Stol på tøffe Tøflus - snurr film...!!!!

Tirsdag = agility-kurs med Dimma

Så var det tirsdag igjen……Først skulle jeg på noe vi kaller for U-dag på jobben; det betyr undervisningsdag – og jeg haater disse dagene, for da må jeg tidlig ut av huset. Jeg som elsker å sitte med kaffekoppen i vinterhagen og våkne i mitt eget tempo. Og u-dag betyr at Snorre og Dimma må være alene hjemme. I går var faktisk første gangen dette skulle prøves ut. Ellers har jeg alltid levert Dimma til mormor eller farmor, mens flinke Snorre har fått være hjemme alene. Jeg vet jo godt at dem ikke kan være inne i stua, for Dimma har en tendens til å være ekstra blomsterpotte i vinterhagen, og det ender som regel med at stolen som hun står i er full av hundehår og potter og blomster ligger strødd utover heele gulvet….Jeg bestemte meg for at de skulle få være på kjøkkenet….Alt som tenkes kan at Dimma ville syns er morsomt å utforske, ble ryddet bort. Da jeg kom hjem, hørtes det riktig så fredelig ut og det så ut akurrat sånn som da jeg dro. Flinke Snorre og Dimma!

Senere dro vi på kurs, Dimma og jeg. I leire og vanndammer, prøvde jeg å få Dimma til å syns at dette her er morro!! Dimma var dessverre ikke enig med meg i går…..Ikke smakte det med godbitene jeg hadde med – enda jeg hadde brukt litt ekstra flid med å kjøpe inn falukorv og knakkpølse uten skinn som hun vanligvis ELSKER - leken var bare dum og jeg var i allefall IKKE interessant.

Uff….Jeg prøvde å holde motet oppe, men det er ikke lett når bikkja mi  ikke gidder å se på meg og ingenting av det jeg gjorde var motiverende..Jeg har funnet ut at Dimma innerst inne tenker at hun er en ordentlig “dame!” Den lille fise-fine frøkna mi nektet å sette rompa si på bakken, for det var såå bløtt og leirete. Uææ…

Vel, vel – jeg vet jo at Dimma kan, for hjemme går det jo så fint…så nå må jeg friste med enda bedre godbiter, og jeg må jobbe enda mer med å bruke meg sjøl….Skal prøve leverbiter, jeg…..og trene enda mer!!

Det er ikke fritt for at jeg tenkte at “nå skulle jeg hatt Snorre her!” for kurset han og jeg var på i helga satt jo fortsatt friskt i minnet; hvor uproblematisk han tok alle hinderene og tydelig viste alle hvor gøy han syns dette var! Ikke minst den gode kontakten vi hadde….sukk! Søte, flinke gutten min….

Men i  dag er det super-fint vær ute. Sola skinner, og jeg håper det tørker opp litt ute på plen. Jeg har nemlig noen agility-hinder stående som jeg gleder meg til å ta i bruk. Tror jammen at jeg skal gå ut etterpå å bygge en “liten” bane med hopp, hjul, slalåm og vippe…så får vi se, da…:-)

Ha en flott dag alle sammen!

En liten video-snutt fra agility-kurset i dag.

Og mens lapphundene er på innkallingskurs…..

…..er Snorre og jeg på agility-kurs. Denne helga er altså “gammer’n” i fokus, og det liker ikke “lille-frøken.” Det var forferdelig mye lyd i gangen da jeg lukket døra med Snorre i bånd og gikk ut til bilen. Men det får bare være….Dimma er jo på kurs og i fokus 6 tirsdager framover.

Dette kurset vi er på nå, Snorre og jeg, går over hele helga. Så i går kveld var det et par timer med teori uten hund. Lørdag og søndag er det full pakke med innlæring av alle hinderene, tilsammen blir det 10 timers praktisk trening. Så nå har vi vært på vår første treningsøkt. 5 timer har vi holdt koken ute på banen, og jeg tror jammen at jeg er mer sliten enn Snorre. Ønsker meg mer kondis, ja!

Snorre er utrolig flink og lærer seg hinderene veldig fort, og jeg ser på hele han at han syns at dette er kjempe-moro. Men litt over halvveis i treningen, begynte Snorre å bjeffe innmari mye på alt og ingenting, så da var han veeeldig sliten. Konsentrasjonen var synkende, og det var ikke lett å føre han over hinderene. Det hjalp å ha falukorv-gobiter å tilby, så vi holdt ut. (takk for tipset Marianne- mener å ha lest at dine to liker dette). Heldigvis fikk vi ei pause på 15 min, og Snorre fikk gå i bilen for å hvile seg. Den siste økta var det ikke ett bjeff på han, og til tross for stor iver, skjønte jeg at det gikk på siste rest….Nå ligger han rett ut og sover veeldig tungt!

Siden jeg ikke hadde mulighet sjøl til å ta bilder, fikk jeg noen på kurset til å forevige noen øyeblikk for meg mens Snorre og jeg trente på de forskjellige hinderene. Litt variert kvalitet, men det gjør jo ingenting det! :-)

Snorreeee, hvor er du?

Braaa, gutten – der er du jo!!

Hjeeelp – ikke så fort, da Snorre! Mamma henger etter, skjønner du vel…

Flinke, Snorre – fin kontakt med mamma’n sin gjennom slalåmen.

Hopp-san-sa..:-)

Braaa…..!

Her er vi gjennomslitne begge to….

Typisk……

Dette synet møtte meg da jeg skulle hjem i dag tidlig etter endt nattevakt. Det var ikke helt sånn jeg hadde planlagt å gå helga i møte – jeg som var helt vår-klar!!

Og det snør fortsatt, og jeg er redd for at jeg må ut å måke når jeg står opp om ca 5 timer. Øsj-a-meg…..