Snorre har ordet…..

Hællæ!

Vi har fått så mye snø, veldig mye snø og det er deilig og kaldt ute. Det har vært noen dager som jeg har hutra og frøsi litt, da…for jeg har jo mista all den flotte og tjukke pelsen min!! Men nå, nå begynner jeg å få tilbake den fine vinter pelsen min, se. Matmor sier til meg at jeg skal bare ta det med ro, for i fjor slutta jeg å miste pelsen rett før julaften og vips! Så fikk jeg vinterpels!!! Jeg vil i allefall være ute så mye og så lenge som mulig, og ekstra gøy er det når Josefine og Magnus er utte sammen med meg. Da springer jetg etter dem og later som om jeg skal ta dem…hihi….men dem er alt for raske for meg, gett! Dem springer bare opp i skjulet og gjømmer seg. Dimma og Magnus har blitt verdens beste kompiser, og det er jeg ikke så sikker på om jeg er like glad for! Det er JEG som skal leke med Dimma! Det er JEG som skal susse, slikke og kose med Dimma!! Det er JEG som skal ligge i samme seng som Dimma!! Og det er JEG som er broren hennes!!!! Skjønner, eller?? Josefine er akkurat like fisefin som navnet hennes tilsier. Ho tørr ingenting, og er liveredd for alt! Jeg blir sååå irritert på ho, for ho bare springer når jeg skal prøve å vise at jeg bryr meg bitte-litte-granne om ho. Samma kan det være – det er Dimma jeg bryr meg mest om, uansett. Josefisefin tørr ikke komme når matmor ropær på ho heller…bare Magnus, han kommer med en gang...han er like lydig som en hund, han. Voff-voff! Ellers så har jeg lagt merke til at når mator rister på matskåla i døråpningen, da kommer både Josefisefin og Magnus som et olja lyn fra skjulet. Magnus bør jammen passe seg så han ikke blir alt for fet!! Han har jo blitt halvt mann, da…hihi…blir ikke noen damer på han, nei!! Å, som jeg gleder meg til julaften! Jeg er sikker på at matmor har kjøpt noe veldig fint til meg, bare meg, for det er jo jeg som er “yndlings-gutten” hennes. Jeg har prøvd å ymte innpå at jeg ønsker meg et DIGERT gnagebein som varer leeenge, og jeg ønsker meg en ny KALKUN! Irriterer meg at den gamle har godt i stykker, altså….Matmor har gjort et helhjerta førsøk på å pynte opp her til jul og se – det er nissær over alt – overalt hvor jeg enn går og snur meg, så ser jeg dem dumme nissæne!! Men matmor synes det er fint, ho – får bare håpe at Magnus og Josefine ikke ødelegger dem før julaften….Ja ja, dere – det blir vel jul i stua i år, også. Nå ventær jeg på at matmor får julefri fra jobben..…sånn at vi kan kose oss alle sammen….alle åtte!!!! God jul til dere alle!

Julehilsen fra Snorre

Lille pusekatt, hvor har du vært? Jeg har vært hos nissen, jeg…..

 

Lille pusekatt, hva gjorde du der? Jeg stjal nisselua hans…..

Lille pusekatt, hva fikk du da? Jeg fikk ris på halen min….

Lille pusekatt, hva sa du da?  Mjao, mjao halen min!

 

Julehilsen fra Josefine

Endelig en snø-tur…..

I dag har vi vært på en skikkelig lang og deilig tur. Snorre og Dimma kunne nesten ikke tro at det var sant da jeg hoppet inn i super-undertøy og varmedress, klikka på dem hvert sitt bånd og åpnet utgangsdøra ut i det fri…..Makan til lykkelige romper som sprang forann meg, og dem sa klart i fra til alle naboene at nå skulle vi gå tur! Det var fram og tilbake, forann meg og bak meg – alt måtte undersøkes, snuses på og kanskje også smakes på – så de første meter’ne gadd jeg ikke late som om dem var flinke til å gå pent i bånd en gang. Litt for mange “late” dager straffer seg, det vet jeg jo så alt for godt, men jeg har faktisk ikke hatt ork og tid ( eller lyst) til å tilfresdsstille alle mine firbeintes behov til en hver tid. Omsider roet dem ned både tempo og iver, og vi alle tre kunne gå og nyte turen akkurat sånn som vi pleier. Vi rusla inn i skauen der ingen andre enn rådyra hadde satt sine fotspor,

og satte kursen mot steinringene der sauene beiter på sommer’n. Siden det ikke er en sau å se der på vinter’n og hele området er inngjerdet, er det en fantastisk flott plass å slippe løs Snorre og Dimma på. For jeg rakk jo aldri å få det gjerdet før snø’n og kulda satte inn…. Vi møtte ikke på andre enn den lille krabaten her. Stakkar…..

Resta av kvelden ble forholdsvis ganske rolig på Snorre og Dimma. Josefine og Magnus har kommet seg utrolig bra etter “operasjonene” sine. Josefines plaster detter snart av, og pungen til Magnus er snart helt innskrumpet. De har vært i kjempe-form hele tiden, og har bare fått en liten dose smertestillende hver seg på morgenen i 5 dager etter inngreppene. Magnus elsker snø’n og vil ut hele tiden. Han springer rundt Dimma og Snorre og ypper til lek, og Dimma er selvsagt med på notene. Josefine springer inn og ut døra hele tiden, veldig usikker på om ho skal være ute eller inne. Men nysgjerrigheta og trangen til å være sammen med de andre, vinner hver gang. Jeg lar døra stå litt på gløtt så ho kan bestemme sjøl.

Jeg har dem fortsatt i bur om natta, og det fungerer veldig fint. Ingen av dem mjauer lenger når jeg tar dem inn i buret, og begge to aksepterer at det er “natta” når jeg bestemmer at det skal være det. Vurderer å kjøpe et større bur…..Magnus er nå snart dobbelt så stor som Josefine. Kan tydelig se at han kommer til å bli en stor og staselig langragget huskatt. Josefine er fortsatt den lille søte og skye katt-ungen som elsker å ligge på fanget å kose. Ho blir nok ikke langragget, nei…..Når ikke Magnus ligger på stolen til Rune inne på kontoret hans, eller Josefine ikke ligger på skriver’n min på kontoret mitt……..da presser dem seg sammen i den lille esken her som jeg har stående oppe på peisen. Den har blitt en kjærkommen plass å ligge på, 

                      

og den fungerer fint som leke-kasse, også.

Forrige gang jeg hadde noen fridager, dro vi en dag på et sted som kalles for Dusa. Det ligger i Skjeberg og er et veldig ettertraktet badested om sommer’n for både store og små. Jeg synes selvfølgelig det er som finest når det ikke er andre mennesker å se, og vi kan få være i fred. Så en novemberdag på Dusa for meg, Snorre og Dimma, de to sistnevnte uten band, er helt perfekt! Headingen er forresten fra Dusa, og det var der jeg fikk tatt det litt spesielle spøkelsesbildet, også. Det ble visst aldri noen fortsettelse… Se så fint det er der.

Snorre slutter aldri å overraske han….. 

Er da ikke islender for ingenting……

Her på Opphus har vi fått masse snø, og vi krysser fingrene for at den blir liggende leeenge…….

Ha det bra så lenge….

Kose-stund…..for katt og hund!!