En kort oppdatering…

Ja, da er denne ukas kurs vel overstått. Tirsdag var det rally med Dimma. Vi er bare to ekvipasjer igjen på kurset, men til gjengjeld får vi ekstra god instruksjon og masse, masse trening. Litt synd er det jo at Nina og Kero ga seg, men sånn er det bare innimellom. Dimma og jeg er så absolutt hekta på rally, og Dimma stråler som en sol når ho skjønner at det er rally vi skal trene. Jeg stråler sikkert like mye jeg, også. Litt fikling i førsten blir det jo med litt små-bjeffing og fokus på helt andre ting enn banen, men så sier det “pang” og Dimma og jeg er helt på nett – jenta mi har FULL FOKUS og en iver som gleder meg enormt! Forrige gang gikk vi en hel bane, og det gikk ganske så bra, synes jeg. Her er det jo bare trening som gjelder, for Dimma er lett å føre siden vi har godt innarbeidet hånda som target. Nå har vi visst bare en gang igjen på kurset, så blir det egentrening deretter.

I går dro Glenna og jeg på grunnkurs. Glenna er så annerledes enn Dimma, og jeg må bare ta meg sjøl i nakken og bare innse at jeg nok må jobbe litt mer med Glenna enn det jeg har behøvd med Dimma. Glenna er super-flink og lærer både fort og villig, men jeg må jobbe mye for å beholde hennes fokus på meg. Glenna er jo fortsatt valp, og da er det selvfølgelig så mye annet som er mye, mye mer spennende enn matmor. Det vi i allefall må trene masse på, er å gå pent i band sammen med andre hunder. Glenna er jo rene bajasen der ho springer fram og tilbake ut til sidene, ned i alle vanndammer og sølepytter ho ser…. Det blir ett skritt fram og to skritt tilbake. Merkelig at ho ikke snart synes at det er kjedelig at jeg hele tiden stopper og går tilbake. Når vi går turer her hjemme, er Glenna rene engelen! Rusler stille og rolig ved siden av meg, snuser, lukter og ser, og bandet er hele tiden slakt. Så da får jeg vel ta bilen fatt og kjøre til steder med masse forstyrrelser, og trene, trene og trene. Ellers kan Glenna fint sitt og bli, og jeg kan gå rundt ho mens ho sitter rolig. Dekk begynner å komme på plass – da er det bare innkallingen igjen. Og Glenna er DØV! I hvertfall nå. Spørs om det ikke er noen hormoner som herjer i den lille kroppen, så jeg tar det hele med ro og venter til ho er klar. Ingen vits i å mase på en DØV hund!!!   Men forskjellige triks, det kan ho. Jeg har jo helt fra børjan trent med hånda mi som target, og Glenna er like lett å føre som Dimma. Glenna kan både snurr og spinn, og snart sikk-sakk. Gi labb og sånn er det lenge siden ho lærte. Det er mye moro med hund og triks, bare en lar fantasien få råde….Men aller først skal vi konsentrere oss om å gå pent i band. Neimen om jeg har lyst til å møte opp neste uke på kurs, og Glenna fortsatt herjer som en villhund!

Her hjemme har høsten kommet og tatt oss for alvor. Det blåser og regner, og temperaturen synker stadig nedover på måler’n. Til helga må vi høste epler og pærer, hvis vi i det hele tatt skal få noen før de råtner eller blir spist av rådyra (eller elg). Agility-banen er ryddet bort for vinter’n. Det ble jo ikke noe særlig med ag-trening i år heller, men til neste år…..og sånn kan jeg vel fortsette med å si år etter år, men banen står nå der, da i hvertfall. Blir det pent vær til helga, får gressklipper’n ta seg en siste runde rundt her, og riva får røske med seg de bladene som allerede ligger og danser på bakken. Så er vi vel klare for vinter’n – igjen……

I dag fikk jeg Borge Menighetsblad i posten, og jeg fikk derfor så lyst til å dele med dere litt gammel historie. Når jeg ser ut gjennom stuevinduene, ser jeg rett over jordene bort på Borge Kirke. Borge Kirke feirer 150 år i år – altså ingen spesielt gammel kirke, men det kommer av årsaker som at den en gang brant ned og ble plyndret og ødelagt. Jeg har ofte brukt kirken som motiv når jeg har øvd meg på å ta bilder. Dette bildet tok jeg høsten for 3 år siden.

Historien er som følger, og direkte avskrift fra Borge Menighetsblad:

Borge middelalderskirke brant i 1660; bare murene stod igjen. Svenske soldater som hadde slått leir på sletta mellom Ophus-Hunn og kirken, hadde tent bål og i den sterke vinden antente gnister kirken. Kirken ble bygget opp igjen, og senere, i 1697 fikk kirken et vesttårn av bordkledt bindingsverk. Under krigen 1716-1718 ble den plyndret og ødelagt av svenske soldater. Sogneprest Johan Cold skrev: “ I 1716 da fienden hadde røvet vokslysene, ble nye kjøpt for 6 riksdaler. Prekestolen og fonten var så medtatte av elde og brøstfeldighet at nytt måtte skaffes. Den nye prekestol og font er et herlig treskjærerarbeide. Billedhugger Niels Skjellin fikk for dette 34 riksdaler 1 ort 18 skilling.” Kirken ble plyndret på nytt i 1718.

Jeg bor da på stedet kalt Ophus, og adressen er Skjelinveien. Jeg kan levende forestille meg kampen som foregikk nede på jordene mellom vårt hus og kirken den gangen for lenge, lenge siden…..