Det var ikke helt den rette dagen for Dimma og meg i dag. For det første så forsov jeg meg – typisk, ekte B-menneske som jeg er – og Dimma nektet å gjøre i fra seg før vi skulle kjøre. I bilen begynte Dimma å “mase-pipe”, og jeg med det ene beinet feil ut av senga fra før, ble selvfølgelig små-irritert og snakket litt hardt til henne om at hun nå måtte være stille. Allerede da burde jeg ha skjønt at jeg ikke skulle dratt på agility-treninga….:-(
Vel, vi kom fram sånn cirka tidsnok, og jeg skyndte meg å få ut bur, hund, leke, godbiter og vann og fortet meg inn på treningsplassen. Jeg fant et dugelig sted der jeg regnet med at Dimma ikke ville se noen PUS….men…der var det selvfølgelig en skokk med fugler! Og alle vet vel nå åssen Dimma, som er ekte islender, reagerer på fugler?? Det ble litt pes, ja…men jeg fikk omsider roet henne litt.
Vi ble delt inn i 3 grupper på 3 ulike baner og fikk beskjed av instruktøren om at vi kunne egen-trene – litt sånn fritt fram for den enkelte. Dimma og jeg hadde jo i grunnen trent ganske mye hjemme, så jeg tenkte at i dag for en gangs skyld skulle det vel gå sånn nogenlunde. Hmmrrf…! Det gikk slettes ikke bra!!
Dimma var mer opptatt av alt som var på bakken, rundt hinderene, alt som var i lufta og ute på åker’n. “Hjelp,“ tenkte jeg – “instruktøren må tro at jeg aldri trener!” Det var ikke mulig å få kontakt med jenta mi, og hun brydde seg døyten om hinderene. Jeg fristet med leverbiter, leke og brukte meg selv (nå skal vi egentlig ikke mase så veldig på en agility-bane – hunden BØR syns at det er moro av seg sjøl) – men ingenting så ut til å hjelpe noe særlig. Og selvfølgelig de få gangene Dimma og jeg fikk til noe, da så ikke instruktøren vår vei..men da Dimma vegret eller snuste i bakken o.l. og viste null interesse, da så instruktøren bort på oss. Typisk….:-( Og da hun endelig tok et hinder, var det med lunken interesse og ikke noe driv….sukk..
Da vi avsluttet i dag, sa instruktøren at vi burde evaluere oss sjøl på veien hjem i bilen; hva var det som gikk galt, hva var det jeg kunne gjort annerledes, hva var det som fungerte osv. Jeg fant ut at jeg stiller nok litt for høye krav til både meg selv og Dimma – vil så veldig gjerne få det til å fungere. Må nok jobbe mer med hvert enkelt hinder, få opp drivet på det ene hinderet før jeg setter sammen fler hinder og sist men ikke minst – korte ned øktene. Bør kanskje bare gjennomføre 2 vellykkede forsøk istedet for 4 f.eks. Forhåpentligvis vil det gi Dimma økt selvtillit og mestring..:-) Ja, meg også! :-)
Da vi kom hjem, syns jeg Dimma oppførte seg veldig merkelig – akkurat som om hun trodde at jeg var veeldig misfornøyd med henne! Hun søkte seg bort til meg hele tiden, og så på meg med litt triste øyne….det er helt sant! Uff, jeg fikk helt vondt inni meg. Jeg må bli flinkere til å ikke vise så godt hva jeg føler, og heller vise Dimma at hun er matmors beste, vakreste og flotteste jente UANSETT! Hvis jeg har grunn til å være misfornøyd med noe eller noen i dag, så er det bare meg selv og det jeg har gjort eller ikke gjort!
I mellomtiden skal jeg tenke igjennom hvordan jeg skal få dette til å fungere for Dimma meg, og planlegge treningen bedre heretter!
Men senere litt ut på kveldinga, har jeg tenkt at Dimma, Snorre og jeg skal ta oss en riktig laang og "snuselig" kosetur i skogen - og ikke noe mer trening på oss før i morgen, nei!
Ha en fortsatt god søndag!
Snuse….lukte…..smake…snuse…..lukte…..smake….snuse…..
7 kommentarer:
uff!! Kjedelig med slike dager :-(
Jeg tror (har lært) at det er viktig med korte økter. At vi altfor ofte henger oss opp i at vi skla avslutte positivt og prøver og prøver for å få til dette. Og så blir det bare verre og verre.
Jeg vet at selv de "proffe" hos oss trener ofte ikke mer enn 5-10 min effektivt i uka!
Men dere får helt sikkert noen skikkelige morsomme treninger snart :-)Og treneren kunne kanskje vært litt mere oppmuntrende.
Som jeg skrev et annet sted, hundene merker sinnstemningen vår om vi prøver å skjule den aldri så mye.
Det er alltid dumt når treningen ikke går helt som den skal... Men det blir sikkert kjekkere neste gang! :) Korte økter er viktig har jeg også hørt...
Det blir sikkert gøy med snusetur i skogen i kveld! :) God tur!
Noen dager Camilla.... du vet etter 5 minutter at du burde aldri stått opp, og i hvertfall ikke funnet på noe mere krevende... Huff og huff, jeg kjenner meg igjen:o)
Det går sikkert bedre neste gang, og jeg tviler ikke ett sekund på at Dimma er verdens beste for deg uansett om det ikke gikk så bra i dag. Det vet nok Dimmaen din også, og du bekreftet det helt sikkert når du så hun ble så rar.... Søt da:o)
Å, jeg kjenner meg sååå godt igjen. På innkallingskurset hos Gry, helt på slutten var det ikke kontakt å få med Charlie. Jeg dyttet godbiten nesten inn i munnen hans. Vet så godt åssen det føles. Men en annen gang har en bra kontakt . Det går nok bedre neste gang. Hadde jo vært gøy å vise den instruktøren at dere kan. Enig med Tove: Han/hun kunne hjulpet dere i gang.
For å oppklare litt. Det var ikke noe galt med instruktøren, hun kom med gode råd og tips hun, - det var bare at i dag ville ikke Dimma trene agility i det hele tatt, og det var ingenting jeg kunne gjøre for å få henne til å forandre seg. Snodig, altså...:-)
Måtte jo bare teste...og tok en runde på banen hjemme...ikke noe i veien på iveren til Dimma der. Det jeg må trene mer på er å gjøre dette med forstyrrelser...sånn som på kurset. Kjempe-nyttig..men det hadde jo vært moro å dratt derfra med et litt sånn et "YESS.. idag gikk det bra!" Kommer flere dager..:-)
Dette høres kanskje rart ut, men jeg har oppdaget at det ødelegger for hundene å trene hjemme...De får en slags ide om at der de trener der skal de trene...Så visst man trener mye hjemme, så blir de helt hekta på det, men visst man da går på kurs eller lignede, eller trener agility en annen plass så skjønner de ikke bæret og forventer ingen ting....Jeg har satt min agility bane opp et stykke hjemmefra, sånn at hundene VET hva som skal skje når vi setter oss i bilen med godbitene....De trenger altså en "biltur" for å komme i agility stemning.....Visst jeg prøver å trene i hagen, så ser de bare på meg som om jeg er helt tulling, og så tusler de avsted for å snuse på en trestamme eller noe, de er totalt uinteressert.....Kanskje Dimma også tenker sånn? At når vi er hjemme...DA trener vi agility, ikke ellers....Jeg hadde droppet treningen hjemme for en periode, fjernet hinderene, eller satt de opp et stykke unna huset så de ikke ser de hver dag.....da tror jeg du får en hund som kommer til å GLEDE seg til treningene, isteden for å tenke...Å NEI..ikke nå igjen! En hund i den alderen bør ikke trene agility mer en 1 gang i uken, og da max 10 min...ellers blir hun dritt lei..
Bare noen tanker fra meg, håper de kan hjelpe.....Ha en fortsatt fin uke.
Kanskje det er det som skal til...jeg får prøve meg fram litt..Jeg har også tenkt at det har blitt litt for mye for henne i det siste med kurs 1 gang i uka og egentrening i hagen hjemme...Det blir i allefall ei lita pause til over sommer'n nå, og så fortsetter kurset igjen. Og vi skal gjøre noe helt annet - vi skal på sporkurs!
Takk for gode råd og tips!:-)
Legg inn en kommentar