I går var vi på snuse-tur i Fredrikstadmarka sammen med Nina, Kero, Anne og Bonnie. Nina og jeg hadde avtalt at nå skulle Dimma få litt miljøtrening og sosial trening – ho som bjeffer på alt og alle vi møter på vår vei!! Endelig skulle vi få hilse på Anne og Bonnie, også. Og jeg kan ikke få sagt det mange ganger nok: Hundemennesker er verdens triveligste mennesker!
Vi møttes på parkeringsplassen ved inngangen til marka, og allerede før jeg rakk å få Dimma ut av bilen, sto det to ivrige lapper på utsiden og ventet spent. Dimma ble nok litt skeptisk på Bonnie til å begynne med, men det rettet seg fort da de endelig fikk snust litt og hilst på hverandre. Tipper på at Bonnie gjorde det klart for Dimma at her er det ho som er eldst, og sånn jeg kjenner Dimma, pleier det å være helt greit! :-)
Vi fikk en ganske så lystig kommentar da vi var på vei inn i marka med tre bjeffende hunder forann oss..hehe…
Praten gikk både ivrig og i ett på oss tobeinte gjennom stiene i marka, og de firbeinte så visst ut til å gå veldig bra sammen de, også. Jeg la vel knapt merke til hverken, barn, syklister eller andre hunder – og det gjorde knapt Dimma heller!! Ho bjeffet vel på den første vi møtte med hund, men deretter ble det stilt på ho. Så imponerende, og Dimma slutter visst aldri med å overraske!! Flinke jenta mi, det. Så nå kunne jeg gå tur i marka uten at det ble draing i båndet eller bjeffing på alt og alle – og jeg bare nøt det hele i fulle drag!!
Bonnie er da så flink at ho får gå løs i marka….det fikk nok ikke de to svartpelsa, nei…
Vi gikk rundt både den ene dammen etter den andre, for i Fredrikstadmarka ligger det både badedam, fiskedam og drikkevanndam!! Røde vannliljer er å se i den ene dammen. Her ser dere noen uten blomster – gleder meg til å se dem når de blomstrer!
Her har ei lita lappejente funnet noe interessant i krattet.
Og det er kun i badedammen som hundene kunne få seg litt drikke, for ellers er det forbudt for firbeinte å ferdes i de andre dammene….Ja, sikkert ikke i fiskedammen der hvor det kan fiskes ørret, men den tror jeg ikke vi var bortom på denne turen. Så da vi endelig kom til badedammen, var det tre stykk pelsdotter som var gira på å få slukket tørsten.
Legg merke til anda som ligger og dupper i vannet like i nærheten…
Her prøver Anne iherdig å få dem til å posere fint forann fotografen (som står med sin lille, søte Ixus). Dimma ser egentlig litt sint ut, mens Bonnie slikker seg rundt munnen – ho har erfart nå at det vanker noe godt på henne etter at bildet er tatt!
Endelig et bilde der hvor alle fjesa syntes….
Til og med denne karen fikk sitte i fred for Dimma….
Hjemme igjen ble jeg møtt av en kjempe-glad og en ivrig, logrende Snorre-gutt. Det lyste over hele fjeset hans at nå var forventningen om at det skulle bli tur på han og meg, veeeldig stor! Og ikke hadde jeg hjerte til å skuffe han, enda så liten lysten jeg var på enda en tur!
Snorre og jeg ruslet opp i skauen ved oss, og han oppførte seg eksemplarisk på hele veien. Han brydde seg hverken om fly, lastebiler eller rådyra!! Og han var kun opptatt av å gjøre meg til lags ved å ta kontakt heeele tiden. Jeg benyttet sjansen til å forsterke dette med å belønne han godt, og det endte med at han faktisk kunne få gå i skauen uten bånd!! Ikke noe problem det – han gikk aldri lenger unna enn at han hadde meg i øyesyn; så her hadde vi begge full kontroll på hverandre…hehe…
Det ble en veldig fin avslutning på kvelden i går, og jeg er så innmari stolt av dem begge! Her har jeg fått oppleve to turer med ekte kvalitetestid med dem begge hver for seg. Dette gjorde godt for oss alle tre, tror jeg…
