Jeg har endelig lært meg åssen skanner’n fungerer, og da ble det jo til at jeg skannet inn noen gamle bilder jeg fant liggende i skuffen her en kveld. Her ser dere meg på 80-tallet – se på det håret da…
Skulle ikke tro dette var meg, vel???
Så fant jeg noen bilder som fikk meg til å minnes vår første – nei andre – hund, Cherry Wine. (Vi hadde først en fuglehund som hette Pelle) Ho fikk ligge i senga mi om natta, og da lå ho på rygg på armen min og kosa. Ho ble 11 år.
Vi har hatt mange puser opp igjennom. Her er noen av dem.
Pussi med den ene ungen sin. Den ble jeg så veldig glad i så jeg stor-gråt da de nye eier’ne kom for hente den.
Her er Charlie som blei til Charlin. Ho satt en dag utenfor stuevinduet vårt – liten, puslete og forkommen – og så sulten at ho hev seg over brødskiva jeg ga ho. Tydeligvis ingen som ville ha denne katten, så etter masse styr for å finne ut om noen eide ho uten hell, flytta ho inn til oss.
Dette er Ugly, og min første egne katt etter at jeg flytta for meg sjøl som 20 åring. Da leide jeg en leilighet i 2.etasje i en enbolig, og en dag datt min lille-pus ned fra balkongen. Jeg husker at den blødde fra nesa….jeg var så redd…jeg gråt og gråt, og våket over den hele kvelden og hele natta. Det gikk heldigvis bra. Katter har jo som sagt 9 liv! Den måtte jeg dessverre gi fra meg da Rune og jeg flytta sammen i en annen leilighet. Etter at vi hadde bodd der noen uker, oppdaget utleieren at jeg hadde katt – DET fikk jeg da ikke lov til!! Brukte lang tid på å finne et nytt hjem til Ugly…ho havnet på en gård hos en barnefamilie til slutt. Ugly elsket å ligge rundt halsen min samtidig som ho suttet på halskjedet mitt…sukk…
Her ser dere min søster og meg som små med en av de mange katter vi hadde. Jeg sitter i senga i posen. Moren min har fortalt at ho måtte sy den igjen hver natt slik at jeg ikke skulle gå ut av posen på egenhånd, men jeg gjorde jo selvfølgelig aldri det….Min søster var alltid så behjelpelig med å få meg ut av den posen…hehe. Denne katta her hette Mora, og var liksom min katt. Jeg husker på det meste hadde vi vel 5 katter samtidig! Min mor har alltid vært så veldig glad i katter, og den gangen da vi flytta inn i vårt nybygde hus på “fjella”, kom/var det ganske mange vill-katter der. Barndomshjemmet mitt ligger på en høyde med masse fjell…derav navnet. Jeg husker mang en gang som jeg fant moren min opptatt med å lokke inn den ene villkatta etter den andre :o)
Her sitter Sussi. Ho er dattera til Mora. Ho var en staselig og flott katt, og henner hadde vi lenge.
Sussi som kattunge….
Sussi og Nøste – begge er ungær av Mora.
Her har vi kledd oss ut med kjoler vi fant i skapet til bestemoren vår. Jeg står helt til høyre i den rosa kjolen, søstra mi står ved siden av meg igjen, ved siden av søstra mi står tremenningen våres, og foran henne igjen sitter ei nabojente som vi pleide å leke med. I midten i den hvite kjolen sitter søskenbarnet mitt med Cherry forann seg. Hver sommer pleide vi ungæne på fjellet ha oppvisning for de voksne (foreldre og besteforeldre) – derav denne påkledselen. Tror vi danset etter “popkorn-sangen?” Usikker om det er det den heter….hører den for meg inni hodet mitt :-)
Til slutt et lite bilde av meg som 1-åring :o)
Med masse krøller og alltid blid!!!
Ha en god “endelig mandag!”
6 kommentarer:
Kjeeeeempe koselige bilder Camilla!!! Ja for et HÅR, dere var sprøe dere som var ungdommer på 70 og 80 tallet!!!
Så heldig du er som har så mange fine minner fra barndommen! Det er det jeg sier, bilder kan det aldri bli for mye av!!
Jeg husker godt de frisyrene. Jeg hadde også MYE hår. Husker jeg sto med hode ned og fønet det for å få ekstra volum.
Kjempemoro å få se bilder av deg, Camilla. For en barndom med så mye dyr. Ikke rart du er blitt som du er. Å vokse opp med dyr skaper et snilt og omsorgsfullt menneske. :))))
Herlighet Camilla - så flott og moderne du var :o) Jeg var like hårfager sjøl, men jeg måtte hjemmepermanent for å få krøller... Ett under at vi overlevde!
Dukka opp minner når jeg ser dere som utkledde unger. Slik dreiv vi og nabojentene også. Jeg minnes lukta av de gamle kjolene som lå i sekker oppå låven.. Men så moro det var! Og som vi sang mens vi gikk på bygdevegen på høghæla sko ! Gjorde dere?
Jammen har du hatt mange dyr. De har satt sine spor.
Dette var ett artig innlegg, og jeg har lest de foregående også. Skikkelig kreativ har du vært :o)
Nå kommer sommervarmen, på godt og vondt... Kos deg med dine!
Jeg får forresten ikke sett videoen. Det står at den er privat og jeg er ikke invitert :/ Skamme seg ;)
Uff, min feil - hadde krysset av for privat. Nå skal det være i orden....:-)))
Moro å se...den gang...da:o)
Legg inn en kommentar