Endelig fri…….

Etter en økt på 5 netter, er det nå godt å få koblet av noen dager og bare være hjemme og kose meg i det fine været sammen med Snorre og Dimma – og resta av familien, selvfølgelig. Våknet i ettermiddag til en trykkende varme på soverommet, og skjønte at nå hadde jeg gått glipp av en fantastisk sommerdag!! På jobben er det svineinfluensaen som er i fokus. Ennå er det for nytt til at vi vet helt ordentlig hva dette dreier seg om, men vi har nå en liten beredskap i.f.t. de som har vært ute og reist i Mexico (og de andre stedene svineinfluensaen er påvist) og som har symptomer. Det er godt å komme seg bort fra jobben litt nå….

Mandag morgen da jeg kom hjem, så det sånn ut i stua. Dimma hadde gått berserk med den ene planta mi…og borte var den!! Det lå bare noen rester igjen på teppet….Håper ikke den var giftig? Ho har fått diarè, da.

I helga var vi i konfirmasjon til niesen min – dattera til søstra mi. Hun fikk Løken-bunaden i sort i gave og som hun også hadde på seg, selvfølgelig , og…..jenta fikk lett-motorsykkel av faren sin! Det sto en gjeng med gutter rundt den sykkelen og var skikkelig misunnelige…deriblant mine to..(nestsist og tredjesist). Jenta ser forsnøyd ut, hun også!

I går var vi på kurs igjen, Dimma og jeg. Rimelig sliten etter 4 netter, prøvde jeg å handle henne så godt som mulig…men det funket rett og slett ikke. Enda vi tok en liten trenings-økt på morgenen etter jobben, og da gikk det kjempe-fint og jeg tenkte at det sikkert ville gå greit på kurset, ble det rett og slett mer pes enn morro. Dimma-mi er fintfølende og hårsår…og jeg må lære meg å lese henne mye bedre! Det viste seg at da Dimma ikke helt fikk til opplegget, ble hun uvillig…Hun nektet å hoppe over hoppet som hun har gjort 100 ganger før og som hun kan veldig godt…og ble bare sittende forann hoppet og så på meg med et blikk som sa: “ Men mamma, jeg fikk det ikke til og jeg skjønner ikke hva du mener – derfor vil jeg ikke!!” Jeg valgte da å sende henne inn i buret – noe jeg visste på forhånd at hun ville få til – roset henne helt opp i skyene og avsluttet. Her må jeg på nytt starte på begynnelsen igjen med baklengskjeding….Ikke lett dette her.

Treningen går mye på å sende henne fra meg sånn at hun skal klare å ta hinder på egnehånd uten meg ved siden av, og at hun skal komme mot meg til neste hinder. Vanskelig å få til…og jeg har ikke helt klart å få opp det rette “drivet” i Dimma. Hun løper fort og hopper høyt – men det er gjerne med en heseblesende meg vid siden av. Ellers er burtrening veldig i fokus. Dimma skal springe frivillig og fort inn i buret etter å ha tatt de hinderene hun har blitt handlet gjennom…ikke alltid like lett det heller!

Og selvfølgelig var pusen der, og Dimma liker IKKE puser! Pusen var det første Dimma så da jeg åpnet bakdøra på bilen. Hun bjeffet som en gal på førsten av kurset – hun som egentlig er veldig rolig av seg – og nektet å konsentrere seg. Det var klin umulig å få fokus!! Jeg jobbet minst i 15 min. med henne før det endelig løsnet…Da hadde pusen gjemt seg for lengst!! Dessverre kom den fram med jevne mellomrom rundt omkring på banen og distraherte Dimma-mi – det var ingen heldig dag for Dimma og meg! Men jeg får ta det med et smil – bedre trening med forstyrrelse kan det vel ikke bli! Tror jeg skal få meg katt, nå…:-)

I dag har jeg tatt en trenings-økt med både Snorre og Dimma på min egen lille agility-bane i min egen lille hage. Snorre var først ute…og han simpelthen dirret av forventning. Makan til iver! Han unnagjorde alle hinderene på et blunk – vel og merke med masse feil pga iver’n – så da ble til at jeg måtte roe han ned med å trene ett og ett hinder. Og for å roe han ned enda mer, tok vi oss en liten leke-økt, også. Det er jo like viktig det som treningen. Kalkuna ble kastet både hit og dit…og Snorre hentet! Det er det beste Snorre vet!! Mens Snorre og jeg trente, hørte jeg at Dimma laget et forferdelig leven på rommet til Simon. Det var nemlig hos han jeg puttet henne, for han er så flink med henne. Men ikke i dag….ho var helt gal av lyst til å trene agility!!:-)

Dimma var kjempe-flink i dag. Jeg monterte opp bommen i dag, og la ut pølsa i tillegg til de andre hinderene. Bommen var jo "piece-of-cake" for Dimma – den har vi tatt før på kurset. Pølsa like så. Nytt i dag var vippa! Den har vi ikke på kurset….og den syns Dimma var litt “farlig!” Hun er ikke trygg på den saken der…men med hjelp går hun villig over. Jeg må bare passe på å holde den igjen sånn at den ikke dunker ned i bakken.

Kanskje ikke helt sånn det skal være da…:-)

Ikke sånn heller….:-)

Og i hvert fall ikke sånn…:-)

Jeg fant årets første flått på Dimma i går – den var bitte-liten og hadde nok ikke sittet på henne så lenge. Nå MÅ jeg se å kjøpe flåtthals-bånd til dem begge….

Godværet fortsetter….

…..her på Greåker og vi stor-koser oss ute i hagen. Det er litt av hvert å holde på med ser jeg, men foreløpig lar jeg det bero. Det er jo så deilig å nyte sola og det er så deilig å ikke gjøre noenting. Men det skal bli rensket opp her før 17. mai, altså, for på 17. mai blir det folksomt ute i gata vår. Vi er nemlig så heldige å ha barnetoget marsjerende rett utenfor porten vår, og jeg er spent på hvordan Dimma vil reagere på det i år. I fjor betraktet hun barnetoget mens jeg holdt henne i armene mine, men i år får hun se det med alle fire labber godt plantet på bakken. Snorre sitter som vanligvis laangt inne i gården våres og uler sammen med hornmusikken, og det gjør han sikkert i år med. Litt sjarmerende det, også. :-)

Det har lett for å bli mye fotografering av Dimma og Snorre i ulike stillinger på ulike plasser rundt omkring i hagen når det er fint vær.

Og jeg er såå imponert over at de er så tålmodige med meg og sitter i ro heelt til bildet er tatt – alt for en velduftende og velsmakende go’bit.

Og for at det ikke skal bli så alt for kjedelig for dem, tar vi like så godt en liten trenings-økt på agility-banen innimellom. Da sitter den ene inne i stua og har verdens høyeste inne-konsert, mens den andre tar konserten ute på banen. :-) Og gjerdet har nå fått et noe endret utseende på enkelte plasser, og det duger til å holde hundene innenfor i allefall. Takk til deg, Daniel!

I går var Dimma og jeg på hundetreff i Torsnes. Der traff vi noen av kollegene mine fra legevakta med sine hunder; to mellom-schnauzere, en bokser, en corgi og en spaniel. Det ble full fart og mye lek og morro for hundene der de sprang løse i skogen og ute på berga. Inimellom ble jeg litt nervøs for at de skulle skade seg, og måtte hente inn Dimma med jevne mellomrom. “Høne-mor”, jeg? To av hannhundene syntes at min lille-frøken var veldig atraktiv, og prøvde seg både titt og ofte…og da var “høne-mor” fort på plass og avverget alle forsøk. :-) Må skjønne at jenta mi er for lita til sånt noe tull!! Og Dimma måtte selvfølgelig bade i alle vann(søle)dammer hun fant, og detluktet IKKE godt av henne etterpå. Så Dimma fikk seg en varm dusj da vi kom hjem, og etterpå luktet det så godt av henne, atte.

Skulle så gjerne ha vist dere hvor flott det er ute i Torsnes-landet, men selvfølgelig hadde jeg glemt cf-kortet (minnebrikka) til kamera – enda jeg var veldig påpasselig med å pakke med meg et ekstra batteri – så mangel på strøm skulle det i hvertfall ikke bli! Jeg fikk filmet en liten snutt med video-kamera, da – av heller dårlig kvalitet.

Vi må ha et piggsvin i hagen som dukker fram på kveldstid. Dimma blir helt i hundre inne, snuser langs med døra i vinterhagen og lager en del urolige lyder. Vil veldig gjerne ut! Og vel ute, da springer hun fram og tilbake og gir i fra seg små, søte boff’er…og er veldig usikker på det som er under vinterhagen. Den står nemlig ikke på grunnmur, men på to store steinblokker – og derfor er det åpent rom under. Men ho tørr ikke krype under – det venter hun med til det er lyst ute, og da er det selvfølgelig ingenting å finne. :-)

GOD HELG!

Vårlige dager……

Helga ble akkurat sånn som jeg håpet. Vi har hatt masse sol, det har vært litt varmere i lufta og rett og slett bare vært helt nydelig å være ute….og det er det fortsatt for meg som har fri fram til fredag.

Dimma, Snorre og jeg har trasket litt i Fredrikstadmarka, og siden det er lys i alle lampene igjen i lysløypa, har vi like godt tatt turen på kvelden. Det er deilig å nyte stillheten, til tider litt skummelt, også – spesielt når enten Dimma eller Snorre plutselig stopper opp, vrir litt på hodet og jeg ser tydelig at ørene jobber. Ikke alltid like høy i hatten, jeg, men jeg har jo med meg to flotte eksemplarer hvor den ene er veldig flink til å si ifra….Lysløypa er akkuratt passe lang fra Rolvsøyhallen hvor vi starter, og fram til skihytta. Det tar cirka 1 time fram og tilbake ved rask gange….Halvveis i løypa ligger det fortsatt litt snø igjen; en liten snøkladd på kanskje 2 x 3 meter; og den vet Dimma å sette pris på. Ho virkelig koser seg med rulle seg rundt i snøen, grave litt og selvfølgelig ta en liten smak. Jeg har jo vært litt redd for at vi skal møte på hoggorm (tenker på hva Nøve fortalte på sin tur), men inniller meg at den ikke er så aktiv i mørket..men hva vet jeg…

Ellers har jeg fått Daniel til å ta en litt sjekk på gjerdet rundt eiendommen. Etter all snøen i vinter har nettingen løsnet fra noen av stolpene, og det er lett for både Snorre og Dimma å hoppe over og ta seg en kjapp løpetur ut i veien…og det vil jeg jo ikke ha noe av.

Tirsdag var Dimma og jeg på agility-kurs igjen. Det er fortsatt like morro og utfordrende for både Dimma og meg. Det går fint å trene hjemme i hagen…for jeg har kjøpt meg flere ulike typer hinder…(Kjekt å gå opp i lønn og endelig få høyest ansiennitet… har tatt meg 10 år, folkens! – det betyr mer i lommeboka!! Og jeg har spart og jeg har arvet….) Marianne og Tove – dere er velkomne hjem til meg for litt agility-trening! Ikke alt er avbildet….Har bom, pølse og tunnel, i tillegg…:o)

Hjemmeleksa forrige uke var burtrening – noe jeg IKKE hadde fått tid til. Egentlig er det vel pga latskap og ikke tida….Dessuten var Dimma litt uheldig her en dag og fikk døra til buret i ansiktet da hun skulle hoppe inn i buret i bilen. Så skepsisen til buret kom litt tilbake, men det gikk heldigvis fort over. Det var det nødt til, for på kurset skulle vi trene på å sende hunden inn i buret etter å ha tatt et par hinder – FRIVILLIG! Jeg skjønte jo fort at det blir hjemmeleksa for meg og Dimma til neste gang, også. Dimma er ikke så lysten på å ta hinder uten at jeg er med ved siden av…og det blir fort slitsomt…for Dimma løper 4 ganger så fort som meg og ho skjønner vel ikke helt vitsen med å springe inn i buret etterpå!! Det er jo morsommere å ta seg en ekstra runde rundt på banen – uten hinder vel og merke – og snuse…..

Og siden Dimma er så glad i å snuse på alt og ingenting, håper jeg nå på å få plass på et sporkurs “Hundcampus” v/Lennart Wetterholm tenker å arrangere her i Østfold en helg i slutten av mai ev. begynnelsen av juni.

Dessverre blir det veldig mye Dimma og mindre Snorre for tiden, men det er for at Dimma skal bli mest mulig sosialisert og miljøtrent nå som ho er i den rette alderen. Ho er en drøm å jobbe med, og pga hennes “myke” side, kommer ho godt overens med alle – både tobeinte og firbeinte. Dimma har lett for å bli preget av oppførselen til Snorre, og derfor kommer han litt i andrerekke i en periode framover nå.

Men nå må jeg jo fortelle at jeg har fått en forespørsel om jeg ønsker å gå på videregående kurs i agility med Snorre?.….i regi av Oslo Hundeskole, avd. Østfold, der vi tok grunnkurset. De hadde egentlig planlagt et nytt grunnkurs, men siden vi var så mange som ønsket å ta videregående kurs ble det mer aktuelt å sette opp et videregående kurs….Så Snorre kan glede seg til første helga i mai!!! Ja, jeg også, for Snorre er veldig flink uten Dimma tilstede. Rart det der hvordan dem påvirker hverandre…

Snorre er blitt en ordentlig kose-gutt! Han elsker å ligge oppå magen min i sofaen når jeg ser på tv. Vel, han liker å ligge i sofaen uten meg, også….Han kan sitte å lage masse “god?”-lyder for å spørre meg om lov til å få hoppe opp. Først hadde jeg ei som pep, og når ho har slutta med det, får jeg en som sitter og mase-lager lyder…Ja, det er det han gjør – og han gir seg ikke før jeg gir meg. Det blir sååå varmt etter hvert, og det blir tungt.. Gutten veier jo 20 kg!!!! Og siden han har fått lov til å komme opp i sofaen, ja, hva er vel mer naturlig enn å hoppe opp i senga når han skal sove – gjerne strekke seg ut så lang han er! Det får han IKKE lov til! Han SKAL ligge i senga si nede på gulvet VED SIDEN av senga mi..Og han vet det så godt, men han har funnet ut det: Hvis han går og legger seg litt før meg, da får han “moyet” seg i senga mi en liten stund, i hvertfall.

Og som Vina liker Snorre å sitte i vindu i trappa å følge med. Gjerne bjeffe så myyye han kan, så leeenge han kan - og desto høyere bjeff, desto mer virkningsfullt er det! Dimma blir så redd at ho springer inn på rommet til Simon og gjemmer seg!! Gjerne under bordet….

Søppel er det beste Snorre vet, og Dimma er ei sladre-kjerring! Jeg kan se på Dimma når Snorre gjør noe galt! Ho kryper sammen, og lister seg stille opp trappa. Da vet jeg at Snorre har heeele hodet nede i søppelbøtta. Snorre er alltid sulten på noe godt!!

Snorre ELSKER å bli koset med. Det gjør ingenting at det er Dimma som koser med han, bare det er skjønt! Bare se her…..

I morgen skal vi på Hundetreff ute i Torsnes. Pga båndtvangen, har vi valgt å treffes der hvor det omtrent ikke er folk, og hundene kan springe løs. Vi er de med hund som jeg jobber sammen med på legevakta, og det vil si nesten halvparten. Hund er “IN” på legevakta, har jeg funnet ut. Vi er ikke hjemme med sykt barn lenger, men med syk hund…..satt litt på spissen!

Ha en fortreffelig uke, og en SUUUPER helg! (Både dere som skal treffes i Kongsberg, og dere som gjør som meg..blir hjemme for å jobbe eller gjøre andre ting!!)

Etter påska kommer hverdagen....

Påsken er vel overstått, og livet går sin vante gang igjen. Jeg starta uka med 3 netter, men har heldigvis fri til helga og har bestilt sol og pent vær!

Tirsdag var det tid for kurs på Dimma og meg. Kvelden før gikk med til å steke lever, tørke lever - ja, i det hele tatt lage noe ordentlig "snadder" til jenta mi i håp om at disse gobitene i allefall ikke blir spyttet ut på bakken under kurset! Selv om det var to uker siden sist vi var på agility-kurset, hadde jeg det ennå friskt i minnet hvor lite det fungerte for Dimma og meg den dagen.
At jeg ikke bare kjørte hjem med en gang!!

Vel, dette kurset gikk greit det. Dimma likte leverbitene "så der" i førsten.......Leka jeg hadde med, var også denne gangen en fiasko i førsten. Selv instruktøren syns at jeg burde bruke gobiter framfor leke under treninga - Dimma spyttet i allefall ikke ut leverbitene på bakken! Og det var et godt tegn....! MEN - PLUTSELIG SÅ LØSNET DET!! (Da hadde jeg tross alt holdt på i en god stund med å være verdens morsommeste, dummeste og den mest klønete hunde-eier i en mils omkrets med masse kroppsspråk og myyye LYD.... godt ikke Snorre så eller hørte meg da..hehe).

Jeg ble plutselig veldig interessant for Dimma, og vips så hadde vi god kontakt, belønningen fungerte igjen - til og med leka ble plutselig fin til å ha drakamp med! Lykkelige meg!!

Vi kom oss gjennom møne, pølse, bom, vanlig hopp, langt hopp og hjul samt første inngang til slalåmen. Jenta mi var den flinkeste og den beste (og alt for rask for meg) på hele kurset, syns nå jeg da...

Det nytter å trene hjemme, her har vi jo fått det til.... for hjemme i hagen er det vel ingen katter som lister seg forann nesa på Dimma, ingen hunder som vil bort å hilse og snuse ho i rompa, ingen ukjente folk eller ukjente lyder som er mer spennende enn meg!!

Og bare jeg holder motet oppe og får mer kondis, vet jeg at vi vil klare dette kurset, også!

Ååå, for en heeerrlig dag!!


PÅSKA 2009 - KORT FORTALT:

Ikke alltid det går som planlagt…..

Som dere sikkert har fått med dere, var det jo meningen at vi skulle reise på fjellet – i går, men det er ikke alltid det går som vi har planlagt. Vi blei sjuke både kællen og jeg, og ingen av oss orka å kjøre på fjellet med  kropper som ikke fungerer helt og vonde halser samt snufsete neser. Så vi er foreløpig hjemme og pleier oss sjøl:-) Ikke at det gjør så mye, for her hjemme har vi røde over 10 og våren er i full anmarsj!! Jeg har også funnet det første vårlige tegnet i hagen blant alle bladene jeg skulle raket bort før vinter’n…. Dessuten har jo påskekrimmen på NRK begynt, vi har fylt opp fryser’n og kjøleskapet med god mat fra Svinesund og godteskålene er fylt til randen!!

Vi har jammen en GOD PÅSKE likavel..:-)

Og det er lurt å passe på når en først er ute…..

Noen flere bilder av Snorre og Dimma ute i hagen

GOD PÅSKE!

Stol på tøffe Tøflus - snurr film...!!!!

Tirsdag = agility-kurs med Dimma

Så var det tirsdag igjen……Først skulle jeg på noe vi kaller for U-dag på jobben; det betyr undervisningsdag – og jeg haater disse dagene, for da må jeg tidlig ut av huset. Jeg som elsker å sitte med kaffekoppen i vinterhagen og våkne i mitt eget tempo. Og u-dag betyr at Snorre og Dimma må være alene hjemme. I går var faktisk første gangen dette skulle prøves ut. Ellers har jeg alltid levert Dimma til mormor eller farmor, mens flinke Snorre har fått være hjemme alene. Jeg vet jo godt at dem ikke kan være inne i stua, for Dimma har en tendens til å være ekstra blomsterpotte i vinterhagen, og det ender som regel med at stolen som hun står i er full av hundehår og potter og blomster ligger strødd utover heele gulvet….Jeg bestemte meg for at de skulle få være på kjøkkenet….Alt som tenkes kan at Dimma ville syns er morsomt å utforske, ble ryddet bort. Da jeg kom hjem, hørtes det riktig så fredelig ut og det så ut akurrat sånn som da jeg dro. Flinke Snorre og Dimma!

Senere dro vi på kurs, Dimma og jeg. I leire og vanndammer, prøvde jeg å få Dimma til å syns at dette her er morro!! Dimma var dessverre ikke enig med meg i går…..Ikke smakte det med godbitene jeg hadde med – enda jeg hadde brukt litt ekstra flid med å kjøpe inn falukorv og knakkpølse uten skinn som hun vanligvis ELSKER - leken var bare dum og jeg var i allefall IKKE interessant.

Uff….Jeg prøvde å holde motet oppe, men det er ikke lett når bikkja mi  ikke gidder å se på meg og ingenting av det jeg gjorde var motiverende..Jeg har funnet ut at Dimma innerst inne tenker at hun er en ordentlig “dame!” Den lille fise-fine frøkna mi nektet å sette rompa si på bakken, for det var såå bløtt og leirete. Uææ…

Vel, vel – jeg vet jo at Dimma kan, for hjemme går det jo så fint…så nå må jeg friste med enda bedre godbiter, og jeg må jobbe enda mer med å bruke meg sjøl….Skal prøve leverbiter, jeg…..og trene enda mer!!

Det er ikke fritt for at jeg tenkte at “nå skulle jeg hatt Snorre her!” for kurset han og jeg var på i helga satt jo fortsatt friskt i minnet; hvor uproblematisk han tok alle hinderene og tydelig viste alle hvor gøy han syns dette var! Ikke minst den gode kontakten vi hadde….sukk! Søte, flinke gutten min….

Men i  dag er det super-fint vær ute. Sola skinner, og jeg håper det tørker opp litt ute på plen. Jeg har nemlig noen agility-hinder stående som jeg gleder meg til å ta i bruk. Tror jammen at jeg skal gå ut etterpå å bygge en “liten” bane med hopp, hjul, slalåm og vippe…så får vi se, da…:-)

Ha en flott dag alle sammen!