Den store dagen….

Ja, så var det endelig vår tur. I går stod vi tidlig opp og gjorde oss klare for en biltur mot Harestua, nærmere bestemt rasespesialen 2011, Glenna og jeg. Med sommerfugler i magen, og en litt dårlig følelse over at vi skulle ha trent så mye, mye mer på “å stå, gå pent i ringen og kontakt“, satte jeg en noe motvillig Glenna i bilen. Glenna synes ikke at det er noe ålreit å dra avgårde uten Snorre og Dimma, og i det hele tatt stritter ho imot når vi nærmer oss bilen. Men når jeg først har fått ho inn i bilen, legger ho seg ned og sovner som den engelen ho er! Heldige meg, så hadde jeg “ansatt” Tina som handler for Glenna, så jeg gruet meg i allefall IKKE til å gå i ringen.

Etter å ha kjørt fra sol og pent vær gjennom duskregn og til overskyet oppholdsvær, kom jeg omsider fram til bestemmelsesstedet….etter å ha kjørt feil i allefall EN gang! Uvant som jeg er med utstillinger, var min bagasje heller minimal og mangelfull, fant jeg ut etter hvert…hmm…Jeg hadde glemt vaksinasjonskortet til Glenna, varm jakke og REGNTØY!! Det meste ordnet seg, heldigvis…Vaksinasjonskortet ble fakset hjemmefra til Marianne, jakke lånte jeg av Ellen og da det begynte å regne, fikk jeg sitte under markisa på bobilen til Ellen. Jeg må innrømme at jeg følte meg ganske uforberedt og stresset innimellom, men det bedres vel etter hvert som jeg får vært på flere utstillinger. Jeg må visst lære å slappe av…hmm..Det var forøvrig kjempe-koselig å sitte der å skravle med Ellen, Berit og Vibecke. Frøya og Odin satt i samme bur og var så snille, atte…Glenna, ja Glenna hoppet rundt og snuste på alt som ho fant på bakken. Et par ganger hoppet ho opp på fanget til Ellen, og Vibecke fikk visst merke det ho, også…klissbløt som Glenna var..hehe..…

Vibecke, Ellen, Berit, Frøya og ….og en ledig stol til meg….+ Hans-Thollef t.h.

Tina skulle ta bilder av hundene som var på spesialen, så da registreringen var i orden, langet vi bort til foto-teltet. Det var ikke lett å få tatt bilde av Glenna, men jeg håper Tina fikk til i allefall ett som var fint. Tina og Glenna gjorde seg kjent med hverandre, for dem skulle jo tross alt i ringen sammen. Jeg? Jeg skulle ta bilder og se på, jeg…. 

På valpeshow er alt tillatt…..ekstra gøy er det å lekesloss med sidemann…..

Da valpe-showet startet, plukket jeg fram kamera og knipset i vei. Tenk at jeg klarte å ta over 300 bilder på den lille stunden…..og samtlige bilder er jeg misfornøyd med! Jeg håpet jeg skulle få noen bra bilder av Glenna i ringen, men jeg stod så feil plassert at dem ble utydelige og av dårlig kvalitet. Jeg fikk nemlig beskjed av Tina om å gjemme meg da Glenna skulle gå i ringen, for Glenna hadde en tendens til å speide etter matmor i lilla overdel…… Jeg stoler på at Hans-Thollef fikk tatt noen……Så da Glenna gikk i ringen, lå jeg på huk under et bord med kamera i hendene og knipset i vei….

Jeg skal nok ta deg igjen, se…

Juuhuuu…..

Ooops……

Noen er litt flinkere enn andre….

…og simpelthen best!! Grattis

Flinke jenter det..…Marianne med Abba og Tina med Glenna

Glenna fikk ingen plassering, men ho fikk i allefall bra kritikk, tror jeg…bortsett fra at dommer’n påpekte at ho har “litt store ører,” og det kan jo hvem som helst se….hihi….Jeg er stolt av den lille jenta mi uansett, jeg.  

Her er kritikken:

6 mnd. (skulle vært 5), kraftig velbygd tispe, saksebitt, litt store ører, velv, kraftig benst., enkle sporer framme, doble sporer begge sider bak, g kropp, utm pels for alder. En mg lovende valp.
Dommer: Eivind Mjærum

Dommer’n ser litt tankefull ut der han ser på Tina og Glenna…..

…….”litt store ører”…..osv…..

 

Værsågod, Glenna….                        Yess, rosett….hvit med røde hjerter på….

 

Glenna har funnet matmor som ligger under bordet….

Glenna og jeg satte nesa hjemover før utstillingen var slutt. Skulle så gjerne vært der og sett på alle sammen, men jeg så på Glenna som var gjennomvåt av alt regnet og som var så sliten, så sliten, at ho trengte hvile. Ho sovnet momentant så fort ho kom i bilen, Det var ikke tegn til motvillighet eller stritting da jeg løftet ho inn i bilen. Ho virket istedet overlykkelig over å se igjen buret.sitt. Den lille kroppen orker ikke så mye enda…. På veien innover ga Glenna uttrykk for at det å kjøre i tunnell var noe skumle greier, og småboffet hver gang jeg kjørte inn i en tunnel (og dem var det flere av) , men på veien hjem kom det ikke et pip fra ho……

Blir jo sliten av å gå sånn som det her…..flinke, flinke Glenna-mi det….

Nå sitter jeg igjen med et inntrykk av at dette her var jo ikke så “farlig” likevel – dette var jo bare gøy! Neste gang, kanskje jeg går i ringen sjøl……Uansett var det herlig å treffe igjen bikkjer og eiere som jeg kjente igjen fra Frya-treffet, og til og med noen nye bekjentskaper ble tilføyet lista. Det var koselig å hilse på vesle Keila Dimma fra oppdrettet til Marianne, og jeg tror Snati Vinur? var der, også…. Tove var der – takk for lånet av mobilen, forresten . Vi fikk ikke snakket så mye sammen denne gangen heller, men vi tar det igjen en annen gang!  

Tina, Glenna, Tove og Liv

Her ser dere lille Keila Dimma i forkant, Glenna til venstre og til høyre ???

Denne uka starter kursa jeg har meldt oss på – rallylydighet med Dimma og grunnkurs med Glenna – så nå må vi skjerpe oss med treningene. Glenna og jeg trenger så absolutt å få bedre kontakt, og jeg må finne noen ekstra gode go’biter så jeg får ho på nett. Siden Glenna har så mørke øyne, synes jeg det innimellom kan være litt vanskelig å se om ho faktisk ser på meg eller noe annet. Dimma er jo en fryd å jobbe med, men vi må nok terpe litt så grunnferdighene sitter som de skal. Ho kan bli så ivrig at ho kan bli litt utålmodig, så det må vi jobbe med.

Vakre Dimma-mi

Neste uke håper vi på å få dratt på fjellet. Det skal bli deilig med fjellturer med hunder uten band, og jeg gleder meg vannvittig til å se Glenna springe rundt i ulendt terreng og utforske alt det nye og ukjente. Vi hadde egentlig planlagt å dra denne uka, men det skal alltid komme noe i veien. Denne gangen er det ny bil til meg!!!

Tilbake til det normale igjen. Borte er bra, men hjemme er absolutt best!!!

Glenna er super-fornøyd med å se igjen Josefine..

…mens Magnus betrakter Glenna på en betryggende avstand…og i høyden….

 

Vi snakkes!