Snorre og Dimma, har dere det bra?

 

 

Først og fremst må jeg jo fortelle at Snorre er friskmeldt – så godt det lar seg gjøre ved å spise 3 tabletter om dagen resten av sitt liv heretter!!!. Sist vi var hos dyrlegen – det begynner visst å bli en liten stund siden nå – fikk vi vite at både nyreverdiene og stoffskiftet hans var innenfor normalverdiene….og dermed kan vi vel si at Snorre er så godt som frisk igjen!! JIPPI!!!! ;o) Og jammen hadde gutten tatt av 1 kg allerede, og det uten slankefòr og ekstra med mosjon..av meg. Dere har jo hørt at han har blitt ganske så vilter og veldig  flink til å aktivisere seg sjøl igjen, så dermed fiksa han det på den måten. Nå er det slutt på nyrefòr, men vi kommer nok til å fortsette med slankemat en liten periode framover. Han har jo fortsatt noen kilo for mye, som dere allerede vet. Til tross for det, er alt bra med Snorre! Han har forresten begynt å roe seg litt, og det ser ut som om alt vil bli som normalt bare stffskiftet får stabilisert seg ordentlig. Han sover igjen om dagen, og klarer å hvile..en liten stund. Får håpe at resten av loppene i blodet hans omsider forsvinner helt – jeg savner litt den rolige og behagelige, staute gutten min!! Men for all del, jeg er godt fornøyd med at Snorre føler seg bra….men trenger kanskje ikke være fullt SÅ aktiv HELE tiden…..Litt sånn som dette, kanskje?

Lille lykketrollet mitt har jo nå blitt hele 2 år, og det er utrolig så fort som tida flyr avgårde. Jeg syns lissom ikke det er så lenge siden Simon og jeg satte oss i bilen og kjørte avgårde til Dalarna i Sverige; kjempe-forventningsfulle og med mange sprudlende sommerfugler i magen: Endelig skulle vi hente hjem jenta vår – og det var ingen hvem som helst jente det, nei. I våre øyne var og er ho verdens vakreste jente med masse gode egenskaper som vi har lært oss å sette sånn stor pris på. Hvis jeg skal beskrive Dimma, vil jeg si at ho er meget omsorgsfull, glad og livelig, rar og morsom, leken og litt utålmodig, noen ganger veldig pipete, mens andre ganger veldig rolig. Ho bjeffer ikke SÅ mye, men vokter alt ho er glad i med “nebb og klør” og bruker stemmen som ho har vett til. Ho elsker youghurt, er kresen på hundemat og go’biter. Ho elsker å jobbe og er veldig lærevillig. Og får ho springe fort, ja da er Dimma verdens lykkeligste hund!!

Dimma har stor omsorg for sin matmor og bror. Hvis jeg hoster, eller bare kremter, da kommer Dimma bort til meg raskt som en virvelvind…Ho må sjekke at alt er bra med meg og at jeg puster ordentlig. Snål er ho. Ho dytter snuta si helt opp i ansiktet mitt; akkurat som om ho både kan snuse seg til og lytte etter at jeg har det bra. Jeg har også lagt merke til at ho sjekker meg om natta. Det har hendt at jeg har kjent ei lita kald snute på kinnet mitt, og noen ganger på armen min…I førsten trodde jag at jeg hadde drømt det, men da det gjentok seg stadig, skjønte jeg at det var Dimma som tok en liten “er-alt-bra-med-matmor-sjekk” om natta. Er ho ikke god? Nå om dagen er Dimma sliten, og sover mye. Ho har nemlig fått løpetid nummer 3. Ikke lett å være Dimma nå, nei. Ho er flink til å holde seg rein, og har blitt skikkelig hoven i truska si. Litt dårlig timing dette, siden vi har planer om å dra på hytta – og der er det mye folk og mange firbeinte. Det er jo tross alt vinter-ferie, og det kommer til å være en lett blanding av norsker, svensker, dansker og tyskere på hyttene rundt oss. Jeg får passe godt på jenta mi…..Snorre bryr seg fortsatt ikke – halvt mann som han er, dog en aktiv en….:-))

Snorre og Dimma viser ekte søskenkjærlighet om dagen. Det er skikkelig slossing – bare lek, heldigvis. Dimma har begynt å komme over sjokket av den nye Snorre, og elsker at Snorre tar igjen og springer etter ho. Fortsatt er han et stykke bak, men det retter seg nok etter hvert vil jeg tro.

 

Men når han først tar ho igjen, og det gjelder den store styrkeprøven, ja da har  Snorre fortsatt overtaket, gett.

Og Dimma er som jenter flest og benytter seg av litt skitne knep…..

So sagt i dag starter vinter-ferien for ungene, og vi reiser altså på hytta så fort alle har kommet seg hjem fra både jobb og skole i dag. Kommer sikkert til å sitte i kø, men pytt,pytt….har jo ferie og ikke dårlig tid! Vi skal være på hytta fram til neste søndag, og skal bare kose oss. Vi håper på masse sol og fint ski-føre, mange late dager – bare oss og hundene.

Her hjemme kvitrer det og er skikkelig livat i eple-trærne. Jeg lot med vilje noen av eplene få henge i fred på treet i høst…og jammen kommer dem fuglene til nytte!! :-)

 

Ha en super-duper helg!

Hvilken dag er det i dag? Det er bursdag, det er bursdag!!

 

Hipp-hipp-hurra for lille vakre

jenta mi som fyller 2 år i dag.

Du er “mammas” lille skatt og

beste venn – jeg er så

ufattelig veldig glad i

deg!!

Er’e no’ godt inni her, a?

 

 

Ligg unna, Snorre!! MIN bursda’

 

 

Grrr….GÅ VEKK MED DEG!

 

 

Du  får deilig Pedigree-kake av

meg….

 

Kozt med bursdag. Takk for

presangen, Snorre – selv om vi

måtte dele…  ;-)

 

Nammis – smakær og se….

 

Vært ute og lekt i snø’n……

Jeg vet ikke hvem som har hatt det mest gøy i dag, jeg – jeg eller Snorre og Dimma – men deilig har det vært i allefall. Av en eller annen merkelig grunn har det gått utrolig greit å snu døgnet etter helga, så nå er jeg oppe og kvitrer sammen med fuglene ute i meisebollen på verandaen. :-)

Egentlig syns jeg det er like deilig å være tidlig oppe som å gå seint til sengs. Like stille i huset er det jo okke som, og jeg får min etterlengtede lille stund for meg sjøl….for den er viktig!! Bare meg og kaffekoppen, og så tenner jeg et  stearin-lys for det gjør det ekstra hyggelig å sitte der for meg sjøl i stillheta. Ingen kan beskylde meg for å være et A4-menneske, nei! :-)

Trimrommet er allerede testet, selv om det nå er en hel uke siden. Det beste med det hele var musikken jeg hørte på, for det var MIN musikk som bare JEG liker, og jeg skal si jeg syklet avgårde og trampet på steppemaskinen i takt med musikken så det “jomet.” Jeg BLE så sliten…jeg var helt kvalm av utmattelse…og lovte meg sjøl dyrt og hellig der og da at dette skulle jeg ALDRI gjøre mer. Men så gikk det over, og kroppen min syntes faktisk at den hadde gjort noe nyttig og var meget tilfreds med det. Så da får jeg vel fortsette, da vel…..;o)

Siden gradestokken nå beveger seg nærmere 0 for hver dag, fant jeg ut at i dag fikk jeg jammen ta med meg Snorre og Dimma ut i snø’n og i SOLA. Det er nesten sommer ute jo! På med dressen, ryggsekken hev jeg på ryggen (for den var jo allerede ferdigpakket med kamera) og festet Snorre og Dimma i hvert sitt bånd. Ut døra…og så herlig!!

Vi rusla inn i skauen og tok stien opp på Ravneberget, for nå er det en stund siden vi var oppe på toppen. Det var ingen som hadde gått denne stien siden snø’n kom, men det gjorde jo ingenting. Dimma og Snorre fant veien!!! Bortsett fra noen skjæringer ut til siden for å snuse på rådyrspor og diverse annet, kom vi oss helskinnet opp på toppen. Dog veldig sliten og varm, dressen er nok litt for varm når det er 0-punktet ute, men heller det enn å fryse. Utsikten er som vanlig upåklagelig oppå toppen, og kamera fikk svi av en del bilder igjen – både med og uten hund. Tide gikk så alt for fort, og da vi kom hjem oppdaget jeg at vi hadde vært ute i 2 1/2 time!!!

Hjemme igjen var det selvfølgelig et must å sjekke mailen på data’n, og gjett om jeg ble glad!! Jeg hadde fått mail fra Nina med Kero, som er faren til Barfi. Ho hadde veldig lyst til at vi skulle ta en “snusetur” sammen, så nå skal vi på tur i skauen her ved meg på mandag. Som jeg gleder meg!!! Ho bor bare 15 min unna meg, og siden det er dårlig med islandshunder i nærheten, (eller jeg vet jo om en islender i Skjeberg – det er 5-10 min unna meg – men jeg har ikke kommet i kontakt med dem, ennå) er jo en lapphund en særdeles meget god erstatning, syns jeg. :-)))) Og særlig når det er pappa’n til Barfi!

Og som vanlig tar jeg alt for mange bilder når jeg er på tur….bare se her:

Dette innlegget skrev jeg om torsdagen…hehe…og først nå får jeg lagt det ut på bloggen….:-)

Puh..nå er det rent og pent…på trimrommet!!

Siden vi flytta hit på småbruket, har jeg lenge lekt med tanken på at det skal bli et koselig trimrom nede i garasjen. Der hvor de forrige eierne hadde laget til et hobbyrom, så jeg for meg at dette kunne brukes til noe helt annet enn et hobbyrom. For flere mndr. siden kjøpte jeg inn fargerike gardiner som jeg planla å henge opp – men først måtte jeg jo selvfølgelig vaske rommet. Går jo ikke ann å henge opp nye gardiner i et møkkete rom!!

Så gikk da månedene og jula har jo også passert, og vi har som dere vet, startet på et nytt år. Jeg, som som alle andre, har jo også et nyttårsforsett i år - igjen….Mens andre bestemmer seg for å slanke seg på enten den ene eller den andre måten, kanskje begynne å trimme, trene what ever….ja, så har jeg bestemt meg for at jeg i allefall skal vaske trimrommet og henge opp gardinene som jeg har kjøpt!!! Så er det klart i tilfelle….Å, nei – ingen alvorlige planer om å bli treningsidiot, jeg!! Det hadde bare vært litt ålreit å minke litt på størrelsen på rompa…og selvfølgelig på låra!!

Så nå er trimrommet rent og pent og det henger fargerike og trivelige  gardinger i vinduene…..så får jeg bare vente og se om jeg får lyst til å besøke trimrommet en gang til!!!

Litt fra oss igjen….

I dag har vi vært hos dyrlegen. Snorre skulle til kontroll; ta blodprøve. Allerede etter noen få sekunder skjønte dyrlegen at her kom jeg med en helt annen gutt enn ho var kjent med fra før. Det var ikke noe stillesitting på rompa eller legge seg ned for å slappe av mens vi venter på tur her i gården. Nei, her var det om å gjøre å snuse på alt og undersøke alle lukter – gjerne alle rom og i det hele tatt! Ikke tilstedeværelse av et sørgmodig blikk som sa at det er synd på meg lenger. Hvis blikk kan utfordre, ja, så har Snorre et sånt blikk nå! Snorre som vanligvis aldri hopper opp på folk, demonstrerte overfor oss at dette er ingen sak lenger. Viljen er der, om enn vekta kanskje stopper hoppinga litt…Med et våkent og livlig blikk, nærmest smilte Snorre til både dyrlegen og assistenten der han travet rundt på venterommet. Å, for en herlig gutt jeg har fått!!

Blodprøven gikk som en drøm – som det alltid har gjort. Det er bare dyrlege Jannicke som får gjøre det på Snorre..uten sedasjon….han sitter der og nesten rekker fram labben villig og av egen fri vlije. Tror jammen gutten er litt betatt av dyrlegen sin, jeg!!!!

Nå venter vi spent på svarene fra blodprøven. Håper nyreverdiene kryper nedover mot normalen og at vi kanskje kan redusere dosen med en tablett når det gjelder “lykkepillene” til Snorre. Hehe – kan jo nesten kalle dem for det – gutten er jo lykkelig blitt!!

Holdt jo nesten på å glemme å si: Snorre har gått ned 1 kg!!! Er så fornøyd…..

I helga som gikk, hadde vi bestemt oss for å dra på hytta. Vi kom seint fram på fredagskvelden, og sultne som ulver satte vi i gang med å lage litt mat. Idyllen skulle snart briste…..det var når Sandra, kjæresten til Daniel, skulle gå på do. Obs…kloakken hadde frøset!!!! Og ja, det var min skyld – jeg hadde glemt å stenge vannet….men varmekablene stod fortsatt på, heldigvis. Det ble en meget kort hytte-tur, så allerede lørdag morgen var vi på vei hjem igjen.

Rune og broren hans kjørte oppover til hytta igjen på mandag – med flere meter lang varmekabel bak i bilen som dem planla å dytte ned i kloakk-røret for å varme opp isklumpen som hadde satt seg fast. Heldigvis var det ikke så gæli som vi først trodde. Da de kom opp, prøvde de først å helle litt vann i do’n – det slidret unna – og da var det bare å prøve å slå ned! Og vips så forsvant isklumpen ut i intet. JIPPI – da blir det vinterferie på hytta likavel!! Jeg planlegger laaang ferie i år – hele 14 dager skal jeg være på hytta. 1 uke alene sammen med Dimma og Snorre før resten av “bulkegjengen” kommer. Ungdommen blir heldigvis med, og det syns jeg er innmari koselig at de vil!!

Og Snorre som nesten aldri sover lenger……SOVER NÅ!!!