjeffe som en gal, og dra masse i båndet," tenkte jeg. Hadde allerede luftet denne problemstillingen for Anniken og Anneli, så jeg var jo spent, også, på hvordan dette skulle gå.

MEN - har jeg en hund som er lydig og en hund som oppfører seg eksemplarisk, eller?? Det kom omtrent ikke et knyst i fra Snorre - her var det kylling-godbitene som gjaldt. Han var jo en drøm å jobbe med. Øvde det samme med Snorre som jeg hadde gjort med Dimma, og Snorre var en klar vinner i dag!

Snorre lærte inn et par nye øvelser, også. Gå ved siden av meg og samtidig snurre rundt mens jeg fortsatt går framover samt å gå sikk-sakk mellom beina mina. Flink gutt! Rulle rundt og sitte bamse tok vi sånn på slutten - bare for å imponere litt. :)

Men Snorre opplevde å få litt bank av Marte, da. Ho sa klart i fra at han ikke burde prøve seg på noe tull. Ikke at han var så ivrig på ho som dame...Det gikk nok mere på hvem som hadde høyest rang...Godt dem ordner oppi det der sjøl. Først tror jeg han ble litt usikker på ho, men etterpå var han like ivrig på å gå bort til ho for å snuse. Det stakk nok ikke så dypt, nei.

Alt i alt var dette en nyttig og fin trening-kveld. Nå ligger begge to ved siden av meg - helt utslitte og soooover...

Vel, jenter - hva syns dere?

Verdens vakreste kose-bamse!

Ja, da har jeg vært på Tam, dyrebutikken på Rolvsøy, og fått svidd av noen 100-lapper! Sånn blir det alltid. Skal bare stikke innom for å se om dem har det eller det, og kommer ut igjen med en bærepose full av hundegodter, en ny leke her og en ny leke der, nytt rødt halsbånd med "diamanter" på osv. Det jeg egentlig skulle ha i dag, var jo hunde-truse til Lille-frøken - og det fant jeg - til og med truseinnlegg!! Den ser ut som en svart liten string-truse for mannfolk....og den er Dimma enda mindre begeistra for......Enten har ho blitt veldig renslig, eller så er den trusa forferdelig ubehagelig å ha på, for ho slikker og slikker og ser på meg med et blikk som sier:
" Vær så snill å ta av meg denne greia her!"
Derfor ble det til at jeg kledde på meg yttertøy, tredde på først Snorre hans refleks-vest og deretter på Dimma hennes refleks-vest og så bar det avsted med lommene fulle av godbiter. Her er det om å gjøre å få Dimma til å glemme at hun har masse hormoner som herjer i kroppen..
På fotball-banen tok jeg og koblet sammen lenkene demmes - da blir det vanskeligere for Dimma å ta seg en laaang tur på egenhånd - og prøvde meg først på en felles dekk. Det gikk veldig bra med Snorre, for han lå og venta og venta på godbiten han skulle få....Dimma var ikke fullt så tålmodig, eller for å si det sånn....Den øvelsen der sitter vel ikke helt på plass der, vil jeg tro. Jeg gikk derfor over til kontakt-trening og håndtouch. Og da var Lille-frøken helt med igjen. Til slutt fikk de lov til å springe litt rundt på banen for seg selv, men fortsatt koblet sammen, da..Det gikk veldig fint. Og nå er dem sååå fornøyde!!

Stakkar, Lille-frøken...Ser ikke mye fornøyd ut, vil jeg påstå.

Og Snorre blir selvfølgelig gladelig med på bilder

Litt hektisk har det vært i helga - ikke vært på jobb, men har vært på julebord i Oslo! Middagen spiste vi på Stortorvets Gjestgiveri - og alle som har sett på "Åndenes makt" på tv kjenner sikkert til dette stedet, og deretter ble det show med Kristian Valen.
Foto-frelst som jeg har blitt, pakka jeg med både kamera og ekstra minnebrikke i kofferten før vi kjørte hjemmefra, for nå skulle det virkelig tas bilder! Men, da vi omsider gikk ut for å spise og jeg plutselig kom på at jeg skulle knipse litt, fant jeg ikke noe fotoapparat.
DET LÅ IGJEN PÅ HOTELLROMMET - I KOFFERTEN, SELVFØLGELIG!!

Da vi kom hjem fra Oslo-turen, så det ut som om det var blitt bomba i stua. Ungene som hadde fått i oppdrag å passe på Dimma og Snorre, hadde visst glemt den oppgava der så det ut som .... Det lå bark i tusen små biter rundt omkring i hele stua, for Dimma har jo fått for seg at det er en ypperlig hobby å tygge på vedkubber når ho kjeder seg, tror jeg, og jeg fant blod-flekker i trappa! 7 små røde prikker...Jeg trodde jo selvfølgelig at en av ungene hadde blødd neseblod og ikke giddet å tørke opp etter seg, men det viste seg at sånn var det ikke.
LILLE-FRØKEN HAR BLITT DAME! Så nå er det i gang...første løpetid...På med dressen for å unngå søl i stua, men det syns ikke Dimma er noe kjekt. Vil helst tygge den av seg. Snorre bryr seg heldigvis ikke om ho, for han er jo halvt mann!

Natta i natt hadde jeg en noe urolig Dimma inne hos meg på soverommet (ja, Snorre sover hos oss han, også), og jeg var nødt til å stryke henne på siden av halsen for å berolige. Mulig ho hadde litt vondt. Og da jeg kom hjem i dag etter å ha vært på et møte med jobben, hadde ho klart å tygge istykker dressen... (14 åringen her skulle passe på, men det glemte han i dag, også!) Nå blir det å tre på Lille-frøken en gammel truse etter en av ungene så lenge, så får jeg dra i dyrebutikken i morra for å se om jeg finner noen fine hunde-truser...:)

Da nærmer det seg tid for at ungdommen i huset kommer hjem fra skolen. Det er strålende vær ute, og jeg vurderer å ta med meg Snorre, Dimma og selvfølgelig kamera en tur i skogen. Føler behov for å knipse flere bilder nå sånn at jeg kan bruke dem til filmer, lysbildeframvisning osv.. Har jeg fått helt dilla, eller? Noen ganger lurer jeg på om det er det at jeg har passert 40.....Tdligere i dag trodde jeg nesten at jeg måtte ut på en lang, lang leterunde etter min lille- frøken Dimma. På morgenen blir det til at jeg setter ho ut i båndet i hagen sånn at ho får gjort det aller mest nødvendigste, og så får ho komme inn med en gang igjen. Det er nemlig ikke særlig fristende for meg å gå tur kl. 07 på morgenen når jeg har fri fra jobb! Vel, omsider da jeg skulle ta henne inn, oppdaget jeg at båndet var tygd istykker - og ingen lille-frøken var å se. Med hjertet langt oppe i halsen, og i bare "husmor-dressen" sprang jeg ut i veien for å se om jeg kunne se lille-frøken...Akk nei - ho var borte! Haugevis av tanker fløy rundt i hodet på meg, og jeg lovte meg selv at hvis jeg bare finner lille-frøken nå...skal ho ALDRI mer stå alene ute i bånd! Heldigvis syns Snorre at det var på sin plass å bjeffe litt på henne, og der - ja der kom hun springende mot meg - hoppende lykkelig og glad! Men ho sprang rett forbi meg og rett ut i veien! Ingen biler å se, heldigvis - men.....

INNKALLING SKAL VI TRENE MASSE PÅ HERETTER! !

Blogger: Snorre og Dimmas blogg - Konfigurer lysbildefremvisning

Blogger: Snorre og Dimmas blogg - Konfigurer lysbildefremvisning: "Forhåndsvisning"

Men jeg må innrømme at dette her er ikke lett...puh. I dag har vi rett og slett ikke gjort noenting - litt dårlig samvittighet blir det jo her da...Men det er nå sånn; jeg orker ikke å være i farta etter at jeg har jobba 3 netter etter hverandre. Det blir mest å kose seg inne, sooove og alt går for det meste i slow motion - og det skjønner heldigvis Snorre og Dimma. Dem legger seg og slapper av (gjerne i senga mi da eller!) og tar livet helt med ro, og avventer situasjonen. Flinke dem er...

Ny her jeg...

Ja, da skal ikke jeg være dårligere enn lappevennen og hiver meg uti utfordringa med blogging....