Endelig en snø-tur…..

I dag har vi vært på en skikkelig lang og deilig tur. Snorre og Dimma kunne nesten ikke tro at det var sant da jeg hoppet inn i super-undertøy og varmedress, klikka på dem hvert sitt bånd og åpnet utgangsdøra ut i det fri…..Makan til lykkelige romper som sprang forann meg, og dem sa klart i fra til alle naboene at nå skulle vi gå tur! Det var fram og tilbake, forann meg og bak meg – alt måtte undersøkes, snuses på og kanskje også smakes på – så de første meter’ne gadd jeg ikke late som om dem var flinke til å gå pent i bånd en gang. Litt for mange “late” dager straffer seg, det vet jeg jo så alt for godt, men jeg har faktisk ikke hatt ork og tid ( eller lyst) til å tilfresdsstille alle mine firbeintes behov til en hver tid. Omsider roet dem ned både tempo og iver, og vi alle tre kunne gå og nyte turen akkurat sånn som vi pleier. Vi rusla inn i skauen der ingen andre enn rådyra hadde satt sine fotspor,

og satte kursen mot steinringene der sauene beiter på sommer’n. Siden det ikke er en sau å se der på vinter’n og hele området er inngjerdet, er det en fantastisk flott plass å slippe løs Snorre og Dimma på. For jeg rakk jo aldri å få det gjerdet før snø’n og kulda satte inn…. Vi møtte ikke på andre enn den lille krabaten her. Stakkar…..

Resta av kvelden ble forholdsvis ganske rolig på Snorre og Dimma. Josefine og Magnus har kommet seg utrolig bra etter “operasjonene” sine. Josefines plaster detter snart av, og pungen til Magnus er snart helt innskrumpet. De har vært i kjempe-form hele tiden, og har bare fått en liten dose smertestillende hver seg på morgenen i 5 dager etter inngreppene. Magnus elsker snø’n og vil ut hele tiden. Han springer rundt Dimma og Snorre og ypper til lek, og Dimma er selvsagt med på notene. Josefine springer inn og ut døra hele tiden, veldig usikker på om ho skal være ute eller inne. Men nysgjerrigheta og trangen til å være sammen med de andre, vinner hver gang. Jeg lar døra stå litt på gløtt så ho kan bestemme sjøl.

Jeg har dem fortsatt i bur om natta, og det fungerer veldig fint. Ingen av dem mjauer lenger når jeg tar dem inn i buret, og begge to aksepterer at det er “natta” når jeg bestemmer at det skal være det. Vurderer å kjøpe et større bur…..Magnus er nå snart dobbelt så stor som Josefine. Kan tydelig se at han kommer til å bli en stor og staselig langragget huskatt. Josefine er fortsatt den lille søte og skye katt-ungen som elsker å ligge på fanget å kose. Ho blir nok ikke langragget, nei…..Når ikke Magnus ligger på stolen til Rune inne på kontoret hans, eller Josefine ikke ligger på skriver’n min på kontoret mitt……..da presser dem seg sammen i den lille esken her som jeg har stående oppe på peisen. Den har blitt en kjærkommen plass å ligge på, 

                      

og den fungerer fint som leke-kasse, også.

Forrige gang jeg hadde noen fridager, dro vi en dag på et sted som kalles for Dusa. Det ligger i Skjeberg og er et veldig ettertraktet badested om sommer’n for både store og små. Jeg synes selvfølgelig det er som finest når det ikke er andre mennesker å se, og vi kan få være i fred. Så en novemberdag på Dusa for meg, Snorre og Dimma, de to sistnevnte uten band, er helt perfekt! Headingen er forresten fra Dusa, og det var der jeg fikk tatt det litt spesielle spøkelsesbildet, også. Det ble visst aldri noen fortsettelse… Se så fint det er der.

Snorre slutter aldri å overraske han….. 

Er da ikke islender for ingenting……

Her på Opphus har vi fått masse snø, og vi krysser fingrene for at den blir liggende leeenge…….

Ha det bra så lenge….