Som dere vet, har jeg fått en meget annerledes Snorre etter at han begynte med Levaxin. Det er som natt og dag, og jeg er fortsatt litt usikker på om jeg er helt komfortabel med forandringen.
Jeg husker fra tidligere i bloggen at det er flere her som har kommentert Snorre sine øyne og hans blikk……dem uttrykka er borte vekk!! Han har ALDRI sånne blikk lenger. Når jeg ser han i øynene nå, ser jeg et våkent, interessert og utfordrende blikk!! Sjelden ser jeg det undrende, tankefulle og godmodige blikket som jeg har blitt så glad i – og som jeg savner det…sukk..
Snorre setter meg på en liten prøve hver dag. Hver dag utfordrer han meg med sin væremåte, og jeg tror at vi akkurat nå er midt opp i en liten maktkamp om hvem som bestemmer. Jeg SKAL og VIL gå seirende ut av den kampen, men jeg skjønner at det kan bli litt av en prosess. Det er akkurat som om Dimma forstår at det foregår “ noe” mellom Snorre og meg, og hun holder seg litt i bakgrunnen - så forsiktig og myk og så elskelig i måten å være på. Det er akkurat som om hun støtter meg…ja, jeg vet det høres rart ut…men det hjelper meg til å fastholde på grensene overfor Snorre.
En annen ting som har fått meg til å undre, er at Snorre har fått tilbake mange fakter som ikke er spesielt velkomne. Han er som en liten valp som ikke har lært seg hverdagslydighet – eller som har glemt – eller som overser….og han bare står der og prøver å stirre meg i senk…nesten som gutten med jernviljen. Det kunne vel vært søtt det, hvis det ikke var for at jeg vet bedre enn som så. Her gjelder det for meg å holde tunga rett i munn og stå på og ikke gi opp!!
Dimma har plutselig blitt en veldig rolig dame her hjemme. Vel, vi har vårt vi skal jobbe med i år vi, også – men det går på helt andre ting. Det første vi skal jobbe med, er selvbeherskelse. Ho må lære seg at ikke alle folk er like begeistret for hunder og godtar ellevill hilsing med ditto bjeffing. Ho må også lære seg at biler som kjører på veien, er ikke noe ho skal jage etter…eller fly i lufta, for den saks skyld..hehe. En annen ting som er unødvendig, er all den bjeffinga og skepsisen ho utviser når vi får besøk – ho gir seg liksom ikke med å vokte hjemmet sitt. Og sist er det innkallinga som skal på plass!!! Mange mål å jobbe med og mot – men ingen er uoppnåelige, heldigvis!!
Her ble det mange tanker…..
8 kommentarer:
Oysann Camilla. Snorre er visst en håndfull for tiden...Hold på å le meg skakk da jeg så bilde av han! Det trynet der oste av ramp ja!!
Vi har våre utfordringer med pelsvennene våre alle som en..Lykke til med treningen i året som kommer! Skal bli spennede å høre om hvem som vinner maktkampen!!
Hmmmm jammen har du mange mål Camilla. Men jeg tror du klarer å nå dem også jeg :-)
Det der med Snorre må jeg si er spennede å følge med på. Trist med godgutten som har blitt borte..men det er klart at hvis den gutten var basert på en feil så er det jo godt å få rettet opp i det. Og når dere har ordnet opp i hvem som er sjefen i huset så skal du se du ender opp med en livlig godgutt! :-))Hold oss oppdatert. Det blir spennende å se åssen det går på Glenne-treffet.
Ja så, Snorre har blitt dominant. Han har fått energi til å prøve seg nå. Stakkars deg, Camilla. Nå får du en jobb. Jeg hadde en skikkelig dominant hanne før og jeg viste jo heller ikke hva jeg dreiv på med.Det var min første hund. Men etter en stund så fant vi ut av det. Han var fortsatt dominant, men vi levde det etter.
Nå får du jo en god hjelp av Dimma, så dette fikser du. :o)
Som Tove skriver så håper jeg du holde oss oppdatert. Skal bli spennende å høre hvordan du løser forskjellige ting.
Lykketil med målene dine og Dimmas.
Håper at Dimma er enig med deg da...om målene;o)
Litt morsom da, at Dimma blir paff som deg av Snorres nye oppførsel. Skal nesten tro at han har satt seg i respekt hos henne???
Tenker som de andre jeg, når du er kommet over sjokket over Snorres nye jeg, så klarer du å vise ham hvem som er leder i flokken.
Lykketil Camilla!!!
Å, jeg skjønner så godt hva du mener Camilla. Husker du at jeg sa at Snorre burdet hete Sokrates (han var jo en "tenker")? Sannsynligvis ikke nå om dagen...;o)
Jeg er helt sikker på at Dimma forstår hva som foregår, og jeg skjønner godt at hun og hennes væremåte nå motiverer deg til å være streng med Snorre.
Ikke gi deg Camilla, jeg tror helt sikkert, som de andre sier, at når du har kommet deg over sjokket og har gått seirende ut av maktkampen med Snorre, ja da finner dere "tonen" og ting blir langt bedre enn de er i dag!
Hold oss oppdatert Camilla, jeg heier på deg!!!
Klem
Takk for gode oppmuntringer....Så ille er det ikke, men det er utfordrende - men det syns jeg Snorre alltid har vært. ;-)
Og trenger jeg litt råd på veien, vet jeg jo at dere er der ute og kan "guide" meg....
Ser jo forandring på Snorre sitt blikk, rampete. Kanskje han har en sen pupertet?ha,ha, da er de litt ekstra rampete, husk han har mye å ta igjen.Men så bra det har blitt liv i Snorre igjen, håper å få møte han på Glenne.
Her har vi strammet inn grenssetting og lydighet, med bra resultat. Gi aldrig opp!!
Ja, det må jammen være rart å plutselig oppdage en ny hund i den hunden du har levd med og bli vant til! Og jeg skjønner du står overfor noen utfordringer! Stå på! Du vinner! Hyppig, morsom aktivisering som DU leder, starter og avslutter kan være en nyttig ting. Sjarmerende med Dimma som ser ut til å skjønne hva som skjer. Lykke til!
Legg inn en kommentar